Pesticider Litt om de viktigste gruppene og deres

  • Slides: 31
Download presentation
Pesticider Litt om de viktigste gruppene og deres virkningsmekanismer

Pesticider Litt om de viktigste gruppene og deres virkningsmekanismer

Naturlige pesticider funnet i planter • Nitrogenholdige stoffer Antall – – – Alkaloider 5500

Naturlige pesticider funnet i planter • Nitrogenholdige stoffer Antall – – – Alkaloider 5500 Aminer 100 Aminosyrer 400 Cyanogene glykosider Glukosinolater 75 • Terpener og terpenoider – – – – Monoterpener Sesquiterpener Diterpener Saponiner Limonoider Cucurbitaciner Cardenolider 1000 600 1000 500 100 50 30

Forts. • Fenoler – Enkle fenoler 200 – Kinoner 500 – Flavonoider 1000

Forts. • Fenoler – Enkle fenoler 200 – Kinoner 500 – Flavonoider 1000

Garteryrket 1948

Garteryrket 1948

Pesticider fra 1948 • • • • Hexa jordloppepulver Kverk Dustepulver Frukttrekarbolineum Bordeauxvæske Svovelblomme

Pesticider fra 1948 • • • • Hexa jordloppepulver Kverk Dustepulver Frukttrekarbolineum Bordeauxvæske Svovelblomme Nikotin Dinitrokresol Blåsyre TEPP Derris 2, 4 -D Na. Cl. O 3 Kvikksølvholdige stoffer Arsenholdige stoffer

En ”dirty-dozen”-liste fra Internet • • • • • Aldicarb 1965 Aldrin 1948 Amitrol

En ”dirty-dozen”-liste fra Internet • • • • • Aldicarb 1965 Aldrin 1948 Amitrol 1955 Binapacryl 1960 Camphechlor 1947 Chlordane 1945 Chlordimeform 1966 Chlorobenzilate 1952 Chlorpropham 1951 DDT 1942 DBCP 1955 EDB 1946 Dieldrin 1948 Dinoseb 1945 Endrin 1951 Ethylene oxide 1935 Fluoroacetamide 1955 Heptachlor 1951 • • • • Hexachlorbenzene 1945 Hexachlorocyclohexane (mixed isomers) 1940 Isobenzan 1957 Lindane 1942 Mercury compounds? Methamidophos 1970 Mirex 1955 Monochlorophos 1965 Paraquat 1958 Parathion 1946 Parathion-methyl 1949 Pentachlorphenol 1936 Phosphamidon 1946 Propham 1946 2, 4, 5 -T 1944 År for markedsføring er angitt

EPAs retningslinjer for nye pesticider The pesticide • must have a reduced impact on

EPAs retningslinjer for nye pesticider The pesticide • must have a reduced impact on human health and very low mammalian toxicity. • may have toxicity lower than alternatives. • may displace chemicals that pose potential human health concerns or reduces exposures to mixers, loaders, applicators and re-entry workers. • may reduce effects on non-target organisms (such as honey bees, birds and fish). • may exhibit a lower potential for contamination groundwater. • may lower or entails fewer applications than alternatives. • may have has lower pest-resistance potential (it has a new mode of action). • may have a high compatibility with integrated pest management • It has increased efficacy.

Egensskaper • De må være effektive mot målorganismen i den aktuelle konsentrasjonen • De

Egensskaper • De må være effektive mot målorganismen i den aktuelle konsentrasjonen • De må være skånsomme mot kjulturen de brukes i • De må ikke ha uønskede effekter på brukere eller konsumenter av jordbruksprodukter • De må ikke gi rester av betydning ved den aktuelle bruken • Stoffene må brytes passe raskt ned • De skal ikke ha uheldige effekter på nyttedyr eller

Dessuten • De skal være passe selektive • Ikke gi resistens hos skadegjørerne •

Dessuten • De skal være passe selektive • Ikke gi resistens hos skadegjørerne • Være rimelige i produksjon • Etc. Det mest interessante for biologer er kanskje – Mekansimer bak resistensutvikling – Det folk har vært mest opptatt av er skadelige virkninger av rester i matvarer

Dagens bruk i $$ • • Herbicides Insecticides Fungicides Others 47. 6 % 29.

