Recovery i praksis Et eksempel fra Sandnes kommune

Recovery i praksis - Et eksempel fra Sandnes kommune Nettverkssamling for psykologer i kommunene Region Vest 22. 04. 2015 Aasa Kvia, Fagteam Rus Christel Dahl, Mestringssenteret Kristian Nyborg Johansen, Rask psykisk helsehjelp

Bakgrunn • Før 2012 Mestringsenheten organisert med to seperate avdelinger; Psykisk helse og Rus • Endringer i organisasjonsstrukturen i Sandnes kommune • Sammenslåing av psykisk helse og rus til en enhet - Mestringsenheten • Arbeidsflytprosjektet, 2012 - 2013 • Flere avdelinger • Lovverk og politiske reguleringer • Helse- & Omsorgstjenesteloven • Trådte i kraft i Januar 2012 • indikerer et fokus på livsmestring i motsetning til syk-frisk fokus – Helse- og sosialdepartementet retningslinjer – ”Sammen om mestring” 2014

Hvorfor Recovery som teoretisk fundament i Mestringsenheten? • Recovery ble foreslått og siden vedtatt som en av konklusjonene på Arbeidsflytprosjektet. • Brukerne uttaler at Recovery virker – utgangspunkt for å ha Recovery i ME • Viktig for Mestringsenheten at vi tar brukerens ord og ønsker på alvor, da det er brukeren som kan utføre sin egen recovery prosess • Recovery orientert praksis – endre fra et hjelpefokus til et støttefokus • Effektivisere tjenestene og bli mer treffsikker • Gjør du det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått • Mestringsenheten måtte ut av sin komfortsone

Recovery i Mestringsenheten • Samfunnsnivå politiske vedtak, lover og retningslinjer • Flere nivå innen organisasjonen – Ledelse og administrasjon – Beslutninger om hvilke tjenester som tilbys og hvordan de implementeres, etc. • Kartleggingssamtale • Motiverende Intervju (MI) • Individuell Plan (IP) • Ansettelse av likemenn • Grupperettet tiltak • Housing First • Forskning • Rask psykisk helsehjelp – Ansattnivå – Hvordan tiltakene blir implementert – Brukernivå – Hemmer eller fremmer Recovery prosesser?

Marcus Knutagård (2014), Forsker ved Lunds Universitet: Når det gjelder endringer (av den typen vi holder på med ang Recovery) hos ansattgrupper, har de lett for å tenke "det gjør vi jo allerede". Dette er nesten aldri tilfelle, da det er små nyanseforskjeller som kan gi store utslag. Disse nyansene mangler nesten alltid. Fra rapporten fra arbeidsflytprosjektet: • Det bør være samarbeid mellom bruker og fagperson • Endring av fokus fra diagnose til person • Viktig å reflektere over rollen som helse- og sosialarbeider • Medmenneskelighet og empati

Motiverende samtale (MI) • Klientsentrert metode • Fokus på samarbeid • Legger vekt på selvbestemmelse • MI setter fokus på nåtid og fremtid, og er løsnings- og mulighetsorientert • En dialog om forandring

Idègrunnlaget • Enkeltmennesket har selv “svarene” eller kan finne dem, men kan trenge hjelp til å aktivere dem i form av nye tenke- og handlemåter • MI-samtaler er en prosess for å frigjøre og utvikle menneskers ressurser og styrke deres selvbestemmelse og autonomi • MI er en personsentrert og guidet metode for kommunikasjon – med mål om å tydeliggjøre og forsterke personens egen motivasjon til en (positiv) forandring

MI og recovery • MI er en grunnholdning – Respekt / ta på alvor den andres perspektiv, for å skape grunnlag for vekst, utvikling, læring, endring – Enhver må eie sitt prosjekt og sin utvikling – Å være i prosesser hele tiden

Fokusområder • • ”JEG LÆRER HVA JEG TROR PÅ, NÅR JEG HØRER MEG SELV SNAKKE” • Endringssnakk – ønsker, evner, grunner, behov, forpliktelse, villighet, steg mot forandring. • Opprettholdende snakk • Utfordringer/feller for hjelpere

Gjennomføring • Alle ansatte deltar på tre-dagers kurs i MI • Månedlige veiledningsgrupper internt i de ulike avdelinger • Utviklet over tid gjennom tilfeldigheter og innfall • Kombinasjon av teoretisk presentasjon og gruppearbeid – Holdning og teknikk – Rollespill – «Standardpasient» – Brukere

Utfordringer • Bill Miller: «MI er simpelt, men ikke enkelt» • «MI passer ikke for våre brukere» – Livsstilsendringer – Alvorlig problematikk – Omfattende utfordringer • Målsetninger

Utfordring • Tenk på en viljestyrt endring du har gjennomført: – Når ble endringen gjennomført? – Når tok du beslutning om endringen? – Når begynte du å tenke alvorlig på å gjøre denne endringen? – Når ble frøet sådd?

