Produksjon av biogass og biorester v Fagansvarlig Oddvar
Produksjon av biogass og biorester v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes VRI - konferanse 20. 01. 2012. Quality Airport Hotel, Sola
Utfordringer ü Stor befolkningstilvekst ü Begrenset kapasitet på rense og slambehandlingsanlegg ( SNJ og Grødaland RA) ü Kostbar og ressurskrevende kompostering av matavfallet ( Hogstad) ü Fokus på biogass som fornybar energikilde ü Økende interesse for levering av våtorganisk avfall til biogassanlegg ü Mangel på spredearealer i landbruket ü Nye rammebetingelser ( vannrammedirektivet)
Strategier üTilby robuste og fleksible behandlingsanlegg for avløp, slam og avfall både nord og sør i regionen üUtnytte mulighetene for kostnadseffektiv bruk av biogass i Lyse sitt gassnett üAnaerob behandling av matavfall både fra privat-, storhusholdninger og dagligvarekjeden lokalt. üUtvikling av andre sluttsprodukter som er tilpasset fremtidige behov üGjenvinning av næringsstoffer ( N, P og K) i biorestene og returstrømmer
Behandlingsanlegg Slam SNJ biogassanlegg Slam + matavfall Matavfall Grødaland biogassanlegg Hogstad komposteringsanlegg Lyse sitt naturgassnett
Mottak eksternt slam og avfall SNJ SILSLAM/SILGODS SLAM OG SEPTIKSLAM KVERNING SAND OG PLAST SEPARASJON SAND AVVANNER Slam til råtnetank UBEHANDLET KAT. 3 MATAVFALL STORHUSHOLDN. FORBEHANDLET FISK OG MATAVFALL Slam til råtnetank
Slam/avfallsmengder 2011 Andel biogass Biogassprod. GWh Internslam SNJ t TS/år 5 000 0, 42 11, 50 Eksternt slam t TS/år 1200 0, 10 2, 5 Silgods/ slam t TS/år 360 0, 04 1, 3 Septikslam t TS/år 240 0, 04 1, 1 Organisk avfall ( fett og fisk) Matavfall storhusholdning/ dagligvare t TS/år 2 900 0, 20 5, 4 t TS/år 2 000 0, 20 5, 7 11 700 1, 00 27, 5 Sum Slamproduksjon ca 4500 tonn biopellets pr. år
20, 000 Fremtidige slam , avfall og biogassmengder 120, 000 18, 000 100, 000 16, 000 14, 000 80, 000 10, 000 60, 000 8, 000 40, 000 6, 000 4, 000 20, 000 2, 000 0 0 2011 2015 Slam Avfall År 2035 Energi 2050 MWh/år tonn TS/år 12, 000
Prinsipp for oppgradering biogass CO 2 til atmosfære Propantank Amin løsning H 2 S fjerning Til Lyse sitt gassnett Biogass CO 2 fjerning Kjølevann CO 2 stripping Tørking og kompresjon
Distribusjon Oppgradering Oppvarming Biogass 20 -30 GWh ( 4%) 700 GWh Industri Drivstoff Naturgass 670 -680 GWh (96%) Potensiale buss (20%)
Salg av biogass som drivstoff • Biogass 33 • Erstatter CNG • 33% opprinnelsesgarantert biogass. • Biogass 100 • 100% opprinnelsesgarantert biogass • Et fornybart, klimanøytralt, drivstoff.
