Professor dr juris Johan Boucht Innfring i alminnelig
Professor dr. juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett
Strafferett/2015/Johan Boucht 3. Kausalitet (A 1) • Ved skade- og faredelikt oppstår krav på kausalitet, eller årsakssammenheng mellom handling og følge – Handlingen må anses ha årsaket den strafferettslig relevante følgen • X Y 1
Strafferett/2015/Johan Boucht • Forskjellige typer kausalitet – Fysisk (f. eks. drap i strl. § 275) – Psykisk (f. eks. bedrageri i strl. § 371) – Rettslig (f. eks. strl. § 407) 2
Strafferett/2015/Johan Boucht • Utgangspunktet i norsk rett er betingelseslæren: conditio sine qua non – “enhver nødvendig betingelse er å betrakte som årsak» – Kontrafaktisk problemstilling: forskjellsberegning • Har f. eks. gjerningsmannens pistolskudd årsaket døden? 3
Strafferett/2015/Johan Boucht • Andenæs 2004 (s. 128) gjør en kvalifisering av mulige årsaker slik at bare ”enhver vesentlig endring med hensyn til tid, sted, eller måte regnes for tilstrekkelig for å statuere årsaksforhold” – At personen ville ha dødt likevel ved en annen tidspunkt kan ikke være relevant – Hva om GM skyter samtidig som offeret får en hjerteattakk? » Andenæs: forsøk; Husabø: fullbyrdet 4
Strafferett/2015/Johan Boucht • Vurderingsproblem • 1) Flere skadevoldere – A, B og C opptreder ”i felleskap” for å knivstikke livet av X • 2) Intervenerende kausalitet – A kjører på B som blir skadet, men på vei til sykehuset blir ambulansen påkjørt av en promillekjører og B avgår ved døden 5
Strafferett/2015/Johan Boucht – Conditio sine qua non kan strekke kausaliteten langt – Normative begrensinger søkes ofte med kravet på adekvat kausalitet • 1) Gjerningen må medføre en viss risiko for skade – ha en generell farevoldende evne og må ha vært en begunstigende omstendighet for den måte på hvilken skade inntrådte • 2) Risikoen må ha blitt realisert på en noenlunde normal måte ® Gjerningens relevans for det farlige i situasjonen 6
Strafferett/2015/Johan Boucht 4. Straffbare unnlatelser (A 1) • En aktiv handling er utgangspunktet ved strafferettslig ansvar – Stikker med kniv, promillekjører, stjeler eiendom etc. • Mange straffebud også rettete mot unnlatelser – Oppstiller handlingsplikter for borgerne – Dog ingen generell plikt å forhindre brott 7
Strafferett/2015/Johan Boucht • To typer unnlatelser • 1) Ekte straffbar unnlatelse – Plikten å handle er direkte utpekt i loven • F. eks. strl. § 270: ”unnlater å oppgi foretaksnavn” • § 287: forsømmelse av hjelpeplikten • 2) Uekte straffbar unnlatelse • Kan straffebud som primært er rettet mot handlinger også omfatte unnlatelse? – Strl. § 273: «skader annens kropp» ; strl. § 275: «dreper en annen» ® Beror på tolking 8
Strafferett/2015/Johan Boucht • Straffansvar for unnlatelser krever at tre villkår blir oppfylt – 1) Lovhjemmel • Ekte unnlatelser • Uekte unnlatelser: tolkning – Ordlyden må vara tilstrekkelig vid for å omfatta unnlatelser og unnlatelsen må være tilnærmet like straffverdig som den aktive handling som straffebudet tar sikte på 9
Strafferett/2015/Johan Boucht – 2) Tilknytningskrav • Særlige omstendigheter som etablerer en tilstrekkelig tilknytning mellom den handlingspliktige og den interessekrenkelse som straffebudet retter seg mot. 10
Strafferett/2015/Johan Boucht – 5 sentrale tilknytningssituasjoner: • I) Farevoldende handling (Rt. 1978 s. 147; se også Rt. 2002 s. 1717 Orderud) • II) Tilsynsplikter – i) for farlig eiendom (Rt. 1989 s. 505) – ii) innehaveren av bedrift for at ansatte ikke begår brott • III) Omsorgsplikt mot foreldre, barn, ektefelle • IV) Kontrakt (f. eks. fjellguider, barnehage osv. ) • V) Offentlig tjenestestilling i noen situasjon (f. eks. politimann) 11
Strafferett/2015/Johan Boucht • 3) Kausalitet ved unnlatelser – Kausalitetsstrukturen er forskjellig sammenlignet med vid aktive handlinger – Det må finnes et hindringssammenheng mellom den handling som er forventet og interessekrenkelsen – Hva som helst kan ikke forventes: «det som rimelig står i vedkommendes makt» – Den påbudte handlingen må ha minket faren for at den straffbare handlingen blir foretatt • HR-2019 -561 -A (diss. ) • Se og: HR- 2019 -22095 -A, HR-2020 -694 -A, og HR-2020 -1343 -A 12
Strafferett/2015/Johan Boucht 5. Fare (A 1) – Fare kan være en strafferettslig relevant følge – Skade har ennå ikke oppstått, men det handlingen medfører en viss grad av sannsynlighet før at det kan skje 13
Strafferett/2015/Johan Boucht – To forskjellige typer fare: Konkret og abstrakt • Konkret – F. eks. § 287: ”åpenbar fare for å miste livet”, § 371: ”fare for tap for noen”; § 356 uaktsomt fremkallende av fare – Rt. 2009 s. 368: ”nærliggende mulighet for skade” » Ikke sannsynlighetsovervekt • Abstrakt fare – Vtrl. § 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare – Det generelle farepotensialet vid bestemte handlingstyper » ”typefare” 14
- Slides: 15