Pensjonsreformen Hva skjedde Hvem taper og hvem vinner

Pensjonsreformen Hva skjedde? Hvem taper og hvem vinner? EL&IT-kurs om alders- og uførepensjon Trondheim 31. 3. 2014 Gunnar Rutle www. rutle. net Ikke alle figurer er oppdatert til årets G og lønnsnivå, men de illustrerer likevel prinsippene

Pensjonsreformen og press for reduksjon av sjukelønn og uføretrygd er ikke spesielle norske påfunn. Vi finner samme nedbygging av velferdsordningene i hele den vestlige verden. Det er IKKE begrunnet i samfunnsmessig økonomisk nødvendighet (og merk: det skjedde lenge før krisa i 2008 -9)

Er eldrebølgen i Norge så stor som de gir inntrykk av? % over 65 i ulike EØS-land Norge Sverige Danmark Finland Storbritannia Tyskland Frankrike Hele EØS 2010 14, 9 18, 1 16, 3 17, 0 16, 4 20, 7 16, 5 16, 0 2060 24, 5 26, 3 25, 5 27, 0 24, 5 32, 8 26, 6 29, 3

31. 1. 2013

Må vi jobbe lenger for å finansiere velferdsstaten? • Regjeringas Perspektivmelding 2013 (St. m 12 -2012 -13) ble lagt fram 8. 2. 2013. Der prøver regjeringa å framskrive dagens utvikling til 2060. • Det såkalte referanseforløpet innebærer bl. a. at dagens skatteordninger opprettholdes • I 2060 vil vi da mangle rundt 6 % av BNP til å dekke opp for økte velferdskostnader, spesielt til eldre. • Finansministerens hovedbudskap var: JOBB MER • Det han ikke nevnte var at regjeringas framskriving innebærer en ekstremt sterk økning av privatøkonomien på bekostning av offentlig

Regjeringas perspektivmelding 2009 Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 28 % 30 % Privat 65 % 72 % 70 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 740. 000, opp 147 % Udekket finansieringsbehov (mest pga eldrebølgen) i 2060: Hvis en i tillegg tar med standardøkning på 1% pr år: 3, 2 % av BNP 12 % av BNP Slik blir det hvis en viderefører dagens skattenivå og lønnsutviklinga blir som forventet

Alternative perspektiv Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 28 % 30 % Privat 65 % 72 % 70 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 740. 000, opp 147 % Hva hvis personskatten økes slik at offentlige kostnader dekkes? Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 48% 43 % Privat 65 % 52 % 57 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 516. 000, opp 70 %

Manifest analyse har beregnet hva som vil skje hvis vi øker personskatten slik at vi dekker opp for de økte offentlige utgiftene. Målt i 2010 -kroner ser det slik ut for en gjennomsnitts realinntekt etter skatt på 316. 000 kroner: • Etter regjeringas referansebane øker den til 698. 000 kroner, dvs med 121% • Med økt skatt øker den «bare» til 550. 000 kroner, dvs med 74 %

Det er altså et politisk valg: ENTEN stramme inn i velferdstjenestene mens hver enkelt sin kjøpekraft går til himmels, eventuelt øke årlig arbeidstid ELLER opprettholde og styrke velferden og ”nøye” seg med 74 % kjøpekraftutvikling Perspektivmelding eller perspektivløs melding? ?

Alderspensjonen og AFP fram t. o. m. 2010 Gjelder privat sektor. Tar ikke med tjenestepensjon. Gjennomsnittslønn 20 beste år: 400. 000, alle år: 360. 000 AFP 238 000 = Folketrygd + skattefritt tillegg som omregnet svarer til ca 20 000 Folketrygdens alderspensjon (FT) 218 000 Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjonspoengene du har tjent opp. Besteårsregel: Pensjon ble beregnet ut fra gjennomsnittslønna i de 20 beste årene Ikke tap i seinere Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G talte fullt ut, 6 – 12 G talte 1/3 pensjon ved tidlig avgang Sosial profil både på opptjening og utbetaling Start yrkesliv 24 år Alder Født 1943 – 67 i 2010

