Relasjoner tilknytning og psykisk helse May Britt Drugli

Relasjoner, tilknytning og psykisk helse May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i Hedmark

Utgangspunkt (Phillips & Adams, 2000 ) Barnehagen kan fremme barns utvikling og øke deres livskvalitet eller Barnehagen kan påføre barn risiko og belastning i form av

Disposisjon �Snur om på temaene – �Begynner med psykisk helse �Tidlig utvikling og tilknytning �Relasjoner �Dette er barnehagens viktigste

Psykisk helse – psykiske vansker

Hva er psykisk helse �Å utvikle en sunn psykisk helse – en relasjonell prosess (Braarud, 2012) �Krever en positiv og gjensidig tilpasning mellom kjennetegn ved barnet (for eksempel temperament og medfødt sårbarhet) og barnets miljø over tid �Forventninger og miljø som er samstemte med barnets kapasitet, unike kjennetegn og uttrykk/atferdsstil (Flaten, 2013) �Hjemmet og barnehagen – viktigste miljøfaktorer i førskolealder

Psykisk helse små barn definisjon �Barns kapasitet til å oppleve, regulere og uttrykke følelser, utvikle nære og trygge relasjoner og utforske omgivelsene og lære (Braarud, 2012)

Psykiske vansker �Når den psykiske helsen ikke blir fremmet �Skyldes som oftest en feiljustering i transaksjonsprosessene mellom barn og miljø over tid (Smith, 2010) �Barnet som system har ikke greid å tilpasse seg risiko og belastninger �Tilførsel av beskyttelsesfaktorer og støtte – viktig �For eksempel gode relasjoner i

Psykiske vansker, forts �Psykiske vansker er lettere psykiske plager som påvirker barnets oppgaver i hverdagen negativt �Kommer til uttrykk som �Dårlig sosial fungering, vansker i lek, takler dårlig brudd på rutiner, uro, lite utforskende, klengete overfor voksne, mye trass og sinne, avflatet emosjonelt �Lek og læring hemmes for disse barna �Gjelder 15 -20 % av norske barn et al. , 2009) (Mathiesen

Vanlige psykiske vansker �Internaliserte vansker: tilbaketrekking, sjenert, engstelse, fysiske ”vondter”, gledesløshet – gjør lite ut av seg �Eksternaliserte vansker: uro, impulsivitet, hyperaktivitet, ureddhet, trass, sinne, raseri, fysisk voldsom – gjør mye ut av seg

Til ettertanke �Barnehagen avdekker for sjelden barn med internaliserte vansker (Berg. Nielsen et al. , 2012) �Det samme gjelder skolen �Dette er barn som ofte har store subjektive plager �De er ofte ikke til bry for andre

Psykiske lidelser �De psykiske vanskene kvalifiserer til en barnepsykiatrisk diagnose � 7% av norske førskolebarn (Wickstrøm et al. , 2011) �Atferdsvansker: 2, 5% �Depresjon, 2% �ADHD: 1, 9% �Angst: 1, 5% �Går utover barnets funksjonsnivå i vesentlig grad – hjemme, sammen med jevnaldrende, i barnehagen �Utvikling og livskvalitet hemmes �Mange barn har flere diagnoser = sammensatt problematikk �Bør ha konsekvenser for utredning, tiltak,

Stabilitet �For de fleste barn – psykiske vansker og lidelser går over �MEN: relativt stabile problemer for noen barn (Kim. Cohen et al. , 2003; Mathiesen et al. , 2009) �Psykiske vansker ved 18 mnd – 25% har vanskene fortsatt ved 4 år �Psykiske vansker ved 4 år – 40% har vanskene fortsatt ved 10 år �De fleste ungdommer med psykiske lidelser hatt (ofte ubehandlede) psykiske vansker i barndommen �Tidlige tiltak – kan hindre stabilitet �Barnehagen – et stort ansvar for �Å avdekke barnets vansker �Selv hjelpe og støtte barnet i hverdagen (og samarbeide med foreldrene)

