Regionalt system for medikamentell kreftbehandling Presentasjon av prosjektet

Bakgrunn Før MKB-prosjektet er faglige kurdefinisjoner og arbeidsprosesser for medikamentell kreftbehandling håndtert lokalt ved hvert helseforetak. Behandling ved de fleste sykehus og tilvirkning på apotek skjedde hovedsakelig uten systemstøtte. Kurbibliotekene hadde et betydelig vedlikeholdsetterslep. Lokale prosedyrer og arbeidsprosesser var i varierende grad oppdaterte og komplette. Skriftlig informasjon til pasienter om hver enkelt behandling var i varierende grad etablert.

MKB-prosjektet: del av Regional klinisk løsning i Helse Sør-Øst Regional EPJ MKB er ett av mange prosjekter under RKL-programmet Regional Lab Interaktiv henvisning og rekvirering Regional kurve og medikasjon Arkitektur og design Kommunikasjon Medikamentell kreftbehandling (MKB) Regional multimedia Programledelse HF-HF kommunikasjon Programkontor Test & release Automatisk tildeling av fødselsnummer Regional ambulansejournal Digitale innbyggertjenester Legemiddelhåndtering Dialogmelding HF-legekontor

Hva vil prosjektet oppnå? • Pasientsikkerhet: Færre feil i doseberegning, tilvirkning, administrering etc. • Beslutninger: Bedre kvalifiserte valg knyttet til kjemoterapi og kvalmebehandling • Likeverdig behandling: Redusere uønsket variasjon i arbeidsprosesser og behandling • Endringer: Ensartet oppfølging av beslutninger i f. eks. beslutningsforum • Effektivitet: Automatisering av manuelle rutiner • Ledelse og rapportering: Bedre grunnlagsdata for kvalitetskontroll, økonomistyring, aktivitetsoversikt og forskning Kvalitetsforbedringer og økt pasientsikkerhet Samfunnsøkonomiske gevinster Virksomhetsøkonomiske gevinster (effektivitet)

Spesielle forhold for kreftområdet Akutt toksisitet og senskader Smalt doseringsvindu, store konsekvenser ved feil legemiddel eller dose Lange behandlingsløp, ved flere sykehus Tidligere behandling relevant for vurdering av ny behandling Behov for å monitorere forbruksmønster Tilgjengelighet, «ubegrunnet variasjon» , behandlingseffekt (kobling til Kreftregisterets data) Nasjonale behandlingsretningslinjer i stadig endring Regional fagforvaltning håndterer endringer raskt

Prosjektet har to hovedoppgaver Innføre system for medikamentell kreftbehandling (CMS) Standardisere medikamentell kreftbehandling på tvers av regionen MKB-prosjektet skal etablere et regionalt system med tilhørende regional fagforvaltning på tvers av alle helseforetak, med felles pasientdatabase og felles fagprotokoller. MKB-prosjektet skal etablere regionale arbeidsprosesser og prosedyrer for sykehus og apotek, inklusivt tilrettelegge for samarbeid mellom helsepersonell og etablering av lukket legemiddelsløyfe for medikamentell kreftbehandling

CMS ivaretar krav til informasjonssikkerhet ved etablering av regionale IT-systemer, blant annet: • Sporbarhet på apotek (GDP, god dokumentasjonspraksis, krav fra Legemiddelverket) • Sporbarhet på sykehus (innsyns- og endringslogg) • Rollebasert tilgangsstyring i CMS (implisitt tilgangsstyring) • Integrert med regionale tjenester for tilgangsstyring: • ekstern påloggingstjeneste (føderert pålogging) • regional rolle- og identitetsstyring (IDM, identity management; koblet til personalsystemet PAGA) • tjenstlig behov sikres gjennom integrasjon til DIPS (eksplisitt tilgangsstyring)

Den tekniske løsningen – skritt for skritt mot én felles regional plattform Tidligere Mars 2019 Desember 2019 SØ Si. V VV SS SI ST Ahus Ullevål Riks Radium Uten CMS SØ Si. V VV SS SI ST SA Ullevål Riks SIKT SØ Si. V VV Radium SØ Si. V VV SS SS SA Ahus OUS SI ST Ahus SA Ullevål Riks Radium OUS SI ST Ahus Ullevål Riks Felles regional plattform Lovisen- Diakonberg hjemmet Uten CMS SIKT Målbildet Lovisen- Diakonberg hjemmet SA Radium SA SA Lovisen- Diakonberg hjemmet Uten CMS Lovisen- Diakonberg hjemmet

Tidsplan for innføringen per helseforetak CMS først tatt i bruk: Videre utrulling: 2018 Q 1 Q 2 2019 Q 3 Q 4 SS SI ST Ahus * Rikshospitalet Radiumhospitalet Beslutning 23/8 -18: Forsinkes, tidligere regional plattform kan Regional plattform ikke gjenbrukes. Må bygges fra grunnen. Q 1 VV SIKT OUS Felles • Ullevål (2016) • SØ og Si. V (2017) Q 2 Q 3 Q 4 Stiplet farge viser oppstart av lokalt innføringsprosjekt. Heldekkende farge viser perioden for ibruktakelse av CMS. *Oppstart Ahus forsinket 3 måneder.