Opptjening av alderspensjon Fra besteårsregel og sosial profil til alleårsregel uten sosial profil Gammel opptjeningsmodell: • Full opptjening etter 40 år • Beste/20 -årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnitts-poengene i de 20 beste årene • Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Ny opptjeningsmodell: • Ingen grense • Alleårsregelen erstatter beste/20årsregelen, all inntekt teller med • Pensjonsformuen blir 18, 1% av total livslønn • Innføres gradvis fra 53 - til 63 -kullet Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Utbetaling av alderpensjon I gammel folketrygd: • Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjonspoengene du har tjent opp. I ny folketrygd: • Pensjonsformuen deles på årskullets gjenværende levealder. • Fleksibelt uttak: har du tjent nok velger du når du tar ut alderspensjon Fra sosial profil på utbetalingen til ingen sosial profil: Dobbel lønn – dobbel pensjon. Dessuten reduseres utbetalingen sterkt for de som ikke klarer å jobbe lenge Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Andre endringer og konsekvenser I gammel folketrygd: I ny folketrygd: • Pensjonen reguleres årlig • Underregulering av pensjon: likt med gjennomsnittlig reguleres årlig med lønnsutvikling fratrukket 0, 75 %. • Taper på alle dårlige år • Noen dårlige år: ikke tap • Avg. før 67 (fra 62): pensjon • Ved AFP: rett til avgang må være over ved 62 uansett tidligere minstepensjon lønn • Nøytralt uttak: Lavere • Ved AFP: Pensjon fra 67 pensjon livet ut ved tidlig som om du jobbet til 67 avgang. (AFP gjaldt 80 %) • Nytt: Levealdersjustering (lavere pensjon ved økt levealder for ditt årskull) Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Det nye pensjonssystemet er et troll med 4 hoder Disse 2 omfordeler fra fattig til rik, sjuk til frisk Alleårsregelen Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Disse 2 reduserer pensjonen for alle Levealdersjustering Indeksering/ Underregulering

De sa de skulle spare 20 % av pensjonsutgiftene. Levealdersjustering og underregulering med 0, 75 % er innsparingselementene De sa ikke at de også gjennomførte en stor omfordeling fra fattig til rik For den nye opptjeningsmodellen, bl. a. alleårsregelen og nøytraliteten, sparer de ingenting på. Fører til at pensjon flyttes: Fra de som tjener lite og er tidlig utslitt. Til de som tjener mye og kan stå lenge i jobb.

Alleårsregelen vs besteårsregelen NOU 2004: 1, Figur 7. 3: Livsløpsbasert pensjon i pst. av pensjon med besteårsregel m. m.

Alleårsregelen – omfordeling fra fattig til rik Jan Mønnesland, samfunnsøkonom i Utdanningsforbundet, sier om samlet effekt av endret opptjening (forrige figur) og endret pensjonsprofil: ”Men de som vinner, vinner mye mer enn de som taper. Den samlede effekten blir derfor at pensjonsutbetalingene totalt sett vil øke med 3, 5 % på grunn av disse endringsforslagene, isolert sett. Endringene i profil og i opptjeningsregler er dermed intet innsparingstiltak. Det er utelukkende et omfordelingstiltak, fra de med lave til de med høye inntekter. Begrunnelsen for disse forslagene er ikke å spare staten for penger, men å skape sterkere koplinger mellom innbetalt pensjonsavgift og utbetalt pensjon. ” (Fra Utdanningsforbundets Temahefte 1/2004 om pensjonskommisjonen)

Ikke alle får gå av ved 62! • Hvis du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er 67. • i 2014: Krav til inntekt for å få gå av ved 62: Bare folketrygd: 403000, AFP: 322500 (20 beste år) • Minstepensjonen er i 2014 ca. 170. 000 men også den levealdersjusteres og vil være nede i ca. 131. 000 i 2050 Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd. Hvilket kjønn rammes?

Litt om AFP i privat sektor. Tas grundigere av Mona i morgen: Ny AFP i privat sektor ble bygd opp etter samme prinsipper som folketrygden • • • Mens AFP-ordningen før ble forbeholdt de som gikk av før 67, får nå alle AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Alle sparer nå opp en AFP-formue som fordeles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: De som går av tidlig får minst: Lavest AFP til sliterne og høyest til de som klarer å stå lenge i jobb

Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut Avgang ved 62: Tap 65. 000, ved 67: Tap 12. 000, avgang ved 70: Gevinst 39. 000, ved 75: Gevinst 159. 000, dvs. pensjon på 372. 000 (93 %)

Hvordan levealdersjusteringa slår ut Født 1949: Tap 31000 Født 1963: Tap 65000 Født 1983: Tap 77000