Dagens bruk i $$ • • Herbicides Insecticides Fungicides Others 47. 6 % 29. 4 % 17. 4 % 5. 5 % Herbicides are applied to 92– 97 % of acreage planted with corn, cotton, soybeans, and citrus; three-quarters of vegetable acreage; and two thirds of the acreage planted with apples and other fruit.

Globalt forbruk av pesticider • Figure 1. 1 Mass of active ingredients from pesticides

Globalt forbruk av pesticider • Figure 1. 1 Mass of active ingredients from pesticides in different regions of the world. From data in Board on Agricultural and Natural Resources (2000)

Kjemiske skadedyrmidler • Lær litt om noen stoffer fra hver av gruppene: – Forslag,

Kjemiske skadedyrmidler • Lær litt om noen stoffer fra hver av gruppene: – Forslag, i prioritert rekkefølge, innenfor hver gruppe og litt om den biokjemiske bakgrunnen for deres virkning – prioriter fosformidlene og karbamatene!: • • • 1) paration, malation, TEPP, triklorfon, diklorvos 2) karbaryl, aldikarb 3) DDT, metoksyklor, lindan, fipronil, syklodiener 4) Pyretrum, permetrin, deltametrin 5) Bt-toksiner og genmanipulrtr planter, rotenon 6) Nikotin, imidakloprid

Etter struktur: • • Fosformidler Karbamater Klorerte hydrokarboner (Spenningsregulerte Na+-kanalåpnere, og GABA-ergiske blokkere -

Etter struktur: • • Fosformidler Karbamater Klorerte hydrokarboner (Spenningsregulerte Na+-kanalåpnere, og GABA-ergiske blokkere - assosiert med Cl–kanaler) Pyretroider (Spenningsregulerte Na+kanalåpnere) Diverse naturprodukter (Bt-toksin, derris, rotenon) Neonikotinoider

Eller etter hva de brukes mot: • • • Insektmidler Middmidler Snilemidler Nematodemidler Gnagermidler

Eller etter hva de brukes mot: • • • Insektmidler Middmidler Snilemidler Nematodemidler Gnagermidler

Eller etter hvordan de anvendes: • • • Emulsjoner Sprøytepulvere Lavvolumkonsentrater Beisemidler Dustepulvere Granulater

Eller etter hvordan de anvendes: • • • Emulsjoner Sprøytepulvere Lavvolumkonsentrater Beisemidler Dustepulvere Granulater Røykemidler Aerosoler Åter Mikrokapsler

Mer om insektmidler: • Les mer om insektmidler i Chemical Pesticides, og ”Gifter”. De

Mer om insektmidler: • Les mer om insektmidler i Chemical Pesticides, og ”Gifter”. De følgende lysbildene er bare ment som et supplement!

Sammenhengen mellom struktur og aktivitet for dialkylarylfosfater

Sammenhengen mellom struktur og aktivitet for dialkylarylfosfater

Struktur til ACh. E

Struktur til ACh. E

Katalytisk syklus til ACh. E

Katalytisk syklus til ACh. E

Reaktivator

Reaktivator

”Elding”

”Elding”

Ugrasmidler • Fotosyntesehemmere (Hvor virker de i plantene? ) – Triaziner (atrazin, simazin) –

Ugrasmidler • Fotosyntesehemmere (Hvor virker de i plantene? ) – Triaziner (atrazin, simazin) – Ureaderivater (linuron, diuron) • Avkoplere – Sure fenoler (dinoseb, ioksynil, DNOC, 2, 4 -dinitrofenol, pentaklorfenol) • Hemmere av aminosyresyntese – Glyfosat (NB! – genmanipulerte planter) – Glufosinat – Acetolaktatsyntasehemmere ( • Auksinagonister – 2, 4 -D og andre aryloksyeddiksyrer

Fotosyntesehemmere

Fotosyntesehemmere

Hemmere av aminosyresyntesen • Aromatiske aminosyrer - glyfosat (hvorfor selektivt i bruk? ) •

Hemmere av aminosyresyntesen • Aromatiske aminosyrer - glyfosat (hvorfor selektivt i bruk? ) • Glutaminsyntase-hemmere (potensielt også en nervegifter) – glufosinat, MSO • Acetolaktatsyntasehemmere – klorsulfuron,

Her hemmer glyfosat:

Her hemmer glyfosat:

Glufosinat og MSO Er strukturanaloger til glutamat:

Glufosinat og MSO Er strukturanaloger til glutamat: