Ressursperiferier Bjrnar Sther SGO 4016 Undervurdert betydning av

Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016

Undervurdert betydning av ressursperiferier • Studier av ressursperiferier har vært nedprioritert innen øk geografi og studier av globalisering • Øk. Geo. har i stor grad studert vellykkede regioner som 3. Italia, Silicon Valley og Horten og store byer (New York, L. A, London etc. ) • Disse stedene presenteres som ”sticky places” og er de sentrale nodene i flyten av kapital og informasjon • Ressursperifieriene utdefineres allerede med språkbruken som “slippery spaces”

Hva er en ressursperiferi? • Ingen klar definisjon, men kan defineres empirisk og teoretisk. Med en empirisk definisjon er følgende indikatorer aktuelle: • Avhengig av råvareksport, liten lokal videreforedling • Ensidig næringsliv, gjerne dominert av en bransje • Næringslivet består ofte av filialer av større bedrifter med hovedkontor andre steder, og mindre lokale bedrifter

Hvorfor er ressursperiferier viktige? • Økonomisk viktige ved at noen av de største MNS bygger sin profitt på ressurser fra slike områder • Kjerneområdene er avhengige av periferien • Teoretisk interessante ved at de gir en innsikt i den globale økonomien som studier av sentrum ikke gir

Ressursperiferier definert teoretisk • Konflikter i ressursperiferier foregår langs fire dimensjoner: – Økonomisk dimensjon – Miljødimensjon – Kulturell dimensjon – Geopolitisk dimensjon – Kombinasjoner av en eller flere dimensjoner I en gitt kontekst

Økonomisk dimensjon • Industrialisering i periferien skiller seg fra sentrum ved større grad av instabilitet • Både kapital og kunder ligger utenfor regionen noe som i følge Hayter m. fl gir større ustabilitet, men er det nødvendigvis slik? • De best tilgjengelige ressursene utnyttes først, deretter de dårlige, noe som gir økte kostnader

• Investeringer i utvinning av råvarer krever store investeringer, det er en minimum udelelig kostnad (Innis) • Slike kostnader inkludere både infrastruktur som vei, jernbane og selve produksjons-anlegget • Kun store selskaper eller stater kan bære disse investeringene • Når disse investeringene er på plass får en en ”feberaktig” lokal økonomi som blir integrert i kapitalismens periferi • Før eller senere er ressursene uttømt og stedet forlates

• En råvarebasert økonomi vil i følge Innis ikke diversifisere, men vil være låst i en råvareøkonomi

Canadensisk kontinentalisme • Canadas økonomiske utvikling og avhengighet av USA benevnes kontinentalisme av Hayter og Holmes • Kontinentalisme er dermed et kontekstuelt begrep som spesifiserer Canada som en ressursperiferi • Kontinentalisme har sin motsats i internasjonalisering/globalisering

• Hayter og Holmes er meget kritiske til den avhengigheten av USA som preger Canada og som har vært fremmet av liberalistiske krefter i Canada. Den gir flere utslag: • En stor del av eksporten går til ett land – USA • Mange bedrifter i Canada er filialer kontrollert av USA • Fagforeningene er ledet fra USA • Lav Fo. U andel I bedriftene • Langvarig avhengiget av ulike råvarer fra de ulike regionene • Stadige handelskonflikter med USA

Internajonalisering som alternativ • Historisk var handelen i Canada øst-vest og med Storbritannia som en viktig kunde • Hayter/Holmes ønsker mer øst-vest handel med markeder i Asia og Europa som erstatning for ensidig nord-sør handel

Svake regioner i Norden – ressursperiferier eller lærende? • Hvilket perspektiv er fruktbare for å analysere svake regioner i Norge/Norden? – Ressursperiferi perspektivet slik det (kort) er presentert overfor? – Regioner med muligheter for endogen utvikling, læring og innovasjon?

• Læringsperspektivet får i økende grad gjennomslag i regionalpolitikken i Norge og Sverige • Hvilke muligheter har en slik politikk i en globaliserende verdensøkonomi, gitt at viktige virkemidler i en nasjonal industripolitikk er borte?

Svake regioner i Sverige • Ceccato og Persson har studert svake regioner i Sverige • Sterke regioner domineres ofte av klynger av tradisjonelle private bedrifter • Svake regioner, spesielt i Nord-Sverige har klynger der offentlig sektor skaper sysselsetting, dette gjelder også i nye næringer som IT • Desentralisering av Fo. U og høgere utdanning som statlig omfordelingsstrategi har vært viktig

• Allikevel er sysselsettingen innen IT relaterte bransjer i Nord-Sverige under halvparten av hva den er for hele landet