I dag ca 173000 I dag ca 138000 Tak for opptjening økt til 7, 1 G

Hvordan fikk de folk til å godta dette? Bl. a. laget de en idealpensjonist som ikke ble rammet av noen av nedskjæringene i det nye systemet. Hen • hadde samme lønn hele livet, og ble dermed ikke rammet av alleårsregelen. • klarte å jobbe mange år og ble heller ikke på denne måten rammet av alleårsregelen (gjerne 43 eller flere år før pensjonsavgang) • gikk av ved 67 år, og ble ikke rammet av avkortingen/nøytraliteten. • gikk av i 2010 og ble dermed heller ikke rammet av levealderjusteringa. • De sammenliknet bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syntes ikke det en tapte på indeksering/ underregulering.

Avkorting / Alleårsregelen Levealdersjustering Gjennomsnittslønn hele livet: Alleårsregelen Nøytralitet: 1943 Født 100 Avgangsalder 43 % av år 20 arbeid beste 66 67 64 65 62 63 år ii 1983 arbeid 9040

Hva var det nye med pensjonsreformen? • Før 2011 var folketrygden og offentlig tjenestepensjon å se på som en erstatning for tapt arbeidsinntekt , noe du fikk når du ikke lenger klarte å jobbe. • Med den nye folketrygden skjer det et ”paradigmeskifte”. Alderspensjonen ses nå på som en personlig formue som du har spart opp i den tiden du jobbet, og som du kan ta ut når du vil. • Argumentet for reformen er eldrebølgen: vi må spare • Men samtidig gjøres det en ”vri” slik at de som er friske og har lette jobber får en mye bedre pensjon, mens de fattige og slitne får en mye dårligere pensjon – altså et omvendt Robin Hood-prinsipp • Jeg skal se litt nærmere på dette.

Tankegangen bak det nye pensjonssystemet: • Alle er sin egen lykkes smed. Du velger fritt når du vil gå av. Der fins ingen samfunnsmessige eller økonomiske forhold som gjør at alle ikke har samme frihet til å velge, samme helse, samme levealder og samme økonomiske muligheter • Men er det slik?

Vi har fått et pensjonssystem der: Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang Høyt pensjons. Grunnlag Lav alderspensjon + Lav AFP + Mange mister rett til avgang ved 62 Høy alderspensjon + Høy AFP + Kanskje høyere pensjon enn lønn De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Hva er en rettferdig pensjon? Sitat fra boka: «Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp om en oppfatning om at trygd er vanskelig… Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll»

Hva er en rettferdig pensjon? «…. For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene…, hviler ordningen på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til. »

Gruppediskusjon del 1: Se nøyere på disse begrepene i det nye pensjonssystemet: • • Pensjonsformue Delingstall - forholdstall Nøytralitet (avkorting) Levealdersjustering Underregulering - indeksering Alleårsregel Andre spørsmål?

Gruppediskusjon del 2: Se på det nye pensjonssystemet i lys av to tenkemåter: • Offentlig ansvar – Den enkelte har begrenset valgmulighet • Solidaritet – Del i velferdsutviklingen • Fullverdige levekår – Trygd etter behov – «social man» • Privat ansvar – Din egen lykkes smed • Privat forsikring – Ytelse etter innskudd • Adferdsstyring – Økonomisk tvang (work must pay) – «economic man)

Pensjonsreformen: ny folketrygd Oppsummering og kommentar til gruppediskusjon Del 2 av EL&IT-kurs om pensjon Trondheim 31. 3. 2014 Gunnar Rutle www. rutle. net Ikke alle figurer er oppdatert til årets G og lønnsnivå, men de illustrerer likevel prinsippene

• Offentlig ansvar – Den enkelte har begrenset valgmulighet Jo Benkow, Stortingsrepresentant, Høyres 2. viseformann 1974– 1978 og 1. viseformann 1978– 1980 Det er i grunnen ingen virkelig reell logisk begrunnelse for å opprettholde karensdager, i det vi hele tiden må forutsette at sykdomsfravær skyldes sykdom, og når sykdom inntreffer, skal man ikke ha noen økonomiske belastninger (1977) • Privat ansvar – Din egen lykkes smed Anne Siri Koksrud (Venstre) arbeidet som stipendiat og prosjektmedarbeider i Civita 2010/11 med bl. a. velferdsstatens historie Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens egen livssituasjon er et resultat av egne valg (2011)

