Relevante saker innen fagopplring Dagfinn Hertzberg Kunnskapsdepartementet stlandssamarbeidet

Relevante saker innen fagopplæring Dagfinn Hertzberg - Kunnskapsdepartementet Østlandssamarbeidet 01. 02. 2016

Disposisjon 1. 2. 3. 4. 5. Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfag Lærlingeklausul Godkjenning av utenlandsk fagutdanning Yrkesfaglærerløftet Ny samfunnskontrakt

hvor mange av de som starter blir fagarbeidere? Gjennomført og bestått videregående opplæring etter utdanningsprogram

Hva er et relevant og nytt lærefag? Drexel 1989 1. Relevante aktører enes om behovet for en ny utdanning, og får gjennomslag for dette hos besluttende myndigheter 2. Utdanningen/kategorien må sikres stabil rekruttering – må oppnå en klart definert plass i arbeidsdelingen og ha transparente, attraktive karriereveier 3. Arbeidsgivere må verdsette den nye kategorien som mer hensiktsmessig enn den eksisterende (betinger også aksept fra tilstøtende yrkesgrupper)

Oppdraget til Utdanningsdirektoratet • «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet, og bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevers og arbeidslivets ulike behov» • Etter kriteriene: Rekruttering, gjennomføring med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet • En bred gjennomgang av alle utdanningsprogram – men hovedvekt på fire utdanningsprogram: DH, SS, RM, HO • Små verneverdige fag, gjennomgang ut fra egne kriterier

Eksempler på utfordringer • Service og samferdsel: Til tross for at servicedelen retter seg mot det største ungdomsarbeidsmarkedet i Norge, utgjør lærling rekrutteringen bare promiller av sysselsettingen, og en marginal del av rekrutteringen både til salg og kontor. 20 år med forsøk på å bygge fagopplæring i disse sektorene, har gitt svak framgang • Helse- og oppvekst: Etableringen av det nye helsearbeiderfaget har ikke ført til statusheving og økt rekruttering, men er derimot årsak til en kraftig nedgang i andel med fullført yrkeskompetanse, og en tilsvarende økning i andelen som velger påbygging til studiekompetanse. • Restaurant- og matfag: Norges nest største industribransje, næringsmiddelindustrien, som har 45 000 sysselsatte, rekrutterer årlig bare 30 -40 nye lærlinger i matfagene, eller under en promille av sysselsettingen

De faglige rådenes oppdrag • Utviklingsredegjørelse Mandatet for de faglige rådene slår fast at hvert råd skal levere inn en utviklingsredegjørelse to ganger per oppnevningsperiode. Formålet med redegjørelsen er å gi Udir en samlet oversikt over endringer i bransjene som kan ha betydning for opplæringstilbudet. Del 1 (oktober 2015) – Vurdering av hvert lærefag Del 2 (april 2016)– Helhetlige vurderinger – anbefalinger til endringer i tilbudsstrukturen

Fem yrkesfaglige utvalg

De faglige rådenes oppdrag Fylkeskommunene?

Endringer i lov om off anskaffelser- forsterket lærlingklausul Forslag til lov om offentlige anskaffelser § 7 Krav om bruk av lærlinger • Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer • Skal stille krav om at leverandører er: – Tilknyttet en lærlingordning – Har en eller flere lærlinger som deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. • Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser. • Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, herunder at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet. • I den enkelte anskaffelsen må kravet stå i forhold til kontraktens art og omfang.

