Problembasert lring PBL Master innpass ISP hst 2005

Problembasert læring PBL Master innpass, ISP, høst 2005

PBL = problembasert læring • • opprinnelse fra medisinsk utdanning oppgaver som presenteres i PBL er vanligvis nært relatert til reelle situasjoner studentene organiseres i grupper PBL gir mulighet til å prøve ut egen kunnskap og oppøve en kritisk holdning til denne. pensum blir belyst fra ulike perspektiv kunnskapen skal bygges opp av studenten rundt egen eksisterende forståelse oppgavene i PBL er ofte åpne. Studentene selv må finne en "vei" til en rimelig løsning studentene jobber med problemløsningen i grupper, slik at de kan trekke på hverandres kunnskap og forståelse

7 trinn i arbeidet med PBL

Første møte om en oppgave: Ordstyrer og referent velges for dagens oppgave Trinn 1. Bli kjent med problemsituasjonen; analyse og klargjøring av fakta begrep, uttrykk og ukjente ord. En god oppgave/problemstilling/problemsituasjon skal vekke undring og spørsmål. ”Hva dreier dette seg om? ”, ”hvilke utfordringer stilles vi ovenfor her? ”. Vi kommer lett inn en slags ”spørrende undring” når oppgaven er en problemstilling, bilde eller videosekvens. I skriftlige case (utgangspunkt) kan slik undring skygge for hva hver enkelt legger i og hvordan de tolker vanskelige og ukjente ord, uttrykk, termer og begrep. Hovedsaken for gruppa på dette trinnet er å legge grunnlaget for et felles utgangspunkt og felles tolkning. Alle må ta seg tid til grundig analyse/gjennomlesing av oppgaven, sli at de er fortrolig med den situasjonen som beskrives. Det blir viktig at alle kan snakke om saken ”i samme språk” – så langt dette er mulig. Av denne grunn må medlemmene også være nøye med å klargjøre for hverandre egen forståelse og fortolkning av termer og begrep. Dette gjøres best ved å søke etter presise språklige og faglige definisjoner. Stikkord: Beskriv situasjonen for hverandre. Noter viktige fakta! Identifiser ukjente og uklare ord i teksten. Forsøk å forklare dem for hverandre. Noter ord som fortsatt trenger forklaring. Bruk gjerne oppslagsbøker!

Trinn 2. Avgrens, definer og identifiser problemer – og event. del problem. Her skal gruppen arbeide seg fram til en felles forståelse av hvilke viktige fenomen og problemområder som framkommer fra oppgaven, eller som oppgaven leder inn i. Så; hva er hovedsaken i oppgaven slik gruppa oppfatter dette? Hva er ”hovedpoenget”? Hva trenger vi å gjøre i forhold til dette? Vil hovedoppgaven være forklaring og faglig – teoretisk belysning? Planlegging, eventuelt tiltak og løsingsforslag? Oppgaven kan inneholde flere problemområder – hvilke områder er dette. Hvilket er det mest sentrale? Hvilket område velger gruppa å prioritere og arbeide videre med? Fra en felles forståelse og enighet om hvilke fenomener/problemområder som er aktuelle, velger altså gruppa ut dere ønsker å konsentrere dere om. Dette innebærer en forhandling om hvordan hovedproblemet innen området lar seg avgrense og uttrykkes i en (mer eller mindre) presis problemformulering. Stikkord: List opp problemer dere ser i oppgaven! Problemene kan være praktiske (slike tannlegen/legen står overfor), eller teoretiske (fenomen som trenger forklaring). Start arbeidet som en idedugnad og noter problemene på tavlen/flip - over etter hvert som de blir nevnt. Vurder deretter problemlisten med tanke på å identifisere de problemene det er viktigst å arbeide videre med nå.

Trinn 3. Problemanalyse og utforsking: Utvikle og produsere ideer, forslag og hypoteser – ved hjelp av brainstorming Dette kan kalles idedugnads eller brainstormingsfasen. I denne fasen skal alle i gruppa – hver enkelt komme med ideer, forestillinger, tanker, kunnskaper, innsikter, oppfatninger, assosiasjoner og erfaringer knyttet til problemformuleringen fra trinn 2. Gruppa skal få fram mulige sammenhenger, forklaringer, perspektiv og løsningsalternativer. Som en hovedregel i denne fasen kan vi si at det som kommer fram ikke skal diskuteres kritisk. Motforestillinger og analyser tilhører trinn 4 i prosessen. Det er derimot lov å bygge videre på hverandres ulike ideer. Så mye som mulig noteres ned på dette trinnet. Hovedhensikten her er å tydeliggjøre gruppas samlede kunnskap, erfaring, innsikt og forestillinger som kan knyttes til den valgt problemformuleringen fra trinn 2. Stikkord: Hvorfor tror dere problemet/-ene har oppstått? Tenk etter om det er flere mulige årsaker til problemet/ene! Start arbeidet også nå som en idedugnad - ikke "sensurer" forslagene, men notere dem etterhvert på tavle eller flip – over. . Når alle rimelige forslag er listet, vurderer dere hvilke årsaker som er mest sannsynlige.