Nytt og moderne? Arbeidsreglement fra 1873: • De ansatte maa holde seg friske. Lønsudbetalinger standses øjeblikkeligi Tilfælde Sykdom. • Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre seg mot Sykdomsfravær…

• Solidaritet – Del i velferdsutviklingen Om sosiallovkomiteen 1935: Det var altså samfunnets bæreevne, ikke egen innsats, som skulle avspeiles i pensjonen (Professor Anne Lise Seip, 1994) Om folketrygdloven 1966: Prinsippet fra folketrygdloven av 1966 om at pensjonistene fullt ut skulle bli delaktige i den alminnelige velferdsøkningen i samfunnet (Professor Asbjørn Kjønstad 2012) • Privat forsikring – Ytelse etter innskudd) I det nye pensjonssystemet: • Alleårsregelen, all inntekt avgjør pensjon • Reduksjon hvis du må ( «velger» å) gå av tidlig • Lavere pensjon jo eldre du blir (underregulering) • Pensjonistene skal sjøl betale økte kostnader hvis levealderen øker, selv om reallønna i samfunnet øker dramatisk

• Fullverdige levekår – Trygd etter behov – «social man» Den gamle folketrygden og ikke minst AFPen er uttrykk for denne tankegangen. En forutsetter at folk ønsker å jobbe, ønsker å bidra til fellesskapet. Når det ikke lenger er mulig får en trygd som ikke reduseres dramatisk om en må gå av tidlig • Adferdsstyring – Økonomisk tvang (work must pay) – «economic man) Det første (prinsippet) er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (AP) om prinsippene bak regjeringas fattigdomsbekjempelse (Klassekampen 4. 4. 2011)

Nytt og moderne? Den første og viktigste av alle betingelser, … er at hans (den understøttedes) stilling … ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse. Royal Commission for Inquiring into the Administration and Practical Operation of the Poor Law. London 1834

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27. 2. 2009

Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon» , etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten 30. 1. 2011)

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Kritikk fra uventet hold …… fra OECD I en rapport som ble offentliggjort i april 2011 slår OECD alarm om kuttene i vestlige lands pensjonssystemer. De hevder at levealdersjusteringa vil føre til svært lave ytelser og eldrefattigdom for de svakeste gruppene

Ny offentlig tjenestepensjon Del 3 av EL&IT-kurs om pensjon Trondheim 31. 3. 2014 Gunnar Rutle www. rutle. net Ikke alle figurer er oppdatert til årets G og lønnsnivå, men de illustrerer likevel prinsippene

Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene • 30 års opptjening for å få full pensjon. • Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. • Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. • Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFPpensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. • Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. • Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, mer om den seinere

De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt m/till. – topplønn 470. 000 (2011) Gml. off. Afp privat: + tj. pensj: Avg. ved 62 -67 Gammel Folketrygd: AFP Avgang vedved 67 62 -67 Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av Inkl. AFP-tillegg 267. 000 310. 000 66 % topplønn 330. 000 66% av topplønn pluss 19000 (¼ G) Folketrygdens aldersp. 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

Beregning av brutto alderspensjon før samordning: I dette eksemplet ser vi på en pensjonist som har kr 500. 000 i sluttlønn, har minst 30 års tjenestetid i offentlig tjenestepensjon, har jobbet full tid i minst 30 år (gjennomsnittlig stillingsprosent 100 %), og går av helt (pensjonsgrad 100 %) Sluttlønn 500 000 Gj. sn. stillings % 100% Pensjonsgrunnla g 500 000 Tjenestetid/30 30 / 30 Pensjonsgrad 100 % 66 % Brutto alderspensjon 330 000

Samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon fra 67 år En trekker bare fra den delen av folketrygden som svarer til den pensjonen en ville fått hvis en legger opptjeningen i tjenestepensjonen til grunn. Samlet pensjon blir høyere enn 66 %, gjerne 70 -73 % (før levealdersjusteringa) Regel for samordning med grunnpensjonen: Fradraget i grunnpensjonen = 0, 75 * G * tjenestetid/30 * gj. sn. stillings%. Her vil alle tjene litt. Grunnpensjonen er 0, 85 G for gifte og 1 G for enslige. Ved full opptjening vil enslige tjene 0, 25 G og gifte 0, 1 G, og uten full opptjening mer. Regel for samordning med tilleggspensjon/særtillegg: Fradraget fra tilleggspensjonen = (laveste)tilleggspensjon * tjenestetid/30. For å beregne tilleggspensjonen brukes et såkalt fiktivt sluttpoengtall, dvs det som tjenestepensjonsgrunnlaget svarer til i folketrygdpoeng. Vanligvis er fiktivt sluttpoengtall høyere enn det reelle siden sluttlønn ofte er høyere enn gjennomsnitt av de 20 beste årene, men det kan bli lavere enn det reelle hvis en for eksempel har hatt høy lønn i privat sektor, eller hvis en har arbeidet mye overtid eller hatt andre tillegg som ikke regnes med i tjenestepensjonen. En samordner med den tilleggspensjonen en får ved å velge det laveste av det reelle og det fiktive sluttpoengtallet. Hvis en ikke har full opptjening i tjenestepensjonen vil samordningsfradraget bli enda lavere, men da er også bruttopensjonen lavere

Hva dreide forhandlingene om Of. TP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: • Underregulering og levealdersjustering Hva sto på spill: • Vi ville beholde bruttopensjon og stabbesteinene 30 – 65 – 66 • Vi ville ikke ha arbeidslinje og nøytralitet • Vi ville ha sluttlønn, ikke alleårsregelen • Vi ville beholde den gamle AFPordningen, og ikke få en som i privat

AT DT AT T Indeksering/ Underregulering OD T Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Levealdersjustering GO Alleårsregelen T Trollet med 4 hoder: For off. tjenestepensjon, to som reduserer allerede godtatt, forhandling om to: Disse 2 omfor. Disse 2 redudeler fra fattig til serer pensjonen rik, sjuk til frisk for alle

Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv 4. 2. 2009

Ny folketrygd og privat AFP var allerede vedtatt da fagforeningene i offentlig sektor tok opp kampen for tjenestepensjonen våren 2009! Det så ikke lett ut å vinne fram med noe annet enn det de hadde fått i privat sektor, men på grunn av en godt mobilisert grasrot, og stor enighet mellom alle hovedorganisasjonene, så gikk det langt bedre enn i privat sektor

Forhandlingene/meklinga • Regjeringa gikk for en påslagsmodell etter samme mønster som AFP hele tida • På slutten ble de presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse • Men også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LOforbund på kammerset • Siste dagene – bestillingsutspill fra Knut Røed, Frischsenteret med masse avisoppslag • Veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen • Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

Den nye offentlige pensjonen Kravene i tariffoppgjøret 2009 (som vi i hovedsak vant fram med): 30 – 65 – 66 BRUTTOPENSJONSORDNING GOD TIDLIGPENSJONSORDNING - AFP (AFPen innebar et brudd med nøytraliteten, det er særlig dette elementet som til stadighet angripes i media)

Hvem er ”samfunnet” ? ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonisttilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot. ” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten 4. 5. 2009

Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (1) Slik var den: Slik ble den: • 30 års opptjening for å få full • Det fikk vi beholde pensjon. • Pensjonen regnes i forhold til • Det fikk vi også sluttlønna. Det er langt bedre beholde enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. • Ei ekstra gunstig AFP-ordning: • Den fikk vi også retten til å gå over på beholde, med en liten tjenestepensjon fra 65 år. For endring: den de aller, aller fleste AFPunderreguleres for pensjonister betyr det et stort hvert år (0, 75 % under hopp i pensjon opp til 66 prosent lønnsutviklinga) av sluttlønna.

Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2) Slik var den: Slik ble den: • Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. • Dette fikk vi delvis beholde, men…. . Pensjonen levealdersjusteres. Det er mulig å kompensere noe ved å jobbe lenger. Pensjonen underreguleres • Vi får den, men …… fordelen svekkes av levealdersjusteringa, og kan ikke kompenseres ved å jobbe lenger • Sikrer 66 % fram til 1958 -kullet Sikrer ikke samordningsfordelen Kullene etter 1958: ingen garanti! • Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna • Stortingsgarantien

