Produktivitet grunnlag for vekst og velferd NTL Presentasjon

Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd NTL Presentasjon 12. mars 2015 Produktivitetskommisjonen

Produktivitetskommisjonens sammensetning 2 • Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim • Direktør Marianne Andreassen, Oslo • Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo • Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen, Bærum • Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø • Virksomhetsleder Anne May Mauritzen, Stavern • Konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer, Bergen • Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen • Direktør Simen Vier Simensen, Oslo • Professor Peter Birch Sørensen, Danmark Produktivitetskommisjonen

Rapporten 1. Sammendrag og kommisjonens forslag 2. Mandat og arbeidet i kommisjonen 3. Utfordringer for norsk økonomi og framtidig produktivitetsvekst 4. Produktivitetsutviklingen i Norge 5. Hva kan Norge lære av andre land? 6. Hva driver produktivitetsveksten? 7. Urbanisering og produktivitet 8. Omstilling og vekst i norsk næringsliv 11. Regulering av byggenæringen 12. Arbeidstidsreguleringer 13. Offentlige støtteordninger 14. Offentlig eierskap 15. Effektivisering av offentlig sektor 16. Kommunesektoren 17. Utdanningssektoren 18. Samferdselssektoren 19. Gjennomføring av reformer 9. Innovasjon og entreprenørskap 10. Konkurranse og regulering 3 Produktivitetskommisjonen

Det store bildet 4 • Produktivitetsveksten var på topp internasjonalt 1960 -70, lavere etter det, uenighet om framtidig vekst • Norsk produktivitetsvekst lavere etter 2005, ikke særnorsk problem, utvikling som andre sammenlignbare land • Særnorsk utfordring: oljenæringen vil ikke lenger være motor for vekst, nye næringer må overta • Stor offentlig sektor og velferd skal finansieres med eldre befolkning Produktivitetskommisjonen

Svakere produktivitetsvekst ute Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet. 1891 -2012 i prosent 8 8 Japan 7 6 5 7 USA 6 Storbritannia 5 EU 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0 -1 1890 -1 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014) Produktivitetskommisjonen

Svakere produktivitetsvekst etter 2005 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 5 5 4 4 Snitt: 3 pst. 3 3 2 2 Snitt: 0, 8 pst. 1 1 0 0 -1 -1 -2 -2 -3 -3 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå 6 Produktivitetskommisjonen

Utviklingen deles med andre land Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land. BNP per timeverk. Indekser. 1995=100 150 Danmark Tyskland Sverige USA Fastlands-Norge 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Kilde: OECD og Finansdepartementet 7 Produktivitetskommisjonen

Har hatt sterke impulser fra olje og offentlige budsjetter Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge 16 16 10 10 14 14 8 8 12 12 6 6 10 10 4 4 8 8 2 2 0 0 -2 -2 6 6 4 4 2 2 0 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 -4 -4 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Kilde: NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. 8 Produktivitetskommisjonen

Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende • Høyt velstandsnivå, oljefond på bok • Partssamarbeid i arbeidslivet • Stor omstillingsevne i næringslivet • Høyt kunnskapsnivå • Gode institusjoner • Gode statsfinanser Produktivitetskommisjonen

0 Finland Sverige Danmark Malta Estland Norge Storbritannia Kypros Korea Irland Nederland Latvia Tsjekkia Frankrike Gjennomsnitt Luxembourg Slovakia Østerrike Kroatia Tyskland Belgia Litauen Portugal Slovenia Romania Ungarn Montenegro Hellas Spania Italia Bulgaria Albania Makedonia Tyrkia Polen Norske arbeidstagere er vant til omstilling Andel av arbeidstakere som har rapportert substansiell restrukturering eller omorganisering de tre siste årene (2011). Prosent 60 50 40 30 20 10 Kilde: OECD. Produktivitetskommisjonen