Trinn 4 Systematisk strukturering og redigering av fremkommet materiale. På dette trinn bearbeides og redigeres det som er framkommet under brainstormingen. Gruppa forsøker å kategorisere og finne sammenhenger og struktur i det kunnskapstilfanget som er framkommet. På dette trinn analyseres gruppas egen kunnskap kritisk. Det som virker irrelevant, sorteres vekk. Målet er å fremskaffe en systematisk oversikt og sammenheng over gruppas kunnskap om problemet/fenomenet – slik at gruppas behov for læring blir tydeliggjort. Stikkord: Ta en og en av de mest sannsynlige årsakene og drøft nå nærmere om/hvordan de kan forklare problemet/-ene! Bruk de kunnskapene og den trening i å reflektere over årsakssammenhenger dere har, og se hvor langt dere kommer! Tegn på tavlen, forklar for hverandre! Avdekk hvilke lærebehov gruppa har.

Trinn 5. Formuler lærebehov, læringsmål og arbeidsmål i en lærekontrakt Ut fra analysene på trinn 4 formulerer gruppa og gruppemedlemmene individuelt – sine behov for kunnskap, informasjon og ferdigheter for bedre å kunne forstå og behandle fenomenet/problemområdet. Ut fra disse identifiserte lærebehovene formulerer gruppa konkrete læringsmål. Dette innebærer HVEM som skal gjøre HVA, NÅR og HVORDAN, samt HVILKE kunnskapskilder og ressurser kan og bør søkes og anvendes. På dette grunnlaget går arbeidet over i individuelle, selvstyrte studier. Stikkord: Gå igjennom resonnementene i trinn 4. Hva må dere vite mer om for å kunne gi en dekkende forklaring av problemet/-ene? Sorter mellom a) hvilke faktiske opplysninger dere gjerne skulle hatt og b) hvilke kunnskaper dere mangler. (Supplerende faktainformasjon kan bli delt ut senere!) Merk dere hva dere trenger å lære mere om! Gruppen skriver opp hvilke læringsbehov alle skal bruke tid på frem til neste møte!

Individuelt arbeid mellom de to møtene i gruppen, vanligvis en uke. Her arbeides det med avtalte oppgaver, som presenteres både skriftlig og muntlig for de andre gruppemedlemmene. Her er Class. Fronter til god hjelp!

Trinn 6. Kunnskaps- og informasjonsinnhenting – selvstendig arbeid Dette trinnet representerer den individuelle studiefasen. Alle medlemmene arbeider med utgangspunkt i de kontraktene som ble utarbeidet på trinn 5. Arbeidet bør ikke nødvendigvis være individuelt – de arbeidsmåtene gruppa har valgt på trinn 5 vil styre dette. Stikkord: Arbeid individuelt! Finn frem til fagstoff som kan belyse gruppens læringsmål. Følg forslag fra andre, søk i persumlitteratur/annen litteratur gjør dere kjent med litteratursøkingsrutiner, ol. Noter gjerne fra lesningen! Forbered dere på trinn 7 (se nedenfor!)

Ordstyrer og referent velges for dagens oppgaver Trinn 7 Oppsummering, vurdering, syntese Gruppa samles igjen og det skjer en gjensidig kunnskaps og informasjonsutveksling, samt en kritisk evaluering av de kunnskapskilder som er brukt. Ny kunnskap kobles nå til tidligere kunnskap og skal belyse og skape en dypere faglig forståelse av fenomener og problemområdet. Eventuelle forslag tiltak og løsning presenteres. Arbeidet sammenfattes med henblikk på muntlig eller skriftlig framlegg for andre studenter/grupper. Arbeidet fører gjerne til nye problemstillinger og nye lærebehov som gruppa må/vil/ønsker å arbeide videre med. Stikkord: Gjør rede for hva dere har lest og hva dere har lest som kan belyse læringsbehovene (jfr trinn 5). Ta en "runde" der alle i gruppen redegjør etter tur. Drøft evt forskjeller i oppfatninger! Diskuter deretter hvordan dere nå vil forklare problemene dere identifiserte på første møte. Står noe igjen som uavklart? Hvordan vil dere få rede på det?

