Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR

Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, Forholdt seg til det ene eller det andre Ulike fagfelt, uten samarbeid Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet utviklingshemmede tilstrekkelig til gode I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har psykiske lidelse (dual diagnosis) Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre 2 Psykisk helse

Forekomst Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko Størst risiko ved størst utviklingshemming Noen hevder omvendt Ser ut til at dette er avhengig av type psykisk problem 3 Psykisk helse

Diagnostiske utfordringer Diagnosesystemene DSM V og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming Jo større utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser 4 Psykisk helse

Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming Flere diagnoser forutsetter selvrapportering t Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker, vrangforestillinger osv Viktig å diagnostisere: Setter oss på sporet av spesifikke behandlingsstrategier Endrer vår måte å forholde oss til personen på Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for avvisning, aksept i stedet for irritasjon 5 Psykisk helse

”Atferd eller psykiatri? ” Noen har prøvd å skille mellom mentale lidelser og atferdsforstyrrelser t Ofte (men ikke alltid) forskjellige ord på samme 6 fenomen t Mentale lidelser hos mange utviklingshemmede kan vise seg som alvorlige atferdsforstyrrelser; = atferdsvanskene uttrykk for mental lidelse t Andre ganger kan for eksempel utagerende atferd være utrykk for helt andre ting, som for eksempel fysiske smerter, opposisjon mot makt og kontroll, frustrasjon og usikkerhet t Ikke mulig med et absolutt klart skille Psykisk helse t Viktig å ha fokus på hva som kan ligge bak en gitt

Underdiagnostisering I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse t Manglende konsentrasjon: utviklingshemming 7 eller ADHD? t Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom? t Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming t Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen Psykiskthelse Diagnostisk overskygging

Psykoser 5, 5 – 37, 3 % i undersøkte populasjoner Meget vanskelig diagnostisering hos de med alvorlig og dyp utviklingshemming Schizofreni og lignende: 1 -3 % ? Spesifikke-gjenomgående realitetsbrist Snakke med seg selv / fantasifigurer ikke nødvendigvis realitetsbrist t Adekvat ift utviklingsnivå, mental alder og liten tilgang på kommunikasjon med andre med samme interesser 8 Psykisk helse

Depresjoner, tvangssyndrom og angstilidelser Meget utbredt, men lite faglig fokus 9 Psykisk helse

Årsaker og sammenhenger Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko for å utvikle schizofreni og depresjoner Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer, selvskading, affektive svingninger Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger 10 Psykisk helse

Årsaker og sammenhenger Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer – innholdet viktigere enn organiseringen- 11 Psykisk helse

Behandlingsmuligheter Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter 12 Psykisk helse

Medikamentell behandling 30 - 70 % pu i institusjoner bruker psykofarmaka 14 -45 % pu i egne hjem bruker psykofarmaka Som oftest skrevet ut uten tilstrekkelig diagnostisering Står på medikamentet i årevis, uten evaluering Noen bør slutte eller skifte, andre bør begynne Fornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og oppfølging 13 Psykisk helse

Psykoterapi Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå metaforer gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv” bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil gruppeterapi 14 Psykisk helse

Tverrfaglig samarbeid Tilrettelegge for samarbeid med folk som tenker tilstrekkelig, men ikke alt for annerledes Blande oss litt, men ikke for mye i andres fagområder Flerfaglighet nest best, tverrfaglighet aller best. 15 Psykisk helse