Andre deler av de offentlige tjenestepensjonsordningene (3) Slik var den: Slik ble den: • Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. • Etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. • Uførepensjon, skal garantere 66 prosent av sluttlønna. • De fikk vi forsåvidt beholde, men…. . Pensjonen levealdersjusteres. Kan bare kompenseres inntil 66 % ved å starte igjen på jobb etter 67 (!) og jobbe de månedene/årene som trengs ! • Vi får beholde, men med levealdersjustering og underregulering • Vi vet ikke noe om hvordan det går med den, må avklares etter / i forbindelse med uførepensjonsreformen

Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

Noen pensjonseksempler I grafene jeg viser har jeg brukt samme person som eksempel: • Fagarbeider i kommunen. • Begynner i jobb ved 22. Jobber først 10 år i privat, med gjennomsnittsinntekt 300. 000 • Får jobb i kommunen i en alder av 34 og jobber hele resten av yrkeslivet der. • Følger minstelønnstabellen for fagarbeider • Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. • Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto – regjeringas forsl Fagarbeider ved avgang 62

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto – regjeringas forsl Fagarbeider ved avgang 67

Solidarisk tjenestepensjon • Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. • Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. • Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet fagarbeider, fødselsår 1963

Glem ikke hvordan avkorting/nøytralitet slår ut i privat: Avgang ved 62: Tap 65. 000, ved 67: Tap 12. 000, avgang ved 70: Gevinst 39. 000, ved 75: Gevinst 159. 000, dvs. pensjon på 372. 000 (93 %)

Fortsatt uenighet om noe • Offentlig tjenestepensjon i staten er vedtatt ved lov. En lov kan etter grunnloven ikke gis tilbakevirkende kraft. Vi mener at deler av det som staten nå har innført bryter med dette. • Vi har fortsatt ikke avklart hvilken pensjon kullene født etter 1953 skal få

"Opptjeningsordningen i den offentlige tjenestepensjonen er så god. . . at den. . . gjør det økonomisk ødeleggende å bytte jobb fra offentlig sektor til privat” NHO til Klassekampen 5. 4. 2011, i forbindelse med at de i mellomoppgjøret i privat har fått inn en klausul om å utrede hva som kan hindre at folk skifter jobb mellom offentlig og privat sektor Dette kom etter en vinter der media i ett kjør fortalte oss hvor mye vi taper på offentlig tjenestepensjon fordi fagforeningene tviholder på gamle rettigheter og nekter å innføre samme ordning som i privat sektor!!

Den nye regjeringa om pensjon I den politiske plattformen heter det at partiene vil «fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. » • Både den forrige og denne regjeringen syntes at det offentlige pensjonssystemet er altfor godt • De vil nok «redusere forskjellene» ved å svekke offentlig pensjon. • Vi må gå sammen om å forsvare den offentlige pensjonen og få privat opp på samme nivå!

Gruppediskusjon • Diskuter AFP i offentlig (samme pensjon livet ut uansett når du går av) og privat (høyere pensjon jo seinere avgang). Hva syns dere om de to alternativene? • Diskuter bruttopensjon opp mot påslag, bl. a. hvem tar risikoen i de ulike tilfellene? • Diskuter innskuddspensjon opp mot ytelsesbasert, bl. a. hvem tar risikoen? • Andre spørsmål?

Endringene i folketrygdens uføredel Del 4 av EL&IT-kurs om pensjon Trondheim 31. 3. 2014 Gunnar Rutle www. rutle. net Ikke alle figurer er oppdatert til årets G og lønnsnivå, men de illustrerer likevel prinsippene

Det jeg skal snakke om: 1. Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2. Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3. Hva vil de gjøre med folketrygdens uføredel?

Før: Tillit til folk "På begynnelsen av 1970 -tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet før de nådde pensjonsalderen forklart med at det skjedde en utstøting fra arbeidslivet. . . Dersom forholdene hadde blitt lagt til rette, antok man. . . at svært mange blant uførepensjonistene ville være istand til å arbeide, og at de aller fleste ønsket å være i arbeid ”. Attføringsmeldingen (St. meld. nr. 39, 1991 -92) s. 40

Så endrer holdningene seg. . ”Mens utstøting som forklaring på økende forbruk av uførepensjon tar utgangspunkt i faktorer utenfor individet og således rammer ufrivillig, har man i den offentlige debatten i den senere tiden vært mer opptatt av individuelle forklaringsfaktorer. . . ” (Attføringsmeldingen, s. 41)

