Realisme Bjrnar Sther SGO 4000 H05 Realismen i

Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05

Realismen i kontekst • Realismen ble utviklet på 1970 -tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse med aktørperspektiver • Realismen er derfor et ”innlegg i debatten” om hvordan man kombinere en forståelse av struktur og aktør • Kan sammenlignes med Giddens struktureringsteori, men er mer strukturorientert • Realismens kritiseres av marxister for å være for opptatt av ”contingencies”, og av andre for å være for strukturorientert

Utgangspunkt • Realisme er et alternativ til positivisme og idealisme • Realisme er først og fremst en vitenskapsteori/epistemologi, men bygger på en ontologi • Realismen er ikke en teori om samfunnet, men kan anvendes for å utvikle teorier • Roy Bashkar er den fremste realistiske filosofen, Andrew Sayer har bearbeidet realismen for samfunnsgeografi/samfunnsvitenskap

Ontologi • Realismen deler empirismens syn på at det eksisterer en verden forut for vår forståelse av den • Verden kan ikke reduseres til menneskers bevissthet om den • Realismen bryter med empirismen og anerkjenner andre fenomener enn de som kan observeres direkte • Som hermeneutikken anerkjenner realismen at det eksisterer fenomener som ikke kan gjøres til gjenstand for direkte observasjon

Ontologi forts. • Den realistiske ontologien er stratifisert, eller ikke -reduksjonistisk • Menneskelig intensjonalitet kan ikke reduseres til, eller forklares kausalt ved kunnskap om biologiske prosesser • Samfunnet kan ikke forstås ved å addere enkeltmenneskers handlinger (metodologisk individualisme) • Aktører handler i en verden med strukturelle muligheter og begrensinger som de ikke selv har produsert

Objekters egenskaper • Objekter har visse indre nødvendige egenskaper, is smelter ved 0 C • Disse eksisterer uavhengig av om de blir aktivert eller ikke • Objektenes egenskaper betegnes også som mekanismer som kan resultere i konkrete hendelser, avhengig av kontekst • Det er ikke et determinert forhold mellom mekanisme og hendelse, konteksten er avgjørende • Ved å studere hendelsene kan vi lære noe om de indre nødvendige egenskapene

Nødvendige – tilfeldige relasjoner • Sett av indre nødvendige relasjoner danner strukturer • En hustru er en hustru kun fordi hun har en ektefelle, en nødvendig relasjon, men det er tilfeldig hvem hun er gift med • En gårdeier er i en indre nødvendig relasjon til sine leieboere – uten disse hadde han ikke vært noen gårdeier, det er tilfeldig hvem som bor der

Tre ontologiske nivåer • Hendelser (events), f. eks et valgresultat, arbeidsledighet, fattigdom • Mekanismer aktiveres avhengig av kontekst, noe som kan forklare hendelsene • Mennesker har den egenskapen at de kan arbeide, men er avhengige av at det finnes en jobb • Mekanismer kan identifiseres ved retroduksjon • Strukturer

Konkret – abstrakt forskning • Abstrakt teori analyserer strukturelle egenskaper ved objekter (familien, velferdsstaten, den kapitalistiske produksjonsmåten m. m. ) • Konkret forskning studerer hva som skjer når de strukturelle egenskapene aktiveres gjennom mekanismer og konkrete hendelser, ”as unities of diverse determinations”

Teori • Positivismen forstår teori som ”ordering framework” som muliggjør bruk av data til å forklare og forutsi empiriske hendelser • Realismen er kritisk til en slk teoriforståelse og forstår i stedet teori som å sette på begrep (conceptualization) • Datas teoriavhengighet nødvendiggjør en nøye gjennomgang av de kategoriene forskningsdesignet hviler på

Hvordan anvende realismen? • Realismen er et utmerket vitenskapsteoretisk utgangspunkt for å gjennomføre teoretisk informerte casestudier • Forskningen handler i liten grad om å studere strukturer, men å trekke strukturene med i analyser av kontekstuelle forhold

Generaliseringer • Generaliseringer handler vanligvis om å se etter overfladiske kvantitative sammenhenger mellom fenomener • Objekter forstås som relativt enkle • Realismen er kritisk til denne type generaliseringer og framholder at målsettingen må være å søke etter mekanismer og de betingelser som utløser handling • Kvalitative, reelle sammenhenger, ikke samvariasjon er det essensielle