Regional planstrategi For Sogn og Fjordane Utfordringsdokumentet Samarbeid

Regional planstrategi For Sogn og Fjordane Utfordringsdokumentet

Samarbeid om regional planstrategi og kommunale planstrategiar Strategisk samhandling gjeld arbeidet med å identifisere regionale og lokal utfordringar og utvikle felles mål og strategiar for å møte utfordringane. Desse strategiane skal konkretiserast i den regionale planstrategien og i dei kommunale planstrategiane. Ingrediensar i det strategiske arbeidet: Bakgrunn: Analyse, statistikk Prosess: Mobilisering, samtale, tillit – interesseavklaring

Målet med møtet 1. Bidra til å styrke høyringsprosessen 2. Klargjere prosessen og samhandlinga med kommunane og andre aktørar 3. Bidra til ein sterkare dialog mellom aktørane på ulikt nivå 4. Bidra til å etablere ein felles plattform for drøftingar av regionale og lokale utfordringar og sterke sider, og alternative utviklingsstrategiar ”

Kva skal skje i møtet? 1. 2. 3. 4. Presentere prosessen vidare og forventningane til den Presentere hovudtrekka i analyse og utfordringsdokumentet Presentere nokre trekk/funn spesielt for Nordfjord Innspel i møtet og avklaringar omkring prosessen og aktuelle aktørar som bør trekkast inn

Samanheng RPS og KPS

Framdriftshjul RPS

Analyse og utfordringsdokument Utviklingstrekk Generell vurdering i lys av fylkesspegelen Temaområde • Fagtema (Samferdsle, Folkehelse, Helse Næring, Kultur, Klima og miljø, Utdanning, Kommuneøkonomi, , Tettstadforming, Omdøme / attraktivitet) • Målgrupper (eldre, ungdom, barnefamiliar) • Territorielle tema (bu- og arbeidsmarknad, kysten)

Felles bu –og arbeidsmarknadsområde Er etablering av spesielle funksjonar viktig for å stimulere slike regionar? Kva for regionfunksjonar er i så fall det, og korleis få eit samarbeid på tvers av kommunane for slike etableringar? Fungerer etableringane etter føremålet skal dei bidra til å styrkje både senteret for regionen og dei omliggande områda Kva for transporttiltak vil best sikre at etableringane fungerer og skapar vekst og utvikling i denne delen av fylket?

Sunnfjord – SIS 2008 - 2010

Folketalsutvikling i Nordfjord 2008 - 2011** 500 400 300 Axis Title 200 100 0 Fødselsoverskot -100 Netto innvandring Netto innanlandsk flytting -200 Folketalsvekst -300 -400 År 2008 År 2009 År 2010 42 324 -289 78 14 319 -230 101 25 361 -267 121 Tendens ut i frå første halvår. * 10 406 -88 326

Samferdsle Riksvegnettet: • Tar 55 % av trafikken • Fylket sine prioriteringar: E 16 og E 39 • Vestlandsrådet: Ferjefri Kyststamveg E 39 Fylkesvegnettet: • Store investeringsbehov på nye vegar • Stort etterslep på vedlikehald Kollektivtrafikk: • 50 % av innbyggarane har tilgang til kollektivtilbod med avgang sjeldnare enn 1 gang i timen (landet 20 %) • Ca ¼ av innbyggarane har kollektiv karakterisert som svært dårleg • Over 80 % har mindre enn 500 m til busshaldeplass • Spesielle transporttilbod: • Heim for ein 50 lapp • Ungdomskort og fleksibel skuleskyss

Samferdsle Regional luftfart: • Har fire flyplassar på kortbanenettet • Kvivsvegen vil gje auka tilgang til Ørsta/Volda • Behov for å få lengre rullebanar pga tilgang på fly Sjøtransport: • Peika på at sjøtransport er viktig • Vist til Vestlandsrådet sine vurderingar Klimautfordring og samferdsle: • Samla vurdering av transportbehov (fly, bil, båt) • Endringar i drivstoff • Kollektivsatsinga Spørsmål som er stilt: • Behovet for ein heilskapleg regional transportplan? • Er satsinga på E 39 i samsvar med lokale mål og behov for ein gjennomgåande transportkorridor i fylket? • Vil endringar på vegsida kunne påverke regional luftfart? • Er det behov for større flyplassar i fylket?

Kulturpolitikk • Ta vare på å bygge vidare på fylket som eit rikt kulturfylke • Ha fokus på kulturen si rolle i samfunnsutviklinga, identitet og sosial deltaking • Satse på verdiskaping bygd på kulturarvverdiar • Vidareutvikle dialog og samhandling kulturaktørane imellom • Dialog med staten om sentraliseringstendensen av kulturpolitikken og samhandlinga mellom stat/fylke/kommunar • Utvikling av den institusjonaliserte kulturen og dei frie aktørane • Lokal kultur gjennom kulturskule og bibliotek viktige arenaer der kommunane spelar ei hovudrolle

Kultur Utfordringar • Vidare utvikling av «kulturbygg» som kan fange opp allsidig lokal bruk • Samarbeid om vidare utbygging og utvikling av idretts- og friluftslivsanlegg • Utvikling av aktivitetsanlegg i tilknyting til skular/barnehagar • Styrke kunnskapen omkring kulturarven og verkty til å bruke den aktivt Forskingsrådet: ”Kulturarven vil bli et viktig profilerings- og utviklingselement i næringslivets og lokale og regionale myndigheters konkurranse om menneskelig kompetanse. Stader med levande og mangfaldig kultur og attraktive bo- og leveområder blir vinnarane når det gjeld å tiltrekke seg folk og aktivitetar. ”

