Reaksjonr eller progressiv Ideologisk utvikling og sosial rolle

Reaksjonær eller progressiv? Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag

Islamisme og modernisering Påstand: Islamismen er ikke en reaksjon mot modernisering, men en del av gjennombruddet for det moderne - Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv - Islamistene går i bresjen for økonomisk, administrativ, sosial og politisk modernisering

Dagens tema l Hvordan moderniserende? l Er islamistene demokrater? l Motargumenter: reaksjonære likevel? l Hvilke islamister snakker vi om? l Islamismen i krysspress

Hvordan moderniserende?

Måter å forstå islamismen på l Reaksjon på økonomiske problemer l Reaksjon mot modernistisk tenkning (fundamentalisme) l Kulturell nasjonalisme l ”Modernisering under from disiplin”

En moderniserende kraft l Organisert deltakelse nedenfra l Fokus på personlig ansvar l Horisontal solidaritet vs. klientelisme l Meritokrati vs. korrupsjon l Fokus på økonomisk utvikling l Fokus på utdanning og opplæring - tarbiyya

Mobilisering til deltakelse Islamistene trekker grupper utenfor etablerte politiske og økonomiske eliter inn i aktivt organisert arbeid for endring En del av islamistenes ”dårlige presse” springer ut av dette Historiske paralleller til Norge

Matthias Chonrad Peterson om haugianerne Throndhjemske Tidender august 1799 ”Disse på sjelen så vanføre mennesker er opplysningens farligste fiender. [. . . ] de bygger ugjennomtrengelige demninger mot enhver redelig folkelærerrs bestrebelse på å fordrive det mørke der kunnskapsløshet og fordommer holder sitt grep om den store hop. Det er derfor å håpe at disse hellige landstrykere med alvorlige midler stanses i deres fremferd og transporteres som virkelige løsgjengere til tukthuset. ”

Måltrollene inntar Christiania (Olaf Gulbransson, Tyrihans 1899)

Reformvekkelser i Norge og Egypt Hans Nielsen Hauge 1771 -1824 Lars Oftedal 1838 -1900 Hasan al-Banna 1906 -1949

Fokus på personlig ansvar Den gode muslim kan ikke lenger legge troens sak i hendene på ulama og overlate politikken til herskerne: skal vie sitt liv til kampen for islams sak på alle nivåer

Fra hellig skrift til forståelse og handling Sunni Koran/Sunna Ulama Fiqh-tradisjonen (4 lovskoler) muslim Shi’a Koran/Sunna Moderne konvergens? Levende mujtahid Koran/Sunna muslim

Horisontal solidaritet vs. klientelisme Problemer løses ikke ved å utnytte kontakter til mektige personer, men ved kollektiv handling for endring

Meritokrati vs. korrupsjon Ahl al-kafa’a vs. ahl al-thiqa: kompetanse vs. lojalitet

Fokus på økonomisk utvikling For rask teknologisk og økonomisk utvikling Den gode muslim skal utnytte tida fullt ut: arbeid som gudstilbedelse (jfr. Weber om protestantismens etikk) Islamistene som økonomiske entreprenører

Fokus på utdanning og opplæring - tarbiyya l Den gode muslim søker kunnskap ”om så i Kina” l Intens opplæringsvirksomhet i de islamistiske organisasjonen l Sterkt fokus på styrket utdanning i politiske reformprogram

Er islamistene demokrater?

For demokrati i Midtøsten? Bedrer vilkårene for demokratisk utvikling l l l Mobilisering til deltakelse Utdanning og opplæring Individuelt samfunnsansvar Meritokrati og bekjempelse av korrupsjon Kollektiv handling vs. klientelisme

For demokrati i Midtøsten? Kjemper for demokratiske reformer l l Krav om frie valg Krav om fritt flerpartisystem Krav om maktrotasjon ut fra valg: reell makt til folevalgte organer Krav om større (politisk) ytringsfrihet

Likevel ikke? Hvor dypt stikker pluralismen? Ren taktikk: “én mann én stemme én gang”? Hvem får stille til valg i en islamsk stat? Voldsbruk vs. valgurner Ingen frihet til å så tvil om religionen?

Likevel ikke? Sharia og demokratiet “Demokrati er blasfemi” vs. shura som parlamentarisk demokrati Begrenser Sharia de folkevalgtes makt? I så fall i hvilken forstand og regulert ved hvilke mekanismer? Ikke fulle rettigheter for kvinner og ikke-muslimer?

Motargumenter: reaksjonære likevel?

Kvinnesyn og tradisjonens makt l Kvinners retter begrenset av Sharia og av mannens makt i familien l Åpner kravet om islamisering og om autentisitet døra på vidt gap for mer tradisjonelle fortolkninger av islam?

Hvilke islamister snakker vi om?

Reformgenerasjonen Erian Abu al-Futuh Erdogan Gül Hajjarian Aghajari Studentene fra 70 -tallet: • Tilslutning til demokrati og pluralisme • Tendens mot mer liberale fortolkninger • Orientering mot praktisk politikk

”De eldre” Muhammad Mahdi Akif Yusuf al-Qaradawi Necmettin Erbakan Også reformvennlige, men sterkere knyttet til tradisjonell fiqh

Jihadiene Zawahiri bin Ladin l Sterkt konservative i Sharia-tolkning l Ingen politiske retter for ikke-muslimer l ”Demokrati er blasfemi”: Generelt lite utviklede ideer om styreform

Islamismen i krysspress

Islamismen som sosialt og politisk fenomen l Kulturell nasjonalisme l Kamp om kulturelt hegemoni innad: den sosiale dimensjonen l Moral for et samfunn i endring l Legitimerende samfunnslim

Islamismen som sosialt og politisk fenomen l Et uttrykk for sosial og økonomisk modernisering l Bryter med tradisjonelle mønstre på viktige felt l Mer demokratiske enn dagens regimer l Konservative ifht. kjønnsrelasjoner

Kryssende krefter l Ønske om framskritt og modernisering l Kravet til ”autentisitet” l Patriarkalske l Presses holdninger (og interesser) og påvirkes fra to hold: - sekulære krefter i vesten og hjemme - konservative ulama og konservative velgere