Prekambrium 4 6 milliarder 543 millioner r 4

Prekambrium 4, 6 milliarder – 543 millioner år • 4, 6 milliarder år: Jorda oppstår. • 4 milliarder år: Livets opprinnelse? • 3, 8 milliarder år: Tidligste spor av liv. • 3, 5 milliarder år: Eldste, kjente fossiler (prokaryoter). • 2, 7 milliarder år: Oksygen i atmosfæren tiltar (fotosyntese). • 2, 2 milliarder år: Eldste, kjente fossiler av eukaryote celler. • 700 millioner år: Jorda rammes av store istider (”Snowball Earth”). • 600 millioner år: Eldste, kjente fossiler av flercellete dyr og alger.

Kambrium 543 – 510 millioner år • Radiasjon av de fleste dyrerekkene (den kambriske eksplosjonen). • Livet er fortsatt i havet. • Trilobitter er viktige ledefossiler til utgangen av perm. • Leirskifer- og kalkbergartene i Oslofjorden oppstår og dannes videre til slutten av silur. © Klaus Høiland 2003

Ordovicium 510 – 439 millioner år • Algene i havet utvikler seg. Kompliserte grønnalger (kransalger) oppstår. • Kompliserte grønnalger (kransalger) koloniserer landjorda. • Leddyr inntar landjorda. • Den første mykorrhiza oppstår. • Skallbærende blekkspruter oppstår. (Viktige ledefossiler). Primitiv blekksprut med skall © Klaus Høiland 2003

Silur 439 – 409 millioner år • Kjeveløse fisk (urfisk) er utbredt. • Første fisk med kjever (f. eks. panserhaier). • Landjorda dekkes av primitive karplanter (urbregner). © Klaus Høiland 2003

Devon 409 – 363 millioner år • Utvikling av beinfisker; f. eks. kvastfinnefisker og lungefisker. • Virveldyra går på land. • De første amfibier. • De første insektene. • Den kaledonske fjellkjedefoldningen i Skandinavia. © Klaus Høiland 2003

Karbon 363 – 290 millioner år • Store og tette skoger av kråkefotplanter, sneller og bregner. Gir opphav til kull. • Amfibier, f. eks. panserpadder, dominerer. • Krypdyra oppstår. • Insekter med vinger oppstår. • De første frøplantene: Konglepalmer og primitive bartrær. © Klaus Høiland 2003

Perm 290 – 245 millioner år • Pattedyrøgler (pattedyrliknende krypdyr) oppstår og utbrer seg. Disse vil gi opphav til pattedyra. • Frøplantene utbrer seg, mens skogene av kråkefotplanter og sneller forsvinner. • Mot slutten av perioden dør mange terrestre og marine organismer ut, f. eks. trilobittene og de fleste pattedyrøglene. • Voldsom vulkansk aktivitet rundt Oslofjorden. Åsene rundt Oslo dannes. © Klaus Høiland 2003

Trias 245 – 206 millioner år • Bartrær dominerer landskapet. • Krypdyra tar over for amfibiene. • Dinosaurene oppstår. • Havøgler som svaneøgler og fiskeøgler er vanlige. • Tørt ørkenaktig klima over store deler av jorda. © Klaus Høiland 2003

Jura 206 – 144 millioner år • Nakenfrøete dominerer. • Dinosaurene er vanlige og utvikler seg i mange retninger. • De første fuglene utvikler seg fra små rov-dinosaurer. • De eldste, kjente fossiler av dekkfrøete blomsterplanter. • Primitive pattedyr. © Klaus Høiland 2003

Kritt 144 – 65 millioner år • Dekkfrøete blomsterplanter utbrer seg. • Dinosaurene utvikler seg videre, men blir utryddet mot slutten av perioden (med unntak av fuglene). • Også ei rekke andre organismer dør ut. • Jorda rammes sannsynligvis av en asteroide ved overgangen mot tertiær. • Krittklippene ved Dover og Møens klint dannes. © Klaus Høiland 2003

Tertiær 65 -1, 8 millioner år • Paleocen 65 -57 millioner år: Pattedyr, fugler og moderne insekter utbrer seg. Halvapene oppstår. • Eocen 57 -35 millioner år: Dekkfrøete blomsterplanter dominerer, radiasjon av moderne pattedyrordener. • Oligocen 35 -23 millioner: Moderne primatgrupper oppstår. © Klaus Høiland 2003

Tertiær 65 -1, 8 millioner år • Miocen 23 -5 millioner år: De fleste moderne dyre- og plantegrupper oppstår, grasfamilien utbrer seg. • Pliocen 5 -1, 8 millioner år: Kjøligere klima, nærmenneskene Australopithecus oppstår i Afrika. © Klaus Høiland 2003

Kvartær 1, 8 – 0 millioner år • Pleistocen 1, 8 millioner – 10 000 år: Istider, slekta Homo oppstår, både H. sapiens og H. neanderthalensis, sistnevnte dør ut før slutten av siste istid, det gjør også mammuten. • Holocen 10 000 – nåtid: Eldre steinalder – data-alder. © Klaus Høiland 2003