Næring Status: • Næringsmessig prega av at vi ikkje har store bykonsentrasjonar • Naturbasserte næringar står sterkt (jord og fisk) • Metallproduksjon står sterkt • Har ein strategi om å støtte bransjar der vi har konkurransefortrinn • Fornying av næringslivet gjennom ei etablerersatsing Komparative fortrinn: • Fiskeri og havbruk • Olje / gass • Fornybar energi • Landbruksproduksjon for spesifikke produkt (døme: bringebær) Kulturnæringar: • Låg sysselsetting i høve andre fylke, men har hatt stor auke Landbruket: • Næringsaspekt, busetnad, kultur og natur

Næring Utfordringar for vidare utvikling: • • • Prioritert satsing der vi har komparative fortrinn Satsing på Fo. U Utvikling av kompetansearbeidsplassar Utviklinga innan offentlege arbeidsplassar Lokalt eigarskap for å styrke lokal utvikling Internasjonalt arbeid i politikkutvikling og rammetilhøve • Reiselivssatsinga • Auka satsing på fornybar energi

Landbruket har ei spesiell stilling i fylket fordi det i tillegg til næringsaspekta og har stor innverknad på å ivareta lokal busetnad, ta vare på kulturlandskap og sikre måla om å ta i bruk lokale ressursar. I vedlegget er det presentert til dels omfattande statistikk som omhandlar status og utvikling av landbruket i fylket.

Arealbruk/natur/miljø og ressursforvaltning Fylkesplanmeldinga: ”verdiskapinga må styrkast gjennom å ta heile fylket i bruk og nytte kultur- og naturgrunnlaget på ein aktiv og berekraftig måte. Fylkeskommunen ynskjer å vere meir tydeleg på sitt ansvar for å forvalte den storslåtte og særprega natur- og kulturarven i fylket. Fylkeskommunen vil derfor prioritere å bruke verkemiddel inn mot innovative program og prosjekt som er godt forankra i kommunane sine plan og strategiar for verdiskaping basert på natur- og kulturkvalitetane. ” Kva er kontrastane vi har i høve store byar? Utfordringa er å skape samfunn med verdiar på naturgitte premissar, som er motstykke til den store byen. Styrke desentraliseringstanken, skape mangfald og spesialiserte stadar i eit differensiert landskap. Fylket sin strategi for overleving har vore å styrke det lokale særpreget, det motsette av sentralisering.

Natur- og miljøressursar Bruk og vern - Verneområder og næringsutvikling Fornybar energi - Korleis kan fylket då forvalta desse resursane på ein god måte? - Korleis gje tilgang til naturresursane i fylket utan at det går ut over av anna lokal verdiskaping? - Korleis kan dei fornybare resursane verta ei kjelde til lokal verdiskaping, auka bulyst og investering?

Klima og energi Fylkesdelplan for klima og miljø vart vedtatt i Fylkestinget i mars 2009. Klima og klimatilpassing I Sogn og Fjordane har vi store naturgitte føresetnadar til å bidra med vasskraft og vindkraft, og store føresetnadar for å tilpasse seg klimaendringane. Utsleppsreduksjon Sogn og Fjordane er svært avhengig av transport og at transportsystema fungerer godt. Transporten er i stor grad basert på fossilt brennsel. For å kunne oppretthalda busettinga i fylket vårt, i ei verd der dyrare transport kjem i tillegg til aukande sentraliseringspress, er det naudsynt å finna/utvikla alternative og fornybare transportmetodar. Klimatilpassing Omfanget av klimatilpassinga vil vera avhengig av om ein lykkast med å redusere klimagassutsleppa. Utfordring for kommunane er å ha kapasitet og kompetanse til å møte desse. Det er i dag lite resursar til arbeidet med klima og miljø i kommunane. Korleis får kommunane tilgang på verkemiddel og verktøy som gjer dei i stand til å integrere klimatilpassing i arealplanlegginga og organisering av tenester og verksemder?

1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 1250 1200 1150 1100 1050 1000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 Elevtalsutvikling frå grunnskulen 1616 1325 772 Nordfjord Totalt 669 Sunnfjord Totalt Sogn Totalt 419 425 Fylket Totalt 327 329 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Spørsmål ved reduksjon i elevtal/reduserte økonomiske rammer for opplæringssektoren • Korleis oppretthalde kvalitet på og breidde i opplæringstilbodet? • Korleis sikre robuste fagmiljø? • Korleis vil dette påverke skulestrukturen? • Fylkesperspektiv eller regionalt perspektiv? • Kva samfunnsmessig effekt har dagens skulestruktur?

Vidare arbeid Analysa Har vi nok kunnskap til å sei at vi veit kva situasjonen i fylket er? Har vi fått fram dette i dokumentet? Kva er utfordringane? • Stort landskap – små stader – regulering av verdiar og ikkje berre objekt • Dei mange verneområda – bruk og vern – kva er utfordringane • Kompetanse lokalt • Vi har verdas beste helse – kva er utfordringane? • Kva lokal effekt kan vi ha av førebyggande arbeid? • Kva utfordringar hadde vi ved etablering av Dooria og Nor. Sun?

Prosessen vidare Kva forventar vi av høyringa? 1. Innspel på tema som manglar eller som bør konkretiserast meir 2. Merknadar til analysedokumentet og klargjere behov for meir djuptgåande analysar/vurderingar 3. Merknadar/synspunkt på korleis aktørane vil samhandle i det vidare planarbeidet?