Utnyttelse drivstoff buss üKolumbus disponerer 400 busser, 10 hurtigbåter og 3 ferjer 35 busser drives i dag på naturgass üMuligheter knyttet til biogass: 35 busser på biogass 13 GWh 350 busser på biogass 130 GWh 3 000 t. CO 2 per år 30 000 t. CO 2 per år
Fyllestasjoner Lyse Eksisterende: Forus -CNG Åsen -CNG Risavika -CNG Sandnes (Luravika) – CNG & HL (Norges Første!) Randaberg – CNG & HL Klepp - CNG & HL Under vurdering: Stavanger sentrum (2012) – Søknad Transnova Sola Sentrum (2012) – Søknad Transnova Forus 1 – Taxisentral (2012)- Søknad Transnova Stangeland (2013) Bryne (Håland) (2013) Forus 2 – Solasplitten (2013) Ålgård (2014) Nærbø, Grødaland (2014) Madla (2014) Gandal Sandnes øst
Produktutvkling üIVAR startet samarbeid med HØST i 2007 for å utvikle et gjødselprodukt basert på IVAR sitt tørket slam ü Samarbeidet omfatter utvikling av produkt, feltforsøk, produksjonsfasiliteter, markedsføring og salg ü For å øke gjødselverdien har det vært fokus på bruk av N og K holdige råstoffer og med min 50 % av IVAR sitt tørket slam ü Tidlig forsøk viste at tilsetting av Urea gjorde det mulig å produsere pellets ned til 4 mm. ü Resultert i et produkt (MINORGA ) med 50 % tørket slam og 50 tilsettingstoffer ( N og K)
Minorga - alternativ til kunstgjødsel 10 % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Tilsats Biopellets • Oppgradere biopellets – Fra jordforbedring – Fullverdig gjødsel • Resirkulere næring i avløp • Balansert P -gjødsling N - nitrogen P - fosfor K - kalium Minorg a®
Gjødselfabrikk SNJ • IVAR anlegg • På SNJ ved dagens slambehandling • Teknologisk miljøprosjekt, Innovasjon Norge støttet
Grødaland næringsområde Biogassanlegg Grødaland RA Jordproduksjon Solør bioenergi Norsk Protein
Plan biogassanlegg Grødaland Mottak Avvanning THP Luktbeh. Forbeh. matavfall Biogassanlegg Gjenvinning NPK Oppgradering. biogass Gassfakkel Adm. bygg
Nøkkeltall ü Design kapasitet 22 000 tonn. TS/år ( 2035) ü Biogassproduksjon – ca 65 GWh/år ( 2035) ü Mottaksanlegg, THP anlegg, biogassreaktorer ( 2 x 3500 m 3), avvanning og oppgraderingsanlegg for biogass ü Energibehov dekkes av fornybar energi ( treflis) og overskuddsvarme distribueres i lokalt fjernvarmenett. ü Produksjon av jordprodukter av biorestene ü Tilsagn om 52 mill. kr i statstilskudd fra Enova basert på en investering på ca 190 mill. kr
Miljøgevinst ved lokal jordproduksjon ü Erstatte ikke-fornybar torv ü Spare transport ü Ugrasfritt, definert produkt ü Bedre plantehelse ü Utnytte lokale avfallsressurser Gress på egen jord
Fremtidige muligheter ü Mottak av husdyrgjødsel ü Separat behandling av matavfall mm. ü Gjenvinning av N og K til gjødselproduksjon ü Mottak av makroalger ü Etablering av felles oppgraderingsanlegg fra andre biogassanlegg ü Utnyttelse av deponigass fra Sele?
Fremdrift ü Detaljprosjektering i gangsatt september i 2011 üRegulering/KU under arbeid og forventes å ta ca 1 år ü Antatt byggestart høst 2012 ü Ferdigstillelse trinn 1: 31. 12. 2013 üFerdigstillelse trinn 2 ( matavfall): 31. 12. 2016
Rammebetingelser ü Tilskudd til investering bør opprettholdes, herunder oppgradering ü Samfunnsnytten ved biogass er mangfoldig og bør også inkludere klimaeffekt, avfallsbehandling og utnyttelse av biorest ü Det må etableres et marked for bruk av biogass som drivstoff ü Engangsavgift på kjøretøyer ü Fordeler ved anvendelse: - Biogass taxi har førsterett på flyplasse, bruk av kollektivfelt, gratis parkeringsplasser, slippe bompenger ü Målsetting at Nasjonal Strategi for Biogass skal definere biogass som klimatiltak, og at det gis fast produksjonsstøtte til biogass ( Klimameldingen 2012)
Takk for oppmerksomheten!
- Slides: 23