Pensjonsreformen Vil den f oss til jobbe mer
Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning
Økonomisk bærekraft gjennom • Innsparinger og utgiftskontroll. . . • . . . og økt arbeidstilbud - opptjening proporsjonal med livsinntekt større arbeidstilbud gjennom hele livsløpet - aktuarisk nøytrale regler for uttak av pensjon+ levealdersjustering høyere pensjoneringsalder
Anslag på reformens sysselsettingsvirkninger Pensjonskommisjonens Rapport* SSB 2007** Nytt opptjeningssystem 4% 2, 5%*** Nøytralt uttakssystem+ levealdersjustering 4% 5, 0% Samlet effekt i år 2050 8% 7, 5%*** * NOU 2004: 1. s. 128 -129, **Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007), *** Tallene refererer til utførte timeverk og inkluderer en antatt økning i timeverk per sysselsatt på 1, 25%
Proporsjonalt opptjeningssystem Statistisk sentralbyrå har anslått at pensjonsreformen øker sysselsettingen for de yrkesaktive med 4 pst. (St. meld. nr. 5. 20062007). Forutsetning: den sterkere og klarere sammenheng mellom lønn og pensjon tilsvarer en allmenn økning i lønnsatsene på 8% (Økonomiske analyser 5/2004)
Justerte anslag Stensnes (2007) Simulerer effekten av en lønnsøkning på 10 000 kroner for hele modellbefolkningen i MOSART • Fører til en gjennomsnittlig økning i nåverdien av pensjonsrettighetene på 1 000 kroner med det gamle system og 1600 kroner med nytt system • Tilsvarer en senkning av marginalskatten på om lag 5 prosent • Antas å føre til en økning av arbeidstilbudet på 2, 5 prosent --------------------------------------------Forutsetninger: • Diskonteringsrente på 1, 5% • Tilpasninger ut fra full informasjon om hvor man til slutt havner opp som pensjonist
Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle – Garantipensjon – Omsorgspoeng ------------- – Økt minstepensjon – Nye skatteregler for pensjonister – Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn
Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt
Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt
Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt Forskjellen mellom høyeste og laveste pensjon i kroner og (prosent) Uten opptrapping =154 000 (113%) Med opptrapping =138 000 ( 91%) Etter skatt = 83 900 ( 55%)
Økonomiske analyser 4/2008
Pensjonsopptjening i prosent av livslønn Økonomiske analyser 4/2008 Ikke garantipensjonister =18, 1% Garantipensjonister etter avkortning = 3, 6% Garantipensjonister Etter skatt = 2, 0%
Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle – Garantipensjon og omsorgspoeng – Økt minstepensjon – Nye skatteregler for pensjonister – Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn
Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle – Garantipensjon og omsorgspoeng – Økt minstepensjon – Nye skatteregler for pensjonister – Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn
Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle – Garantipensjon og omsorgspoeng – Økt minstepensjon – Nye skatteregler for pensjonister – Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn
Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle – Garantipensjon og omsorgspoeng – Økt minstepensjon – Nye skatteregler for pensjonister – Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn
Høyere pensjoneringsalder? • Fjerning av subsidiert tidligpensjon må åpenbart antas å ha effekt, men… • Ikke gjennomført for ansatte i offentlig sektor • Effekten antakelig sterkt konjunkturavhengig • Betydningen av inntektseffekter ikke konsistent vurdert – ingen diskusjon av de mulige effekter av økt velstand – forenklete antakelser om tilpasning til levealdersjusteringen
- Slides: 16