Prof emer Erling Eide Orientering om rettskonomi 4

  • Slides: 12
Download presentation
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 12. 01. 2016 Denne PPP

Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 12. 01. 2016 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS 4121 Ytterligere opplysninger: http: //folk. uio. no/erlinge/studenter. html

Rettsøkonomiens hovedemner (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler (av endringer i rettigheter

Rettsøkonomiens hovedemner (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler (av endringer i rettigheter og plikter) (c) Ønskelige rettsregler

Forklaring av rettsregler • Andre fag: RS, RH, statsvitenskap, historie, … • Rettsøkonomisk teori:

Forklaring av rettsregler • Andre fag: RS, RH, statsvitenskap, historie, … • Rettsøkonomisk teori: – Effektivitetshypotesen – Interessegruppehypotesen, • «Public Choice Theory» Tilraningshypotesen • Staten er ikke en upartisk og velmenende aktør som tilgodeser alle likt • Eksempler(? ) – «det militær-industrielle kompleks» – «jordbrukslobbyen» – Transaksjonskostnader (TK) • Rettsregler som resultat av borgernes streben etter å redusere TK – Privatrett. Eks. : Opplysningsplikt – Offentlig rett. Eks. : bevillinger

Virkninger av rettsregler • Spørsmål: – Hvordan tilpasser aktørene seg? • Personer, selskaper, kommuner…?

Virkninger av rettsregler • Spørsmål: – Hvordan tilpasser aktørene seg? • Personer, selskaper, kommuner…? – Hva blir resultatene? – Blir de slik lovgiver har ønsket eller håpet? • • Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører søker å tilfredsstille egne preferanser med rettsreglene som incentiver) Kritikk: Daniel Kahneman: «Tenke fort og langsomt» (ii) Markedsteori (iii) Spillteori (iv) TK (Ronald Coase)

Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Kriterier for «ikke-sløsing» : Pareto-effektivitet Kaldor-Hicks-effektivitet (nytte-kostnads-analyse) Fordeling (rettferdighet) Hvilke

Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Kriterier for «ikke-sløsing» : Pareto-effektivitet Kaldor-Hicks-effektivitet (nytte-kostnads-analyse) Fordeling (rettferdighet) Hvilke rettsregler bidrar til - «ikke-sløsing» - ønsket fordeling (slik det er politisk bestemt)? - reduksjon av TK

Erststatningsrett • Virkninger: – Virkninger av objektivt ansvar og skyldansvar på skadekostnader i vid

Erststatningsrett • Virkninger: – Virkninger av objektivt ansvar og skyldansvar på skadekostnader i vid forstand • Antar rasjonelle aktører, her aktører som tilstreber minimalisering av egne kostnader (forebyggelse og erstatning) • Ønskelige virkninger og regler: – Hvilke ansvarsregler fører til minimalisering av summen av aktsomhetskostnader og skadekostnader? • Både objektivt ansvar og skyldansvar (under visse forutsetninger)

Kontraktsrett • Forbrukerrett – Virkninger? • Hvordan virker ny rett om at hovedregelen ved

Kontraktsrett • Forbrukerrett – Virkninger? • Hvordan virker ny rett om at hovedregelen ved mangel er omlevering (og ikke retting)? • Virkning av strengere plikt og forsterket rettighet: – høyere kostnader og høyere betalingsvillighet – høyere pris, og enten høyere eller lavere omsetning – Ønskelige virkninger og regler? • Eks: Støvletthældommen • Er omlevering generelt forbrukervennlig? – Ingen vet! Analyser ikke gjennomført • . • Bare to mulige virkninger: – Omlevering er en fordel for både kjøpere og selgere – Omlevering er en ulempe for både kjøpere og selgere

Kontraktsrett (forts. ) • Norm: avtaler skal holdes – Parter har egeninteresse av at

Kontraktsrett (forts. ) • Norm: avtaler skal holdes – Parter har egeninteresse av at avtaler brytes (når det er effektivt) – Erstatning etter den perfekte positive kontraktsinteresse gir effektiv ressursbruk • Rasjonelle kontraktshull (rasjonell apati) – Pga høye transaksjonskostnader – Generell eller konkret utfylling?

Kriminaløkonomi • Gjelder ikke spesielt økonomisk kriminalitet • Virkninger: – Hvordan virker straffetrusselen på

Kriminaløkonomi • Gjelder ikke spesielt økonomisk kriminalitet • Virkninger: – Hvordan virker straffetrusselen på potensielle lovbrytere? – Antagelse: For potensielle lovbrytere er straffetrusselen en ulempe som ønskes unngått. – Straffetrusselen (risiko og strenghet) er et incentiv ( «kostnad» ) – Jo strengere straffetrussel, desto færre lovbrudd (almenprevensjon) – Underbygges av empiriske studier. • Ønskelige virkninger: – Minimalisere forebyggelseskostnader og skadekostnader

Miljørett • Virkninger: – Mange virkemidler: • Private løsninger • Privatrettslige løsninger: Naborett •

Miljørett • Virkninger: – Mange virkemidler: • Private løsninger • Privatrettslige løsninger: Naborett • Offentligrettslige virkemidler: – – Kvoter Dispensasjoner fra forbud Avgifter «Cap-and-trade» : utslippstak med omsettelige kvoter • Ønskelige virkninger: – Minimalisering av summen av forurensningskostnader og forebyggelseskostnader (og TK)

 «Den bedrøvelige vitenskap» • Vi lever ikke i slaraffenland: Alt koster. • Avveining

«Den bedrøvelige vitenskap» • Vi lever ikke i slaraffenland: Alt koster. • Avveining mellom gode formål • Minimalisering av kostnader (ressursbruk i kroner) – I erstatningsretten: optimal mengde skader – I strafferetten: optimal mengde lovbrudd – I prosessretten: optimal mengde justismord – I miljøretten: optimal mengde forurensninger • Bedrøvelig for sektorentusiaster • Lærdom: Vaksinering mot ønsketenkning

Viktig for jurister? • Rettsdogmatikk – Reelle hensyn – Ved visse avgjørelser skal, evt.

Viktig for jurister? • Rettsdogmatikk – Reelle hensyn – Ved visse avgjørelser skal, evt. kan, dommere legge vekt på reelle hensyn. – Det samme gjelder forvaltningen. – Reelle hensyn er et ullent begrep, men det dreier seg bl. a. om virkninger av avgjørelser, -- som rettsøkonomien bidrar til å avklare. • Rettspolitikk – Drøfting av ønskelige virkninger av retten og valg av rettsregler for å oppnå disse – Retten som et omfattende insentivsystem