Jakten på den gode gruppa

• a) Effektivitet • I dette ligger en best mulig måloppnåelse, med høyest mulig kvalitet og med minst mulige omkostninger. • Effektivitet handler altså om produktet eller resultatet av gruppens virksomhet, sett i forhold til målene gruppa har satt seg, og vurdert i forhold til produktet/resultatets kvalitet og gruppas samlede innsats.

• b) Moralsk atferd • Her tar vi utgangspunkt i en moralfilosofisk posisjon som hevder at moralsk atferd omhandler respekt og omsorg for andres ve og vel. • Respekt betyr først og fremst respekt for den andres integritet, uavhengighet og ukrenkelighet, dvs. å akseptere den andre som han er – og at dette blir kommunisert. Dette betyr ikke at jeg nødvendigvis må like den andre, eller å gå god for den andres atferd, men den andre får lov til å være seg selv, på egne premisser og blir forstått som et selvstendig individ med en absolutt egenverdi. Dette er idealet som vi må bestrebe oss for å arbeide mot.

10 bud for den gode gruppa: 1. Du skal gjøre ditt beste for å medvirke til at gruppa realiserer målene sine og løser oppgavene på en best mulig måte og med minst mulig kostnad, dersom dette ikke bryter mot dine standarder for moralsk atferd. 2. Du skal vise respekt for de andre gruppemedlemmenes personlige integritet. 3. Du skal vise omsorg for de andre gruppemedlemmene sitt ve og vel – ved handlinger som medvirker til å styrke de andres læring, mestringsevne, selvtillit og livskvalitet. 4. Du skal vurdere hvilke potensielle menneskelige konsekvenser gruppas avgjørelser vil få for andre menneskers ve og vel, og på dette grunnlaget avgjøre hva du vil støtte/motarbeide 5. Du skal vise toleranse for menneskelig variasjon i gruppa – personlighet, sosial bakgrunn, kompetanse, yteevne og lignende – og være inkluderende snarere enn ekskluderende. 6. Du skal medvirke til å fremme likeverd i gruppa med hensyn til makt, status og påvirkningsmuligheter. 7. Du skal kreve at andre gruppemedlemmer etterlever dette – i forhold til deg selv og andre gruppemedlemmer. 8. Du skal akseptere at det er den andre som best kan vurdere om han eller hun blir behandlet med respekt eller omsorg. 9. Du skal aldri gi avkall på eget verdigrunnlag eller retten til å kjempe for dette. 10. Du har et selvstendig moralsk ansvar for din egen gruppeatferd og konsekvensene av gruppeavgjørelser for andre.

Følgende dimensjoner kan bidra i vurderingen av gruppeklima: • Utfordringer – grad av engasjement, motivasjon og innsatsvilje blant medlemmene • Frihet – grad av selvstendighet blant gruppemedlemmene. Legger de opp til arbeidet på egenhånd, tar de initiativ? • Idéstøtte – grad av lytting og støtte til ideer som legges fram, eller råder en utbredt ”nei – stemning” hvor ideer blir møtt med kritikk og motargument? • Tillit – graden av trygghet i gruppa; At medlemmene kjenner seg trygge, kommunikasjonen er åpen og rett fram, konflikter behandles åpent. • Dynamikk – Driv, fart, livlighet og aktivitetsnivå i gruppa. • Humor – Lett stemning, glade mennesker som har det moro. Påfunn, kvikke replikker og morsomme historier blandes med alvoret i arbeidet. • Debatt – Gruppa er et ”debatterende ” system hvor mange synspunkt blir hørt og diskutert • Konflikter – graden av konflikter, personmotsetninger, intriger og maktkamper, krangling og baksnakking. • Risikotaking – I hvor stor grad blir nye ting prøvd ut – uten altfor lange forberedelser og overlegninger • Idé – tid – Hvor mye tid brukes til utarbeiding og ”lufting” av nye ideer.

Kilder: • Generelt om problembasert læring, http: //www. pfi. uio. no/uniped/gpm/pbl. html (lesedato 18. august, 2005) • Pettersson, R. C. (1997). Problemet først: Problembasert læring som pedagogisk ide og strategi, Tano/Aschehoug, Oslo • Pettersen, R. C. (2005) PBL. Problembasert læring for studenten, Universitetsforlaget, Oslo