Regjeringens funksjoner Regjeringen tar initiativ til og forbereder

Regjeringens funksjoner • Regjeringen tar initiativ til og forbereder stortingsvedtak, blant annet statsbudsjettet og lover eller lovendringer. • Vedtakene Stortinget gjør, skal settes i verk av Regjeringen. • Regjeringen utreder, planlegger og har i det hele tatt et ansvar for å ha oversikt over viktige samfunnsforhold. • Utenrikspolitikk er i hovedsak et ansvar for regjeringen, selv om Stortinget fortsatt er med på å trekke opp hovedlinjene. • Regjeringen har hovedansvaret for statsforvaltningen med departementene osv. Statsrådene utgjør den øverste ledelsen av forvaltningen. • Regjeringen har også som oppgave å ta seg av statens eiendommer.

Departementene • Regjeringen består av 18– 19 statsråder, også kalt ministre. De fleste leder hvert sitt departement. • Statsministeren styrer over Statsministerens kontor, som samordner arbeidet i regjeringen. • Personlige rådgivere og en statssekretær er politisk ansatte i departementet. Med statsråden utgjør disse det vi kan kalle den politiske ledelsen av et departement. Statssekretæren er en slags viseminister og stiller ofte i stedet for statsråden i ulike fora, for eksempel i mediene. • Departementsråden er departementets øverste administrative leder

Regjeringens faste ukeplan • Mandager og torsdager samles statsrådene til regjeringskonferanse, der viktige saker blir gjennomgått. • Konferansen på torsdager blir gjerne kalt forberedende statsråd. Her avklarer en alle saker som skal fremmes for Kongen dagen etter. • Fredag samles hele regjeringen til statsråd på Slottet. Kongen blir her orientert om regjeringens arbeid og han godkjenner lovvedtak og embetsutnevnelser.

Årsaker til regjeringsskifte • Etter stortingsvalg. Regjeringen kan trekke seg om regjeringspartiene mister mange stortingsmandater i et stortingsvalg. Dette er den vanligste årsaken til regjeringsskifter. • Mistillitsvotum. Parlamentarismen gjør det mulig for Stortinget å fjerne en regjering som ikke lenger har flertallets tillit. • Kabinettspørsmål. Denne ordningen har også vokst fram som en følge av parlamentarismen. Her er det ikke Stortinget som vedtar mistillit, men regjeringen som «spør» om den fortsatt har de folkevalgtes tillit. • Splittelse. Koalisjonsregjeringer kan sprekke dersom samarbeidsproblemene blir for store. • Regjeringer og statsråder har også måttet gå som følge av sykdom og personlige forhold.

Regjeringsdannelse • Etter at parlamentarismen ble innført, kan vi se det slik at regjeringen «låner» makt fra Stortinget som, når det finner det for godt, kan kreve makten tilbake. • Av og til utpeker den avgående statsministeren sin etterfølger. • Andre ganger må stortingspresidenten samtale med de parlamentariske lederne og deretter foreslå en regjeringsløsning. • Formelt er det fortsatt Kongen som ber presidenten utrede mulige regjeringsalternativer. • I praksis er det sammensetningen av partier på Stortinget som avgjør.