Kommisjonens hovedpunkter • Nye vekstmotorer etter oljeutbyggingen • Må bygge på kompetanse og teknologi • Næringspolitikk må fremme omstilling • Bedre kunnskapsproduksjon og bedre utnyttelse av kunnskap • Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor i forhold til beste praksis • Offentlige investeringer med høyere produktivitet og bedre kostnadskontroll • Politiske beslutningsprosesser for langsiktige resultater Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Næringsliv I • Norge plasserer seg middels i OECD (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning), ikke godt nok for topp inntektsnivå over tid • Liten kompleksitet, lite bedriftsspesifikk (immateriell) kunnskapital, lite privat eierskap • Investering i digital infrastruktur og teknologisk læring fra utlandet • Bedre kvalitet og kobling høyere utdanning – forskning – næringsliv Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Næringsliv II • Stor variasjon i produktivitetsutviklingen i privat tjenesteyting • Høy produktivitetsvekst i varehandel, IKT og bank/finans • Øvrig tjenesteyting har stått stille i 10 år • Vurdere reguleringer opp mot produktivitet og åpnere konkurranse • Må over på høyere kompetanse Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Næringspolitikk 14 • Effektiviseringspotensial i landbruk og matindustri, reguleringer hemmer fiskeri • Kostnadsdrivende reguleringer, mange klageinstanser, mange pålegg, eks bygg • Bedre bruk av arbeidskraften og arbeidstidsordninger, særlig i helse, politi, skole og oljesektor • Klimapolitikk gjennomføres med effektivitet, lik kostnad for reduksjon av utslipp mellom næringer Produktivitetskommisjonen

Hellas Norge (2005) Italia Polen (2005) Slovakia (2006) Spania Estland (2005) Portugal Australia (2006) Irland 8 Luxembourg 10 Østerrike Tjekkia Tyskland 12 Ungarn (2005) Slovenia Frankrike Finland Nederland Danmark Belgia Sverige Storbritannia Canada (2005) Japan (2005) USA Lave investeringer i immateriell kapital Prosent av BNP 12 Kolonne 2 Organisatorisk kapital mv. 10 Programvare, kodebiblioteker mv. 8 6 6 4 4 2 2 0 0 Kilde: OECD. Produktivitetskommisjonen

Er norsk økonomi kompleks nok? Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University. 16 Produktivitetskommisjonen

Mesteparten av produktivitetsveksten skjer gjennom teknologisk adopsjon Potensial for årlig produktivitetsvekst. Prosent Teknologisk adopsjon G 19 Høyt utviklede økonomier Framvoksende økonomier 75% 55% 45% Innovasjon 25% 4 2 82% 18% 6 Kilde: Mc. Kinsey. Produktivitetskommisjonen

Høyere bidrag til produktivitetsvekst i foretak med høy eksport Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene 5 5 Vekst per år Høy eksport 4 4 Lav eksport 3 3 2 2 1 1 0 0 Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå. Produktivitetskommisjonen

Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100 160 Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring 150 Konkurranseutsatte fastlandsnæringer 140 130 120 110 100 90 80 1995 90 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 80 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå Produktivitetskommisjonen

Svak konkurranse i mange næringer Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse i ulike markeder (2008) Tele Forskning Bank Media Dagligvarer Luftfart Merkedet for elektris. . . Bokbransjen Fergetrafikk Helse Landbruk 0 20 40 60 80 100 Kilde: Konkurransetilsynet. Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Kunnskap 21 • Svake resultater i grunnskolen, stort frafall i videregående og høyere utdanning • Vi må løfte kunnskapsutviklingen for de store gruppene i utdanningssystemet, økte ferdigheter, læreplasser i yrkesfagene • Sterkere organisering og ledelse av skolen, åpnere arbeidsmarked for lærere • Begrense insentiver til kvantitet, bedre sikring av kvalitet, større institusjonsansvar og større institusjoner i høyere utdanning • Mer åpen konkurranse om forskningsmidler og mindre politisk overstyring Produktivitetskommisjonen

Svake resultater til tross for høy ressursbruk Kilde: OECD. Produktivitetskommisjonen

or e Ja a pa Irla n Sl nd ov ak i Isr a ae He l lla s US Un A g Es arn tla n Po d Ca len n Sl ada ov e Sv nia er ig Ty e rk OE ia Be lgi Øs CD a ( ter Fla rik nd e e Ne Fin rn) w la St Zea nd or br land ita nn ia Ita lia Ch M ile Ne exic de o Da rland nm a Sp rk Fr ani an a kri k No e rg Lu Is e xe lan mb d ou rg r-K Sø Bekymringsfull lav fullføring i VGS Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent 100 23 100 90 90 80 80 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 Kilde: OECD. Produktivitetskommisjonen

Bekymringsfull lav fullføring i UH-sektoren Avlagt grad i løpet av 10 år 100 90 90 80 80 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Produktivitetskommisjonen