Innføring krever endringer Kontinuerlig forbedring Initiativet er fullført Optimisme/usikkerhet Velinformert optimisme Benekting Aksept Sinne Forhandlinger Håp og realisme Pessimisme Utprøving Fortvilelse/ skepsis

Hva er CMS? Lukket legemiddelsløyfe med CMS Timebok Apotek Regionalt kurbibliotek Kurbestilling Forvaltning og kontinuerlig forbedring Administrasjon av kuren

Riktig pasient Riktig administrasjon Riktig legemiddel 7 «RIGHTS» Riktig dose Riktig dokumentasjon Riktig tid Riktig beslutningsgrunnlag 12

CMS ivaretar RIKTIG PASIENTSIKKERHET • Automatisk overføring av personalia (integrasjon med DIPS) • Skanning og kontroll av id for pasient (strekkode) AVVIKENE • Feil kur gis til feil pasient. • Forbytting av etiketter/produksjoner mellom forskjellige pasienter/kurer RESURSSUTNYTTELSE • Mindre ressurser brukt på manuell dataoverføring • Mindre ressurser brukt på avvikshåndtering både i «akutt» og analysefasen 13

CMS ivaretar RIKTIG LEGEMIDDEL PASIENTSIKKERHET • Legemidler importeres fra FEST (automatisert import, manuell verifisering) • Generisk forordning • Skanning av alle artikler med strekkode, inkludert ved gjenbruk av rester Tilknytning av virkestoffer til kurdefinisjonene kvalitetssikres med dobbeltkontroll • En farmasøyt skal alltid signere endringer eller opprettelse av kurdef. Anbudslojalitet LIS-avtaler: Master legemiddeldatabase konfigurert til lokale avtaler AVVIKENE PÅ APOTEK REDUSERES • Plukkfeil, etikettfeil, forbytting av legemidler og væsker. RESURSSUTNYTTELSE • Færre avvik, høyere sikkerhet, bedre sporbarhet. 14

Eksempel på avvik i plukk (apotek uten CMS) 15

Eksempel på kur i CMS (legerekvisisjon) Lenke til støtteinformasjon for hver kur 16

Kurene legges i pdf på Internett tilgjengelig for alle og til bruk som nødrutine (uten CMS) Lenke til kurer på HSØ-admin 17

Administrasjonsprotokoll for sykepleier 18

Faglig samarbeid på tvers av alle helseforetak Hode- og halskreft: • CNS • ØNH • Perifere nerver • Hud • Thyreoidea HSØ Fagdirektørmøtet (Sunnås) SA (SP) SI Ahus AD-møtet OUS Si. V Kreftklinikken OUS Mage-tarmkreft Melanom og sarkom Faggruppe for apotek Urologisk kreft Hode- og halskreft Blodsykldommer Lungekreft Brystkreft Lymfom Utprøvende behandling Støttebehandling Medisinsk ansvar Gynekologisk kreft SØ VV RSKI * Fagnettverk MKB Faggruppe for funksjonell forvaltning Funksjonelt ansvar SS Mage-tarmkreft: • Spiserør • Magesekk ST Diakonhj. Lovisenberg • Tolvfingertarm • Lever • Tynntarm • Tykktarm • Endetarm • Nevroendokrine svulster Urologisk kreft: • Prostata * Regionalt Senter for Kliniske • Blære IKT-løsninger • Testikkel • Nyre

Modell for regional fagforvaltning – medikamentell kreftbehandling OUS Si. V SP Faggrupper VV Fagnettverk SA SØ X X eskalering VV SA VV Barn SØ Uro SA VV Lunge SØ OUS koordinere RSKI VV VV X overordnede saker SA X SØ VV X 20

Prosessen for endringer i kurer og info til sluttbrukere Saksbehandling Endring/info Uttalelse fra nøkkelpersoner i fagmiljøet/ retningslinjer Fagnettverket Sak besluttes av diagnosegruppen eller fagnettverket Behandle sak, vurdere hastegrad, prioritet, konsekvens/risiko og plan for endring Fagforvaltningen Lokalt HF 2 Beslutning Behov for ny/endret kur etter vedtak i beslutningsforum og kliniske studier Høringsinstanser 1 Nasjonale beslutninger Innmelding Melding om behov for ny eller endret kur Diskusjon i eget fagmiljø, på egen avdeling, samt vurdering av hastegrad saksunderlag Implementere endring i kurbiblioteket * * Informasjon til linjen 21 *i samarbeid med Sykehuspartner

Gevinster ved innføring av CMS Kvantitative gevinster (effektivisering) • Kommunikasjonsfeil (doble rekvisisjoner til samme pasient, avlyste kurer produsert, produksjon til feil tid) • Strekkodeidentifisering av legemiddel, og systemstøtte for riktig konsentrasjon, administrasjonsmåte og etikettering • Regionalisert fagforvaltning (kurbibliotek og arbeidsprosesser) Kvalitative gevinster (pasientsikkerhet) Utregningsfeil Overføringsfeil mellom helsepersonell Feil kurdefinisjon, legemiddel/konsentrasjon, væske/volum/administrasjonsmåte, etikettering Lik «beste praksis» (ett kurbibliotek, produksjonsbeskrivelser, støtteinfo, holdbarhetstider/stabilitet/forlikelighet, etc) • Avvik under administrering (cirka 30% av totale avvik): Betydelig nedgang i avvik foretak der CMS innføres i stedet for papir/manuell håndtering. På Ullevål der CMS erstatter annet system (Cytodose) sees (ved gjennomgang av meldte avvik) nedgang i avvik knyttet til feil rekkefølge og intervaller for cytostatika, uteglemte cytostatika, samt produksjon i feil løsningsmengde. • • 22

24