Endringer i lov om off anskaffelser- forsterket lærlingklausul • Plikt til bruke lærling • Når det etter leveransens art er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev ved gjennomføringen. • Plikten gjelder ikke for vareleveranser. • Særlig behov for lærlinger • Knytte behovet til et enkelt system • Utdanningsdirektoratets offentlige statistikk • Flere søkere til læreplass innenfor et utdanningsprogram enn antallet inngåtte lærekontrakter i samme program. • Leverandører som ikke har klart å rekruttere lærlinger • Dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes

Endringer i lov om off anskaffelser- forsterket lærlingklausul • Utenlandske leverandører med lærlinger fra opplæringsordning i opprinnelseslandet. • Utenlandske leverandører praksiselev fra opplæringsordning i opprinnelseslandet. • Terskelverdi • Plikten til å kreve lærling gjelder ikke for leveranser under en gitt verdi. • Egen regel for rammekontrakter

Videre prosess • Loven – Behandles i Stortinget – Trer i kraft fra sommeren • Forskriften – Høring fra tidlig februar – Frist tidlig mai – Fastsettelse og ikrafttreden før sommeren

Godkjenningsorgan for utenlandsk fagutdanning Departementets forslag • Departementet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i opplæringsloven for å etablere en ordning for godkjenning av utenlandsk fagopplæring på videregående opplærings nivå. Godkjenningen skal innebære verifisering av dokumentasjon, godkjenning av nivå og omfang og godkjenning av faglig innhold. • Forslaget innebærer at godkjenningsmyndigheten i loven legges til departementet, men at det operative ansvaret kan delegeres. Det operative ansvaret vil foreløpig bli delegert til NOKUT. "

Godkjenningsorgan for utenlandsk fagutdanning • Det foreligger et utkast til lovproposisjon, som er planlagt behandlet i Stortinget i vårsesjonen og vil kunne tre i kraft før sommeren. • Det er bevilget penger til NOKUT for oppstart i inneværende år. Bevilgningen og oppdraget ble nevnt i tildelingsbrevet til NOKUT for 2016. KD er i dialog med NOKUT om utforming av oppdragsbrev. • Dette er en helt ny oppgave på et nytt felt. Det er derfor nødvendig å bygge opp kompetanse og utvikle rutiner i NOKUT. Det er snakk om et stort mangfold av utenlandske utdanninger som ikke alltid sammenfaller med våre i underkant av 200 fagutdanninger på videregående opplærings nivå. • NOKUT planlegger derfor å starte med noen fag og to av de store innvandrerlandene, Tyskland og Polen. På grunnlag av erfaringene derfra vil de utvikle rutiner og gradvis utvide både fag og land. • En fullskala ordning som kan håndtere alle utdanninger fra alle land ligger derfor fram i tid.

Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere

Hva var problemet? • Rekruttering • Kvalifisering • Kompetanseutvikling

Mål • økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere • god kvalitet og relevans yrkesfaglærerutdanningene • gode muligheter for kompetanseutvikling

Dette er tiltakene: Tiltak • Utdanningsstipend • Rekrutteringsstipend • Flere plasser i lærerutdanningen • Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling • Gjennomføre en kartlegging av kompetanseutviklingsbehov blant yrkesfaglærere. • Gi flere yrkesfaglærere gode tilbud om kompetanseutvikling, gjennom å utvikle nye og mer relevante tilbud. • Videreføre bruken av hospiteringsordningen i fag- og yrkesopplæringen slik at flere lærere og instruktører kan delta. • Videreføre ordningen der yrkesfaglærere kan få faglig oppdatering i regi av arbeidslivet. (søkbar ordning i 2015 -budsjettet) • Vurdere å utvide kompetansehevingstiltaket Vurdering for læring ved å lage en egen modul som er skreddersydd for fagopplæringen. • Gi yrkesfaglærere mulighet til å ta videreutdanning i fellesfag ved å delta i Kompetanse for kvalitet.

Ny samfunnskontrakt • Kunnskapsministeren inviterte i november 2015 til et toppmøte med partene i arbeidslivet med mål om å få utarbeidet en ny samfunnskontrakt etter at den forrige gikk ut i 2015. • Utarbeidelsen av en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er godt i gang i samarbeid med partene i arbeidslivet, og kontrakten vil etter planen være ferdig i løpet av våren 2016. • Ønske om en kontrakt med klarere prioritering av initiativ og aktiviteter som kan bidra til flere læreplasser • En kontrakt som bidrar der bedrifter og søkere er lokalt • Hvilken rolle kan fylkespolitikere spille?