. . . . til mistillit til folk "I denne sammenheng har det vært hevdet at fordi kompensasjonsnivået i uførepensjonen er såvidt høyt, vil mange med små medisinske plager velge trygd framfor arbeid. Enkelte har også vært opptatt av at det er lettere å være trygdet sosialt sett idag enn tidligere (mindre stigmatiserende). . . Det har vært påstått at høyt forbruk av uførepensjon har en smitteeffekt. . (Attføringsmeldingen, s. 41)

Fra tillit til folk – til mistillit Med attføringsmeldinga (1991/92) endres altså holdningene til de trygdede seg. Arbeidslinja etableres som styrende ideologi bak arbeidsmarkeds- og trygdepolitikken Den bygger på mistillit til mennesket. En tar utgangspunkt i at ”folk er late og må straffes økonomisk for at de skal velge å jobbe” Det skapes et inntrykk av at folk kan utsette alderspensjonering og unngå sjukmelding og uføretrygd dersom de ”står på litt mer”, at alle som går av med uføretrygd eller tidligpensjon gjør det helt frivillig

Arbeidslinja – ikke et tilbud om jobb, men et spark bak For at folk skal ”velge” å jobbe blir det vanskelig- ere å få trygd og sjukelønn. Og stønaden blir ofte så lav at en ikke har råd til å ta imot den. Men å miste (eller gi opp) trygden er ikke det samme som å få et tilbud om å komme tilbake i arbeid. Det du har fått er et krav (spark bak) om å komme tilbake til arbeidsmarkedet Om ”arbeidsmarkedet” har arbeid til deg, eller arbeid du kan klare, det er en helt annen sak. Men færre trygdede gir flere som søker arbeid og dermed mindre press på lønningene.

Økt kontroll: Sammenkobling trygder og arbeidsmarkedstiltak: Det etableres kontrollsystemer som sikrer at folk ikke ”misbruker” trygdeordningene. Arbeidslinja ligger bak etableringen av NAV: trygdesystemet gjøres til en del av arbeidsmarkedspolitikken. Samtidig samles arbeidsmarkeds- og trygdeforvaltning i samme departement Pensjonsreformen, de planlagte endringene av uførepensjonen, og de stadige angrepene på sjukelønna er gjennomsyret av arbeidslinjas tenkemåte

Færre på uføretrygd hvis vi redusere uføretrygden? En forsker i SSB *) har regnet ut at hvis vi reduserer uføretrygden med 5 %, så vil det bli 5 % færre som tar ut uføretrygd. Sitat: «Resultatene mine gir en sterk indikasjon på at uførepensjonssystemet i Norge fører til sløsing med ressurser i stor skala gjennom å subsidiere frivillig tidlig tilbaketrekking fra arbeidsstyrken” * SSB, 3. 6. 2009, Christian Brinch

Sløsing, eller et verdig liv? For å sikre seg at ingen ”misbruker” ordningene vil han ramme det store flertallet som trenger et godt trygdesystem For mange blir alternativet enten å presse seg til å jobbe når helsa egentlig har sagt stopp, eller få et liv i fattigdom Arbeidslinja hindrer altså innføring av ordninger som sikrer et verdig liv for de som ikke kan jobbe.

Men arbeidslinja er ikke for alle! ”Det er en merkelig idé at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere” John Kenneth Galbraith (1908 -2006) Kanadisk-amerikansk økonom

Et annet menneskesyn…. “Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil – eller ved tilfredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne – ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker” FFOs høringsuttalelse til Rattsø-utvalget om Ny Arbeids- og Velferdsetat

Neste hovedpunkt: 1. Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2. Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3. Hva vil de gjøre med folketrygdens uføredel?

Påstander i media: • Antall sjukmeldte har økt dramatisk, og er en bombe under velferdsstaten • Det høye antallet uføre, og ikke minst økningen i antall uføre er overraskende. Landet er tydeligvis inne i en krise.

Andel sjukmeldte ikke økt: Siden 1990 har andel sjukmeldte ikke økt, men svingt opp og ned fra 4 – 7 % for menn og et par prosent høyere for kvinner. I 1978 økte sjukepengene fra 80 til 100 %. Ingen økning i sjukefraværet etter det. Egenmeldt fravær har vært stabilt på 0, 6 – 0, 8 % hele tiden, til tross for at IA-avtalen de siste 12 årene har gitt 1 mill. arbeidstakere har økt rett til egenmeldinger (fra 12 til 24 dager).

