PLANLEGGE FOR VERDISKAPING GJENNOMFRINGSEVNE Plan med gode ml

  • Slides: 17
Download presentation
PLANLEGGE FOR VERDISKAPING + GJENNOMFØRINGSEVNE • Plan med gode mål & tydelege målgrupper •

PLANLEGGE FOR VERDISKAPING + GJENNOMFØRINGSEVNE • Plan med gode mål & tydelege målgrupper • NB; Fylkeskommunen leiar partnarskapsarbeidet Skape føresetnad for resultat: • Politiske avgjerder (prioritering / interessehevding) • Økonomi • Organisering (arbeidsmetode) • Kunnskap Følgje opp Justere kurs om nødvendig Realisere gevinstar

Presentasjon av fagrapport frå forprosjekt GJENNOMFØRINGSEVNE ”Kan gjere” = ”gjennomføringsevne”

Presentasjon av fagrapport frå forprosjekt GJENNOMFØRINGSEVNE ”Kan gjere” = ”gjennomføringsevne”

BAKGRUNN: Prosjektet er forankra i eit ønskje om å utvikle fylkeskommunen • som regional

BAKGRUNN: Prosjektet er forankra i eit ønskje om å utvikle fylkeskommunen • som regional utviklingsaktør og • som leiar av den regionale partnarskapen. Det er partnarskapsarbeidet som har fokus. På nokre viktige område har vi stort forbetringspotensiale: • mål og resultatvurdering – m. a. påpeika frå riksrevisjonen til KRD • tydeleg leiarskap for partnarskapsarbeidet. • heilskap i satsingane – m. a. påpeika i fylkesplanmeldinga og i forvaltningsrevisjon • manglar når det gjeld system og rutinar for iverksetjing, gjennomføring og oppfølging av vedtak – påpeika i forvaltningsrevisjon Svaret på desse utfordringane handlar mellom anna om god metode

Organisering: Prosjekteigar: Fylkesrådmannen si leiargruppe Styringsgruppe: Jan Heggheim (PA), Svein Arne Hoff Prosjektleiar: Lars

Organisering: Prosjekteigar: Fylkesrådmannen si leiargruppe Styringsgruppe: Jan Heggheim (PA), Svein Arne Hoff Prosjektleiar: Lars Hustveit Prosjektgruppe: Roald A Johansen (IFO), Kristin Arnestad, Audhild Schaathun, Roar Nesset, Harald Offerdal (og på tema målformulering: Torbjørn Årethun, HSF) Referansegruppe: Bjørn Harald Haugsvær, Siw Heggedal Longvastøl, Arne Monrad Johnsen, Rune Fromreide, Christian Rekkedal, Holger Aasen, Ole Ingar Hagen Hæreid, Per Jørgen Loen, Ingebjørg Erikstad

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Hovudutfordringar for å forbetre partnarskapsarbeidet • Det er

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Hovudutfordringar for å forbetre partnarskapsarbeidet • Det er behov for å endre fokus frå aktivitet til å fokusere på resultat og måloppnåing. • Det bør nyttast meir presise og etterprøvbare målformuleringar. • Felles forståing av sentrale omgrep vil forbetre iverksettingsarbeidet • Det er behov for å utvikle ”taktisk leiing” og klargjere operativt ansvar • Upresis og tilfeldig val av organisasjonsform i samhandling med partnarskapen. Organisering i iverksettingsfasen må meir medvite skilje mellom: – om det skal utformast ein avtale med annan organisasjon om iverksetting – om arbeidet er best tent med programorganisering der partnarskapen arbeider tett i hop • Fylkeskommunen må saman med partnarskapen setje av tid til oppfølging undervegs og til gevinstrealisering ved avslutting / milepælar i utviklingsarbeidet.

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Gode målformuleringar med resultatindikatorar • Nøkkelen for å

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Gode målformuleringar med resultatindikatorar • Nøkkelen for å få til meir presise oppdrag. • Understreka: gode mål og ikkje minst resultatvurdering er fagleg krevjande. Opplæring krevst. • Nødvendig for å gi gode oppdrag og delegert mynde • Føresetnad for å få til meiningsfulle undervegs - og sluttvurderingar. • Fylkeskommunen må saman med partnarskapen arbeide med å endre kulturen meir i retning av jakt på resultat og effektar.

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? ”Spissa innsats” Infrastruktur & institusjonsutvikling og programarbeidet kan

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? ”Spissa innsats” Infrastruktur & institusjonsutvikling og programarbeidet kan koplast betre saman Innsats retta inn mot målgruppe; t. d. etablerar eller reiselivsnæringa. Infrastruktur (viktig i høve fleire føremål) Infrastruktur (i vid tyding) som bygger opp under arbeid retta mot definert målgruppe

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Definisjon av omgrep • I forprosjektet har det

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Definisjon av omgrep • I forprosjektet har det vore arbeidd med å definere viktige omgrep for utviklingsarbeidet. • Vi konstaterer at vi brukar omgrep ulikt og med for svakt presisjonsnivå. • Omgrepsavklaringa er ikkje sluttført. Omgrepa presenterte i vedlegg 1 må drøftast og vidareutviklast i eit hovudprosjekt. 3 særleg viktige omgrepsavklaringar: • Partnarskap • Taktisk nivå • Satsing – Program – Avtalt arbeid – Prosjekt - Tiltak

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Leiing og delegering • Partnarskapsarenaer på leiarnivå (med

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Leiing og delegering • Partnarskapsarenaer på leiarnivå (med høveleg ”kontrollspenn”) er nødvendig for å sikre dynamikk og heilskap innan prioritert utviklingsarbeid. Leiarnivået må ha auka merksemd om strategisk og taktiske oppgåver. I dag konstaterer vi: • ingen felles oppfatting om kva funksjonar som ligg til overordna leiing av utviklingsarbeidet. • unødvendig mange parallelle initiativ • manglande kopling mellom infrastruktur (i vid forstand) & det tradisjonelle prosjekt- og programarbeidet i regi av fylkesplanen. • Fagpersonalet som set planar ut i livet må ha heilskaplege, godt definerte oppdrag og armslag for å nå mål.