Vekst i kvantitet, men hva med kvalitet? Vekst i faglig og administrativt personale i UH-sektoren (1996=100) 200 Administrative årsverk Forsknings- og undervisningsårsverk 180 Studenter (heltidsekvivalenter) 160 140 120 100 80 80 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning. Produktivitetskommisjonen

Forskningsproduksjon i underkant av andre land målt etter antall siteringer 170 Danmark Nederland Sverige 160 Finland Norge Østerrike 150 140 130 120 110 100 90 90 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: NIFU 26 Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Offentlig sektor • Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater • Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på ‘beste praksis’ • Styringsproblem og strukturproblem • For mange gode intensjoner, mer tydelige mål, mer fristilling med ansvar • Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi • Kommunereform og sterkere regionbyer Produktivitetskommisjonen

Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene 0 10 20 30 40 50 Kilder: Diverse DEA-analyser. Produktivitetskommisjonen

0 29 Kristiansand Tønsberg Røros Bodø Sarpsborg Ahus Førde Moss Levanger St. Olav Hagevik Larvik Namsos Martina Hansen Prosent Tromsø Haukeland Fredrikstad Voss Stavanger 100 Ålesund Drammen Bærum Kristiansund Volda Kongsvinger Nordfjord Kongsberg Harstad Lærdal Gjennomsnitt Store forskjeller mellom institusjoner Utnytting av operasjonskapasitet 80 60 40 20 Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/Riksrevisjonen. Produktivitetskommisjonen

Rigide vakt- og turnusordninger hemmer produktiviteten Prioriterte oppdrag (rød linje) Faktiske timer og overtidstimer Behov for 1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 2011 1 Antall prioriterte politioppdrag Kilde: 22. juli-kommisjonen. Produktivitetskommisjonen

Stort potensiale for økt bruk av IKT i offentlig sektor Produktivitetskommisjonen

Store forskjeller i tjenestetilbudet i kommunene Korrigert inntekt og produksjonsindeks. Landsgjennomsnitt=100. 150 Produksjonsindeks 140 130 120 110 100 Regresjonslinje Pindeks=70, 2+0, 318 Korr. inntekt 90 Kommuneobservasjoner 80 90 100 Kilder: Borge (2014) og Kostra. 110 120 130 140 150 160 170 180 Korrigert inntekt Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Offentlige investeringer • Store investeringer med lite produktivitet • Kostnadsoverskridelser og kostnadsdrift på store prosjekter • Koble prioriteringsansvar og finansieringsansvar • Organisering av offentlige innkjøp • Organisering av IKT prosjekter Produktivitetskommisjonen

Stor samfunnsøkonomisk gevinst av lønnsomme veiinvesteringer Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP 2010 -2019 og NTP 2014 -2023 Mrd. kroner 50 50 40 40 Netto nytte NTP 2010 -2019 30 30 Netto nytte NTP 2014 -2023 20 20 10 10 0 0 -10 -20 -30 -40 -50 Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding Kilde: Nasjonal Transportplan 2010 -2019 og Nasjonal Transportplan 2014 - 2023. Produktivitetskommisjonen

Kostnaden ved veibygging er høye Strekning Type vei Distanse Veibredde Antall broer Antall tunneler Trafikk Start planlegging Vedtak Byggestart Åpnet Totale omkostninger 2 Kostnad per km Finansiering ▪ ▪ ▪ ▪ Dal – Boksrud 1 4 -felts motorvei 11, 2 km 20, 0 m 3 0 18000 biler per døgn 2003 2007 Oktober 2009 November 20111 940 mill. NOK 1, 2 84 mill. NOK/km 2 Bompenger, fullfinansiert gjennom lån til bompengeselskapet ▪ ▪ ▪ ▪ Trelleborg - Vellinge 4 -felts motorvei 9, 6 km 21, 5 m 1 0 12000 biler per døgn 2006 2008 Desember 2009 November 2011 500 mill. NOK 2 52 mill. NOK/km 2 Statlig fullfinansiering ▪ ▪ ▪ ▪ Skejby - Skødstrup 4 -felts motorvei 12, 0 km 28, 0 m 9 0 19000 biler per døgn 2000 2002 Mars 2005 September 2008 700 mill. NOK 2 58 mill. NOK/km 2 Lokal fullfinansiering (amt/fylke) Kilder: Statens Vegvesen, Trafikverket, Vejdirektoratet, Mc. Kinsey. 35 Produktivitetskommisjonen