Risikofaktorer- psykiske vansker hos barn (S-og Hdir, 2007) �Komplekst samspill mellom biologiske kjennetegn ved barnet (sårbarhet) og risikofaktorer i barnets miljø �Vanlige risikofaktorer i førskolealder �Medfødte sårbarheter hos barnet �Psykiske vansker hos forelder �Store vansker i parforholdet �Skilsmisse ( TT studien) �Negativt samspill �Negativ oppdragelsespraksis �Omsorgssvikt! �I barnehagen �Negative relasjoner til voksne og/eller andre barn

Beskyttelsesfaktorer �Positivt samspill med foreldre �Trygg tilknytning �Positive relasjoner til andre voksne – for eksempel personalet i barnehagen �Sosial kompetanse �Kan fremmes i barnehagen �Krever ofte systematisk arbeid

Psykiske vansker og relasjoner �Nær sammenheng mellom psykiske vansker og kvalitet på voksen-barn relasjonen (for eksempel Pianta, 2001) �Eksternaliserte vansker – konflikt i relasjonen �Internaliserte vansker (angst/tristhet) – lite nærhet i relasjonen �Bedre kvalitet på voksen-barn relasjonen – tiltak med god effekt – reduserer psykiske vansker �Nær sammenheng mellom psykiske

Døfte eller pauseprate �Hvordan kan man i barnehagen bli bedre på å avdekke internaliserte vansker hos barn?

Tilbake til starten

Det tidlige samspillet �Baggasje ved barnehagestart – hvordan er tidlige behov møtt �Medfødt interesse for sosialt samspill �Avhengighet og trygget – sentralt �Omsorgspersonen må kunne forstå og imøtekomme barnets behov �Foreldrene legger

Når det tidlige samspillet går i stå �Ulike grunner (Brazelton & Nugent, 2013) �Barnet kan ha utydelige signaler eller store reguleringsvansker �Krever mer av foreldrene �Foreldrene kan ha egne store vansker –tapper energi, tidligere negative erfaringer – hemmer deres sensitivitet �Mis-match mellom barn og foreldre �”Danser ikke i takt” �Tidlig hjelp – svært viktig – unngå negativt samspillsmønster �Nye samspillspartnere = nye muligheter = barnehagen en mulig beskyttelsesfaktor

Følelser – viktig element i tidlig samspill �Små barn – følelser en kommunikativ funksjon (Schaffer & Kipp, 2014) �Den voksne tilpasser seg til barnets uttrykk �Barnet får en gjensidig rolle – en kompetent aktør �Gråt – den voksne vil roe barnet �Smil – effektivt sosialt signal �Frykt eller tristhet – fører til nærhet og trøst

Følelser, forts �Følelser – kroppslige uttrykk for det man kjenner inni seg �Når voksne deler barnets følelser (affektinntoning) – barnet opplever seg forstått �Negative følelser dempes �Positive følelser forsterkes �Selvregulering utvikles

Følelser i barnehagen �Fokus på følelser også i barnehagen – viktig for barns emosjonelle utvikling �Legge vekt på å fremme og bekrefte positive følelser som glede og interesse �Utviklingsfremmende �Hjelpe barnet med å gjenkjenne og håndtere negative følelser som sinne, frustrasjon, redsel, fortvilelse �Ikke avlede – men identifisere og bidra til regulering

Selvregulering �Barnets evne til å regulere egne følelser – nervesystemets utvikling, samt samspillserfaringer �Nære relasjoner – best egnet for støtte til regulering �Viktig for sosial fungering og læring �Særlig viktig å kunne regulere negative følelser �Dette må barn beherske før

Tilknytning �Barnets sterke følelsesmessig bånd til omsorgsgiver �En spesielt nær relasjon � 4 -5 voksne �Sensitiv og tilpasset omsorg med utgangspunkt i barnets behov �Kilde til trøst og støtte når barnet har det vanskelig

Trygg tilknytning �Gjentatte erfaringer med positivt samspill �Barnet stoler på at den voksne forstår barnet og kan hjelpe og trøste ved behov �Balanse mellom nærhet og autonomi �Trygg base for utforskning �Trygg havn for fysisk nærhet, trøst og støtte ved behov �Barnet viser ofte negative reaksjoner ved adskillelse og glede ved gjensyn �Tilknytninghieraki �En er på toppen! Det må vi tåle

