Planlegging som forvaltningsoppgave og som politikk samme sak

Planlegging som forvaltningsoppgave – og som politikk – samme sak, eller? Ramme fordragets del II: 1. Planleggingen som idé og tankemodell • • Planleggingens rasjonale og grunnleggende forutsetninger Planlegging som kommunal praksis –”den norske modellen” 2. Norm og virkelighet – når planleggingen møter politikken – ”the twain shall never meet? ”

Kommunene (og andre) planlegger: • fordi de må (fordi staten sier det) – Planlegging etter instruks (tilpassing til statens mål og ambisjoner) • fordi de vil (og bestemmer det selv) – Planlegging som egeninitiert handling for å løse ”egne” utfordringer • fordi de bør (fordi andre gjør det) – Planlegging som symbol

Planlegging og handling • ”Planlegging handlar om langsiktig og kunnskapsbasert styring ut frå ei klargjering av kor ein vil, og kva ein vil oppnå” (Aarsæther, 2001) • Planlegging er å forberede handling gjennom systematiske (etterprøvbare) og rasjonelle (fornuftige) overveielser i forkant

”Systematiske” og ”rasjonelle” overveielser” betyr… • Fokus på (nær og fjern) framtid – dit vi vil/ikke vil • Være bevisst om verdier, mål og preferanser • Søke løsninger og framgangsmåter basert på viten og kunnskap • Vurdere (åpent og systematisk) konsekvenser (goder og ulemper) av potensielle muligheter • Ha som mål å finne fram til ”beste” løsning

Rolledeling mellom politikk og fag Forutsetninger: • Problemer løses i klart atskilte faser • Søking etter beste utfall • Vi har kunnskap om årsak og virkning • Kunnskap blir brukt • Vedtak blir gjennomført som vedtatt

Norm og virkelighet

Hverdagen (for noen og enhver) Ingen(ting) starter med blanke ark Mål og midler er sammenvevd Kunnskap er usikker (og kan være kostbar å finne) Konsekvenser er vanskelig å forutse og bedømme Oppslutning er viktig Derfor ”små skritt”

Planlegging og politikk er ikke samme sak • • • Planleggingsrasjonaliteten utfordrer ”det politisk fornuftige” i synet på: Perspektivet – helhet versus deler Mål versus midler Verdinøytralitet (objektivitet) versus partiskhet Det beste versus det mulige Iverksetting i en lydig ”black box”

”Skvist mellom vilje og marked” ”DER, står det på planen”

”Helhetlig samordning” Idealet Virkeligheten: Helhetsperspektiv Bildet er fragmentert Heldekkende og komplekst bilde Enkelt og saksorientert Innsikt og forståelse av sammenhenger og virkninger Manglende innsikt, Lekmannsforståelse Kunnskapsmangel om årsak og virkning

Mål og virkemidler Idealet Målhierarki Klare, konsistente og stabile mål/ preferanser Først sette mål, så velge virkemidler Virkeligheten: Mål og virkemidler er sammenvevd Mål er uklare, ustabile og ofte i innbyrdes konflikt Valg av virkemidler (løsning) er like viktige som målene

Hvordan finnes løsningene? Idealet Virkeligheten: Gjennom nøytrale/ objektive analyser av foreliggende (mange) alternativer og deres kostnader Partisk (subjektiv) analyse, til støtte for løsninger som ivaretar egne interesser Analyse av fakta og alternativer er del av argumentasjon og maktforhold

Beslutningssituasjon Idealet Beslutning som en konsekvens av oppsatte mål og alternativenes konsekvenser Å finne beste løsning er ”teknikk” Virkeligheten: Løsninger kan forhandles fram (kompromisser) Vedtak kan inngå i ”pakkeløsninger” Valg av løsninger som minimaliserer konflikt De små skritts vei

Kriterier (verdier) for valg av løsning Idealet Optimalitet, dvs beste Virkeligheten: Legitimitet, dvs. løsning innenfor tilgjengelige ressurser som er politisk akseptabel, forsvarbar og gjennom-førbar Fordeler avveies systematisk mot ulemper (i forhold til oppsatte mål) Beste løsning = det alternativ som kan få oppslutning Minst mulig konflikt, dvs. små endringer gjennom kompromisser, forlik og pakkeløsninger

”Legitimitet” kan være et sammensatt begrep • Beslutningens samlede nytte • Beslutningens konsekvenser om fordeling av goder og ulemper (”rimelighet”) • Beslutningens konsekvenser med hensyn til beskyttelse av liv, frihet og eiendom • Om beslutningens oppfattes som rettferdig

Iverksetting av beslutninger Idealet Iverksetting er atskilt fra beslutning Iverksetting er en oppgave for eksperter Iverksetting er nøytral (upolitisk) og lojal oppfølging av politiske vedtak Virkeligheten: Iverksetting skjer i forvaltninger med egeninteresser Ulike fag og profesjoner har ulike oppfatninger om hva som er ”riktig” fortolkning av politiske vedtak (”målforskyvning”)

I politikken kan det være fornuftig • Å vente med beslutninger til en er sikret oppslutning • Å unngå konflikt – i hver fall rasjonere med dem • Å ta ”andre hensyn” (forhold utenfor planen) • Å søke kompromisset og ”selge hest” • Å sørge for å ha rom for manøvrering Altså: Rett og slett la det gå politikk i saken!

Virkelighet og ideal Og hva er hva?

Planlegging – en felles arena for ”leg” og ”lærd” • Planlegging bør være en støtte for å fatte legitime beslutninger, ikke nødvendigvis de optimale • Planlegging er et møte mellom ”leg” og ”lærd” – mellom politiske og faglige verdier og kompetanser • Da er det problematisk å skille arenaen mellom de to

Skisse til en ”dialogmodell”… Politikk: Verdier Ideologier Interesser Oppslutning Foreberedelse av beslutning Legitimitet Vedtak om handling Fag: Kunnskap Plankompetanse Troverdighet Problem og kontekst Brukbarhet

…med sterkere politisk involvering Mål og verdier Lokalkunnskap Problemforståelse Virkelighetsoppfatning Vedtak om viktige tiltak Plan for gjennomføring Viten og løsninger Beslutningsgrunnlag: Fag + politikk Vedtak: Politikk Iverksetting: Fag?