Forskning i Mestringsenheten • Retningslinjer indikerer større fokus på praksisforskning/praksisnær forskning • Tre ansatte i hver sin 20% stilling følger tre nystartede prosjekt i Mestringsenheten • Målet er å fremme bedre sammenheng mellom praksis, teori og metode • Samarbeider med UIS for veiledning og tilgang på database

Forskning i praksis -Recovery på tre ulike nivå • Ser på tre ulike prosjekter: - Housing first - Mini institusjonen Lutsiveien - Ansatt med brukererfaring • Recovery som rød tråd og fundament i forskningsspørsmålene • Følgeforskning • Fokusgruppe intervju og observasjon/dokument analyse • Sammenfatt med slide under

Følgeforskning i Mestringsenheten • Føringer om mer praksisforskning • Følgeforskning • Tre nyoppstartede tjenester i Mestringsenheten • Bidra til større samsvar mellom praksis, teori og metode

Recovery karakteristikker Leamy med flere (2011) har identifisert en rekke karakteristikker som kjennetegner Recovery (British Journal of Psychiatry). Recovery er bl. a. § en aktiv prosess § en individuell og unik prosess § en ikke-lineær prosess § som stadier eller faser § som en flerdimensjonal prosess § som en gradvis prosess § fremmes av et støttende og styrkende miljø § kan forekomme uten profesjonell intervensjon § er en prosess med prøving og feiling

Recovery prosesser 5 hovedfaktorer Leamy med flere (2011) har identifisert følgende prosesser som ligger til grunn for Recovery (British Journal of Psychiatry): 1. Samhørighet 1. Likemannsstøtte og støttegrupper 2. Relasjoner 3. Støtte fra andre 4. Være del av fellesskapet/samfunnet 2. Håp og optimisme 1. Tro på muligheten for bedring 2. Motivasjon for endring 3. Positive relasjoner 4. Positiv tenking og verdsetting av suksess 5. Ha drømmer og aspirasjoner

3. Identitet 1. Identitetsdimensjoner 2. Gjenoppbygging eller redefinering av positiv identitetsfølelse 3. Overkomme stigmatisering 4. Mening 1. Meningen ved sykdomserfaringer 2. Spiritualitet / religion 3. Livskvalitet 4. Meningsfulle livs- og sosiale roller 5. Meningsfulle livs- og sosiale mål 6. Gjenoppbygging av livet 5. Selvstendighet 1. Personlig ansvar 2. Kontroll over livet 3. Fokus på styrker/ressurser

Funn • • Ser gode tendenser ut fra Leamy Manglende fellesforståelse for konseptet i enheten (i startfasen så dette er forståelig) Dårlig implementeringsplan (Recovery, prosjektene og forskningen) Tilpasning til slik vi allerede gjør

Kritisk blikk på Recovery - Recovery som noe målbart? • Leamy og andre hevder at Recovery kan forstås som målbare endringer • Flere andre i feltet er skeptiske til å måle disse personlige prosessene. – Brukerens mål og behov må være i fokus, ikke hjelpeapparatets. – Lasalvia (2005): selvopplevde sosiale behov er viktigere for å bedre livskvaliteten for personer med psykiske lidelser, enn å redusere symptomene. – Relater til forskningen. Klinisk vs. personlig recovery • Klinisk recovery = resultatorientering • Utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt (NAPHA)

Kritisk blikk på Recovery - Forståelse- & språkramme Det er viktig å passe på at vi ikke blir for teori- og metodefokusert § Passe på at vi ikke glir inn i en «fagfelle» , hvor vi «ødelegger» begrepet ved å sette det inn i våre teoretiske og metodiske rammer Det er lett å si at vi er recovery-fokusert, men er vi egentlig det? Har vi forstått hva det innebærer? Hva gjør vi annerledes enn før? «Glover (2002) og O’Hagan (2004), som er sentrale i internasjonal brukermiljøer • Selv om policydokumenter og språkdrakt er recovery-orientert, så opplever mange av dem som mottar tjenestene i liten grad at maktforhold, tjenestenes innhold, samarbeidsformer endres i vesentlig grad. • Fokuset og de daglige praksisformer avspeiler ikke håp og optimisme, personlig kontroll og ansvar, å bli tatt på alvor, nye roller og arbeid for tilknytning til lokalmiljøet

Organisatorisk endring - en omfattende prosess – Det tar tid å manifestere endring av teoretisk fundament i en organisasjon • Som ved andre læringsprosesser trengs det gjentatt fokus / oppmerksomhet • Før Recovery-tankegangen blir en automatisk respons, både hos oss ansatte og i den organisatoriske strukturen • Kanskje da ikke så overraskende om det ikke skulle ha rotfestet seg på nåværende tid? – Ansatte tenker kanskje at dette ikke er noe annerledes enn hva vi alltid har gjort • Kan være små nyanseforskjeller som kan gi utslag – Samtidig så merker vi at vi møter oss selv i døren ofte.