Fra 650 mill. til 5, 5 mrd. kroner Kilde: Statens Vegvesen 36 Produktivitetskommisjonen

Fra 800 mill. til 2, 6 mrd. kroner 37 Foto: Knut Opeide Produktivitetskommisjonen

Fra 1 mrd. til 12, 7 mrd. kroner 38 Foto: St. Olav Hospital Produktivitetskommisjonen

Reformbehov: Politikkens rolle • Bedre beslutningsprosesser, bedre avveining av nytte mot finansiering • Mer fornying, mindre bevaring • Flytte oppmerksomhet fra bevilgninger til resultater • Få kontroll med kostnadsnivå og overskridelser • Langsiktige investeringer foran kortsiktige prosjekter Produktivitetskommisjonen

Kommisjonens videre arbeid • Koblingen utdanning, forskning, teknologiutvikling og næringsliv • Arbeidsmarked under omstilling, bedre bruk av arbeidskraften, polarisering (press mot fagkompetanse), åpent europeisk arbeidsmarked • Mekanismer som sikrer fornyelse av offentlig sektor, insentiver til langsiktighet og teknologibruk Produktivitetskommisjonen

Ekstra Produktivitetskommisjonen

Store variasjoner mellom næringer 270 Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 1990=100 270 Bygg og anlegg Industri 240 Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge 210 Offentlig forvaltning Varehandel 180 150 120 90 90 1995 2000 2005 2010 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå 42 Produktivitetskommisjonen

Svak produktivitetsutvikling i matindustrien Arbeidsproduktivitet, 1996 -1998=100 160 140 120 100 Matindustri 80 60 1996 Øvrig industri 80 60 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Produktivitetskommisjonen

Ekstrakostnader for 65 kvm leilighet som følge av økte reguleringskrav (TEK 97 -TEK 10) 250, 000 200, 000 150, 000 100, 000 50, 000 Ga s tfo ra rm nti in gu te He i gj ive rs el lu til Un Øk ta re al / dj Tr e Sa ks om ko Ra en don ge lig he t Ly d 0 s ep tnin ar ge ts ko r nt ro NE ll K En 400 er En gikr a er gim v er ke Br an n 0 Kilde: Selvaag Produktivitetskommisjonen

Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Laveste anslag Politi Øverste anslag Sykehusene 0 10 20 30 40 50 Kilder: Diverse DEA-analyser. Produktivitetskommisjonen

Betydelige effektiviseringsgevinster med større enheter i kommunene 46 Produktivitetskommisjonen

Aldringen av befolkningen gir behov for økt sysselsetting i offentlig sektor • Finansieringsbehovet blir betydelig • Økt produktivitet vil hjelpe, særlig dersom den kommer i offentlig sektor Kilder: Statistisk sentralbyrå og finansdepartementet 47 Produktivitetskommisjonen

Produktivitetsveksten er avgjørende for vår fremtidige velferd BNP Fastlands-Norge per innbygger ved ulik vekst i arbeidsproduktivitet. 1 Faste priser. Indeks 1970 =100 900 Historisk Fastland-BNP 800 700 Vekst som 2005/2013 700 600 Vekst som 1990/2005 600 500 Vekst som anslått i PM 13 500 400 300 200 100 0 0 1970 1 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Antall arbeidstimer per innbygger holdes uendret på 2012 -nivå i alle de tre framskrivingene. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 48 Produktivitetskommisjonen

Dyrere å bemanne norske politienheter 49 Produktivitetskommisjonen

Kostnad for tre livbåter fra 40 mill. til 1, 5 mrd. 50 Produktivitetskommisjonen

Mange på helserelaterte ytelser Omfang av helserelaterte trygdeordninger. 1 000 personer på høyre akse, venstre akse i prosent av befolkningen 20 700 18 600 16 500 14 12 400 10 300 8 6 200 4 100 2 0 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Uførepensjon Tidsbegrenset uførestønad Attførings- og rehabiliteringspenger Arbeidsavklaringspenger Sykepenger I pst. av befolkningen (venstre akse) Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå 51 Produktivitetskommisjonen

Store forskjeller i kostnader ved klimautslipp Kilde: Finansdepartementet 52 Produktivitetskommisjonen