Tilrådingar: Korleis utvikle metodikken Arbeidet kan skje på to måtar: • Dels vert arbeidet

Tilrådingar: Korleis utvikle metodikken Arbeidet kan skje på to måtar: • Dels vert arbeidet i eit hovudprosjekt gjort gjennom arbeidsdugnader (work shop) som skal sikre kvalitet og forankring (kombinert med opplæring). • Dels vert arbeidet i hovudprosjektet utført gjennom testing i praktiske situasjonar.

Suksessfaktorar: Forankring i leiargruppa Taktisk planlegging må takast aktivt i bruk som bindeledd mellom

Suksessfaktorar: Forankring i leiargruppa Taktisk planlegging må takast aktivt i bruk som bindeledd mellom strategi og handling Budsjettradisjonen med vekt på korleis pengar vert fordelte på føremål, er sterk. Leiargruppa må ta steget vidare og auke fokus på resultat – og effektvurderingar. Dette krev innsats innan organisasjonsutvikling (ansvarsklargjering) og opplæring / personalutvikling slik at arbeidsmetodikken vert teken aktivt i bruk. Utan aktivt engasjement frå det einskilde medlem i leiargruppa vil dette ikkje kunne gjerast.

Vedlegg

Vedlegg

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Infrastruktur & institusjonsutvikling og programarbeidet kan koplast betre

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Infrastruktur & institusjonsutvikling og programarbeidet kan koplast betre saman ”Spissa innsats” Innsats retta inn mot målgruppe; t. d. etablerar eller reiselivsnæringa. - ulik tidshorisont, - infrastruktur er oftast knytt opp mot fleire målsettingar - interesseavklaring er politikk og ikkje Infrastruktur partnarskapsansvar. (viktig i Instrument: Institusjonen sin verksemdsplan / Utviklingsavtalar Policy-notat som verkemiddel for å utvikle heilskap. Bruke fylkeskommunen sitt budsjett som instrument. høve fleire føremål) Infrastruktur (i vid tyding) som bygger opp under arbeid retta mot definert målgruppe

Tilrådingar: Forstå viktige samanhengar: • Det er mange dimensjonar • Fylkeskommunen må presentere enkel

Tilrådingar: Forstå viktige samanhengar: • Det er mange dimensjonar • Fylkeskommunen må presentere enkel og gjennomtenkt metodikk Planstruktur Organisasjons Oppfølging Målstruktur Avslutting struktur Realisere gjevinstar Strategisk Taktisk Operativt Koordinering Operativt Iverksetting Satsingsområde m/ handlingsplan Avtalt gjennomføring i lineorganisasjon / Arbeid org. i program Prosjekt eller tiltak

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Innsats faktorar Produkt/ Teneste Aktivitetar Brukareffektar Samfunnseffektar Gode

Kva funn gjorde vi i forprosjektet? Innsats faktorar Produkt/ Teneste Aktivitetar Brukareffektar Samfunnseffektar Gode indikatorar: Tidleg i effektkjeda: ”Midt i” effektkjeda Ute i effektkjeda Prioriteringsindikatorar Korleis vi faktisk brukar midlane Vi har kontroll på resultatet Finn ikkje særleg interessante resultat her Spørjeundersøking (opplegg frå KRD i 2010) Intensjon om å identifisere samanheng mellom verkemiddelbruk og resultat (effektar) Vi er usikre på kvaliteten Må nytte høvet til å lage eigne tilpassingar Statistikk knytt til målgruppe Uklar samanheng mellom tiltak – verknad Teknikk for å eliminere eksterne faktorar (notat frå Torbjørn Årethun, HSF) Overvaking meir enn resultatvurdering Finn interessant informasjon

Tilrådingar: Produkt som må utviklast Handbok. Metodikken må kortfatta skrivast i ei handbok på

Tilrådingar: Produkt som må utviklast Handbok. Metodikken må kortfatta skrivast i ei handbok på nett. Vi må identifisere det som skal vere kjernemetodikk og gi folk høve til å introdusere ”spesialitetar” etter behov. IKT verktøy. • behov for ”å aggregere” prosjektinformasjon opp til overordna program og satsingar. • få formulert ein kravspesifikasjon til IKT-verktøy. Opplæringstilbod. Fylkeskommunen må teste eit opplæringstilbod som del av eit hovudprosjekt. Eit opplæringstilbod må vere basert på filosofi om at struktur skal legge grunnlaget for positiv utviklingskultur.

Tilråding til vidare arbeid: Fylkeskommunen bør planlegge og setje i gang eit hovudprosjekt ”Gjennomføringsevne”

Tilråding til vidare arbeid: Fylkeskommunen bør planlegge og setje i gang eit hovudprosjekt ”Gjennomføringsevne” Eit hovudprosjekt må planleggast slik at tett kopling til anna løpande utviklingsarbeid i fylkeskommunen er sikra. Fylkeskommunen må ta følgjande arbeid vidare i eigne prosessar • Intern samordning. • Politikarrolla i høve utviklingsarbeidet. • Metode for utvikling av regional planstrategi / strategiske temaplanar