Resultatregnskapet og sammenhengen med balansen Kapittel 3 Lringsml

Resultatregnskapet og sammenhengen med balansen Kapittel 3

Læringsmål 1. Vise hvordan ulike transaksjoner påvirket bedriftens resultat 2. Forklare sammenhengen mellom resultatregnskapet og balansen 3. Forklare og gruppere hovedpostene i et resultatregnskap

Den prinsipielle oppstillingen for resultatregnskaper er: Inntekter – Kostnader = Resultat

Gruppering av resultatregnskapet Salgsinntekt + Annen driftsinntekt = Sum driftsinntekter - Beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer - Varekostnad - Lønnskostnad - Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - Annen driftskostnad = Driftsresultat +Renteinntekt +Annen finansinntekt - Rentekostnad - Annen finanskostnad = Ordinært resultat før skattekostnad - Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat +/- Ekstraordinære poster - Skattekostnad på ekstraordinære poster Årsresultat

Resultatnivåene § Driftsresultatet § Driftsoverskudd fra den ordinære driften. Viser hvor dyktig ledelsen har vært til å utnytte de ressursene bedriften har § Ordinært resultat før skattekostnad § Resultat av normal forretningsdrift etter at man har tatt hensyn til finanspostene. § Ordinært resultat § Resultatet etter at man har trukket fra skatt som skyldes ordinær virksomhet. Er ofte lik årsresultatet dersom det ikke er ekstraordinære poster.

Ekstraordinære poster • Skal fange opp de inntektene og kostnadene som ikke kan regnes som en del av bedriftens normale virksomhet • Men i prinsippet er det kun mulig å klassifisere resultatføring av prinsippendringer, som f. eks. endring av avskrivningsmetode • Korrigering av vesentlige feil i tidligere regnskap • De aller fleste virksomheter har derfor ikke ekstraordinære poster i sine regnskap

Kongruensprinsippet illustrert Resultatregnskap 0101. – 31. 12 Balanse per 31. 12. Egenkapital Anleggsmidler Opptjent EK Langsiktig gjeld Omløpsmidler UB EK Kortsiktig gjeld Kostnader Tilbakeholdt overskudd Inntekter

Sammenhengen mellom resultat og balanse IB Opptjent egenkapital + overskudd/- underskudd = UB opptjent egenkapital • Endringen i den opptjente egenkapitalen i løpet av en periode viser resultatet i den aktuelle perioden.

Inntekter - Kostnader = Resultatet, som går til endring i opptjent egenkapital • Husk at egenkapitalen står på høyresiden (kreditsiden) i balansen, derfor skal • Inntekter føres til kredit • Resultatet bedres, dvs egenkapitalen økes • Kostnader føres til debet • Resultatet forverres, dvs. egenkapitalen reduseres

Fortegnskontoer § Debetposteringer markeres med pluss (+) § Kreditposteringer markeres med minus (-)

Fortegnskontoer, eksempel Konto for bankinnskudd Debet Kredit 10 000 5 000 3 000 (saldo) 2 000 10 000 Rubrikk-konto Konto for bankinnskudd 10 000 – 5 000 – 3 000 (saldo) - 2 000 Kontrollsum 0 Fortegnskonto

Forklaring til eksempel • Hadde 10 000 i banken ved periodens begynnelse • Det er foretatt to uttak på i alt kr 8 000 • Har kr 2 000 igjen ved periodens slutt • Fordi debetsiden er kr 2 000 større enn kreditsiden, har kontoen en debetsaldo på kr 2 000.

Husk!!!! • Plusstegnet (+) betyr ”debet” og ikke ”økning” • Minustegnet (-) betyr ”kredit” og ikke ”reduksjon” • Minusmarkering på en inntektskonto betyr at kontoen krediteres og egenkapitalen øker. ”Du blir rikere” • Minusmarkering på en kostnadskonto betyr at kontoen debiteres, kostnadene blir mindre og egenkapitalen øker. ”Du blir rikere” • Plussmarkering på en eiendelsskonto betyr at kontoen debiteres og verdien på eiendelene økes

Husk mer!!! • Plussmarkering på en gjeldskonto betyr at kontoen debiteres og gjelden reduseres • Minusmarkering på en gjeldskonto betyr at kontoen krediteres og gjelden øker • Minusmarkering på en eiendelsskonto betyr at kontoen krediteres og verdien på eiendelene reduseres.