Mye offentlig eierskap i det norske egenkapitalmarkedet Egenkapitalmarkedet i Norge B. Privat unotert (estimat)2 A. Privat notert 1 Andre Husholdninger Institusjonell Industriell Utenlandsk 1 196 68 71 169 2 227 206 Andre 263 Institusjonell 263 Utenlandsk 383 Husholdninger 479 Industriell 838 682 2227 C. Offentlig notert 3 Offentlig Kontrollerte foretak Offentlig forvaltning 646 5 641 1196 1062 B. Offentlig unotert (estimat) 2 1 062 646 Offentlig forvaltning 1062 Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet 53 Produktivitetskommisjonen

Utgift per elev i grunnskolen og 15åringers matematikkferdigheter i OECD -landene Matematikkferdigheter, 15 -åringer 580 Gjennomsnitt 560 540 Sveits 520 Finland Danmark Storbritannia 500 480 Sverige 460 Norge USA 500 Gjennomsnitt 480 460 440 420 400 50, 000 0 10, 000 20, 000 30, 000 40, 000 Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 2011) Kilde: OECD Produktivitetskommisjonen

Det er byene som vokser Befolkningsutviklingen i kommunene etter størrelsen pr 31. 12. 2013. Prosentvis endring 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 -10 -20 -30 under 1000 1 0001 999 2 0003 999 4 0007 999 8 00011 999 12 000 - 20 000 - 40 000 - 100 000 - 200 000 19 999 39 99 999 199 999 og mer Norge i alt Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Produktivitetskommisjonen

56 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0 Israel Korea Finland Japan Sverige Danmark USA Tyskland Sveits Slovenia Østerrike OECD-Total Frankrike Belgia Island EU 28 (OECD estimat) Estland Nederland Australia Storbritannia Irland Tsjekkia Luxembourg Canada Ungarn Norge Portugal Italia Spania New Zealand Tyrkia Slovakia Polen Hellas Mexico Chile Lave Fo. U-investeringer i næringslivet Næringslivets forskningsinvesteringer, andel av BNP 7 7 6 5 2007 2012 6 5 Kilde: OECD Produktivitetskommisjonen

Nederst blant «innovasjonsfølgerne» Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 2014 0. 9 0. 8 0. 9 Innovasjonsledere 0. 7 0. 8 0. 7 Innovasjonsfølgere 0. 6 0. 5 Moderate innovatører 0. 4 Beskjedne innovatører 0. 3 0. 4 0. 3 0. 2 0. 1 0. 0 Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembourg Nederland Belgia Storbritannia Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria 0. 2 Kilde: OECD 57 Produktivitetskommisjonen

Mot en mer kunnskapsbasert økonomi 12 Økonomisk kompleksitet og inntekt per innbygger. 2012 Norge 11 ? Danmark USA ? Sverige Log BNP per innbygger 10 9 8 7 6 5 -2 -1. 5 -1 -0. 5 0 0. 5 Kompleksitetsindeks Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University. 1 1. 5 2 2. 5 Produktivitetskommisjonen

Utnyttelsen av dyr kapital i sykehusene må bedres Antall utførte prosedyrer etter ukedag, fredager og mandager (ekkokardiografi) 35 35 30 30 25 25 20 20 15 15 10 10 5 5 0 0 5 Mandag reell Snitt mandag 0 Fredag reell Snitt fredag 5 0 Kilder: Sykehuspartner/Terje P. Hagen (2014). Produktivitetskommisjonen

Kontrollen med store prosjekter er for dårlig Første anslag Slutt-kostnad Rv. Ryfast 650 5 490 Rv. 13 Hardangerbroen 800 2 570 E 18 Bjørvikaprosjektet Rv. 706 Nordre avlastningsveg Dobbeltspor Ski-Sandbukta 1 200 7 100 450 1 600 300 1 708 Dobbeltspor Sandvika-Asker St. Olavs Hospital 1 400 3 714 1 000 12 700 Skjold Missiltorpedo-båter Fregattene 1 500 5 000 6 000 24 700 90 1 9271 750 4 356 40 1 820 Stad skipstunnel Operaen Nye Holmenkollen 1 Kostnadsestimat Siste estimat Kilde: Conceptprosjektet NTNU. Produktivitetskommisjonen

http: //produktivitetskommisjonen. no/ Produktivitetskommisjonen