Trygghetssirkelen Fokus på barnets behov © Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du · Passer på meg Støtter min utforsking Jeg trenger at du Tar imot meg når jeg søker deg · · Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Jeg trenger at du · Fryder deg over meg · Hjelper meg når jeg trenger det · Har det gøy med meg

Utrygg tilknytning �Samspill preget av for lite sensitivitet og forutsigbarhet �Barnet stoler ikke på at noen er der for det �Utrygg unnvikende �Viser ikke at det trenger en trygg base – ber ikke om støtte eller trøst �Lært å klare seg selv – ”besnærende” selvstendige? �Kan bli oversett i barnehagen �Utrygg ambivalent �Vant til uforutsigbarhet �Den voksnes behov styrer �Enten passive eller

Trygg tilknytning i barnehagen (Broberg et al. , 2014) �Kommer til uttrykk �Barnet søker trøst hos den voksne og lar seg trøste (trygg havn) �Barnet lener seg inntil den voksne og slapper av i kroppen �Barnet vil være i nærheten av den voksne ved ulike aktiviteter (trygg base) �Barnet har den voksne i ”øyekroken” �Barnet veksler mellom nærhet og avstand – psykologisk ladestasjon i daglige situasjoner �Kommer og viser frem ting, ber om hjelp med mer

Trygg tilknytning i barnehagen (Ahnert et al. , 2006) �Under 50% av relasjonene mellom personal og barn �Mange barn er ikke trygt tilknyttet en voksen �I familiebarnehager – den voksnes sensitivitet helt sentral �I senterbarnehager – den kollektive samspillskvaliteten betyr mest �Alle i personalet bør ha god relasjonskompetanse

Voksen-barn relasjonen �Den aller viktigste faktoren for at barn skal ha det bra i barnehagen �Dokumentert i en rekke studier (for eksempel Burchinal & Cryer, 2003; Phillipsen & Lowenstein, 2011) �Personalet er barnehagens viktigste ressurs �Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt �Aller viktigst for barn med spesielle behov �Samspillet mellom personal og barn gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna

Omsorg �Barn har rett til omsorg i barnehagen (KD, 2006) �Fysisk omsorg (stell og pleie) og psykisk omsorg (gode relasjoner) �Omsorg = pedagogikk (Thollin, 2013) �Hva betyr det i praksis for den enkelte ansatte? �Bør avklares og drøftes �Etisk forpliktelse – man gir barnet omsorg – forventer ikke å få noe tilbake (Hagström, 2010) �En handling må oppfattes som omsorg fra

Gode relasjoner (bla Paro, Pianta & Hamre, 2012; Broberg et al, 2014) �Sensitivitet �Barnets signaler fanges opp og blir forstått riktig �Varme og emosjonalitet fra den voksnes side �Trøst �Barnet opplever trygghet �Rom for tilknytning viktig for små barn �Tilpassede responser �Barnets perspektiv tas på alvor �Hjelp til å regulere emosjoner og atferd �Hjelp til utforskning, mestring og læring i daglige situasjoner

Er relasjonene gode nok? �Internasjonale studier (feks Kalliala, 2011; Watamura et al. , 2010) �Samspillskvalitet varierer på individnivå i personalgruppen � 25% meget sensitive, 20% insensitive �Sensitivitet mangler oftest i rutinesituasjoner som stell, måltider, påkledning �Kan utnytte ”høypotente omsorgssituasjoner

Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012) • Eldre barn: voksne (foreldre og personal) vurderte barnets trivsel i barnehagen høyere enn barna selv gjorde • Observasjon av de yngste barna ▫ Ulik kvalitet på samspill – mye bra ▫ Men: også eks på at små barn ikke blir sett, ikke får oppmerksomhet når de ber om det, vandrer rundt alene (ute og inne), blir misforstått fordi den voksne er for travel Noen voksne hadde tydelig dårlig relasjonskompetanse

Avslutning De fleste norske barn er nå i barnehage. Gode personal –barn relasjoner med rom for tilknytning fremmmer trygghet, trivsel, lek, læring og en og god psykisk helse for barna = gode barnehager en viktig investering for samfunnet

Tusen takk for oppmerksomheten!