Positivisme SGO 4001 Bjrnar Sther Positivisme Positivisme er

Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther

Positivisme • Positivisme er det fremste forsøket på å etablere autoritativ kunnskap om samfunn • Innen positivsimen gjør det seg i større eller mindre grad gjeldende oppfatninger om samfunnsvitenskap som en aktivitet som er objektiv, verdinøytral og ”frikoblet” samfunnet for øvrig

Tre generasjoner positivisme • 1800 -talls positivismen med Comte og Spencer • De logiske positivistene fra Wien kretsen tidlig på 1900 -tallet med Ayer og Carnap • ”Standard” positivismen fra 1960 -tallet med Hempel og Popper som fremste talsmenn

Den tidlige positivismen • Framveksten av den tidlige positivismen må sees i sammenheng med opplysningstiden og kirkens reduserte rolle i samfunnet • Tradisjonelle og religiøse ideer var i ferd med å kollapse • Kunnskap ble nå ansett å være frembrakt av mennesker • Comte så til naturvitenskapen for å etablere objektiv kunnskap om samfunnet, en ”sosial fysikk” • Han mente det ville være mulig å oppdage vitenskapelige lover som styrte samfunnet på linje med Newtons fysikk

• Den tidlige positivismen representerte mer en holdning til samfunnet enn en tydelig metode • Skillet mellom det statiske og dynamiske har blitt stående • Sosiale, politiske og økonomiske strukturer og relasjoner på et gitt tidspunkt er forskjellige fra de prosessene som påvirker disse strukturene. Dette er et problem det fortsatt arbeides med i samfunnsvitenskapen

Logisk positivisme • De logiske positivistene ønsket å fjerne all metafysikk fra vitenskapelig kunnskap • Hadde et sterkt ønske om en objektiv vitenskap • Det skulle være en èn-til-en sammenheng mellom ord og ting • Sansebasert erfaring var utgangspunktet for ideer og kunnskap

Analytisk - syntetisk • For å bygge opp en empiribasert vitenskap anvendte de logiske positivistene det lingvistiske skillet mellom analytisk og syntetiske utsagn • Innen den logiske positivismen er analytiske utsagn selv-definerende som ”Alle appelsiner er frukt” • Syntetiske utsagn gir oss ny kunnskap ”Appelsiner fra Sevilla har ingen kjerne”. Dette utsagnet kan testes empirisk. • Utsagn som bryter med skillet mellom analytisk og syntetisk er metafysiske som ”Alle appelsiner er søte” • De logiske positivistene ville fjerne alle utsagn i vitenskapen som tilsynelatende var analytiske, men som egentlig var syntetiske

Induksjon • De logiske positivistene brukte metoden induksjon • Ved induksjon samler en observerte data og bygger teorier for å forklare observasjonene • Det forutsettes at vi kan samle data uten å være påvirket av teorier og verdier • Ved å gjenta eksperimentene kan det etableres generelle lover (verifikasjon) • Identifikasjon av empiriske regulariteter er nyttige i en del sammenhenger, f. eks i meningsmålinger

Standard positivisme • Kjennetegnes av deduksjon, tar utgangspunkt i generelle utsagn eller teorier for så å teste disse • Gyldige konklusjoner kan logisk utledes fra gyldige premisser • Prediksjon er synonymt med forklaring, vi kan ikke forklare et fenomen hvis vi ikke kan forutsi framtidige utfall • Forklaring av et fenomen betyr å plassere det i forhold til generelle empiriske lover

Falsifikasjon • Var opptatt av at forskning ikke bare måtte dreie seg om å bekrefte eksisterende kunnskap, men å søke ny • Sannhet kunne ikke være absolutt, det er grader av sannhet • Poppers demarkasjonskriterium for å skille vitenskap fra annen aktivitet var om utsagnet kunne testes eller ikke • Pseudovitenskapelige utsagn er tautologiske, konklusjonen ligger i premissene

• Vitenskap består i å konstruere utsagn og så teste disse. Utsgnene kan gjerne være fra en drøm, som å være fra et laboratorium • Forskning består av prøving og feiling og er ikke en leting er evigvarende sannheter. • Popper er inspirert av Einstein og forholdet mellom relativitesteorien og Newtons lover • Arbeidene til Freud og Marx er ikke vitenskap, ikke fordi di nødvendigvis er gale, men fordi de i følge Popper ikke kan testes empirisk

Empirisisme • Det er en del viktige forskjeller mellom de ulike formene for positivisme, men de faller alle inn under betegnelsen empirisisme • Det er et skarpt skille mellom fakta og verdier og det er en nær kobling mellom forklaring og prediksjon • Betydning av menneskelig fantasi, intuisjon og skaperevne i forskningen er sterkt undervurdert • Vitenskapen synes løsrevet fra samfunnet forøvrig

Generelle premisser • De forskjellige delene av positivismen deler dermed i større eller mindre grad følgende seks forutsetninger (se figur 3. 1 i Smith) • Naturalisme, fenomenalisme, nominalisme, atomisme, vitenskaplige lover, fakta/verdier Hvilke deler av positivismen bygger på hvilke av kjennetegnene?