Civita-notat 12 -2009 (20. 8. 2009): ”UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? ” ”Det har vært noe nær en eksplosjon i antallet uføre, fra ca. 160. 000 i 1980 til 322. 000 i 2006. ” ” Det store antallet uføretrygdede, og enda mer den kraftige økningen, er på mange måter overraskende. ”

Ulike regjeringer har laget prognoser over forventet økning i antall uføre. Alle disse prognosene forventet flere uføre enn det ble. Her er en fra år 2000:

Antall uføre 1996 til 2010 Prognose Sandemannutvalget 2000: Overraskende lavt antall uføre nå! Sandem. . (2010 -progn. : 377. 000 Sandem. . : 342. 300 2009: 346. 239 2005: 319. 691 Graf: G. Rutle

Andel av befolkningen på uføretrygd har ikke økt: 2001: 10, 0 % 2010: 9, 5 % Nesten 65% er 55 eller eldre

Mange påstander om at landets økonomi vakler under de enorme kostnadene til sjuke og uføre. Før vi ser nærmere på det skal vi ta en liten omvei

For: Å se på sjukefravær og antall uføre for avgjøre situasjonen i økonomien er å snu virkeligheten på hodet Det som avgjør hvor godt vi klarer oss er ikke antall sjuke/uføre, men hvor stor del av befolkningen som faktisk jobber Der er Norge på topp i verden. Vi har verdens høyeste sysselsettingsgrad både • for KVINNER (sammen med Sverige) • For ELDRE • og TOTALT

Sjukefraværet i Norge er muligens relativt høyt, og kanskje har vi mange uføre. Men i så fall: Hvorfor? Jo, av samme grunn som vi har verdens høyeste sysselsetting: • Vi har verdens høyeste sysselsetting blant kvinner (sammen med Sverige). De har høyere sjukefravær enn menn. • Vi har verdens høyeste pensjonsalder og verdens høyeste sysselsetting blant eldre. Eldre har naturlig nok både høyere sjukefravær og uføreandel enn gjennomsnittet.

ANTALL SYKEPENGEDAGER PR SYSSELSATT (ULIKE ALDERSGRUPPER, KVINNER OG MENN) Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå. Tall for 2004. Figur hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser nr. 6, 2006, s. 50.

Uførhet og sjukefravær er nærmest utgift til inntekts ervervelse • Vi må vente høyere sjukefravær når mange kvinner og eldre går ut i arbeidslivet • Vi må også vente flere uføre når vi har verdens høyeste alderspensjonsalder. • Det som burde være et tankekors for noen er at vi har oppnådd verdens høyeste sysselsetting til tross for at vi har verdens beste sjukelønnsordning og trygdeordninger. • Internasjonal forskning på velferd og arbeidsliv finner akkurat dette: positiv sammenheng mellom velferdsytelser og sysselsetting : gode trygdesystem fører til høyere sysselsetting.

Har vi råd? Utgiftene til uføre: Andel av brutto nasjonalprodukt (BNP): 1991: 2, 5 prosent 2008: 2, 2 prosent Andel BNP (Fastlandsnorge, eks olje) 1991: 3, 0 prosent 2009: 3, 3 prosent

SYKEPENGER SOM ANDEL AV FASTLANDSNORGES BNP 1991– 2008 Figuren viser statens utgifter til sykepenger (legemeldte fravær ut over 16 dager) som andel av brutto nasjonalprodukt for fastlandsnorge. Kilde: Nasjonalregnskapet (2008: Foreløpige tall for BNP). Hentet fra Manifest-rapport 1 -2010

Konklusjon: De siste 20 åra: • Andelen sjukmeldte har ikke økt, til tross for at sjukelønna er økt og en har rett til flere egenmeldinger • Antall uføre har økt mindre enn ventet ut fra endringer i demografi og sysselsetting • Sysselsettingen har økt jevnt og trutt • Norge har i dag verdens høyeste sysselsetting, og det skyldes ikke minst den store andelen eldre og kvinner som er i jobb • Og utgiftene til sjukelønn og uføre har ikke økt som andel av BNP

Hvorfor så alt dette katastrofe-maset? Jo fordi det er en del av prosjektet med å redusere velferdsordningene. Først tok de alderspensjonen, nå står sjukelønn og uføretrygd for tur.

Siste hovedpunkt: 1. Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2. Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3. Hva vil de gjøre med folketrygdens uføredel? A. Uførepensjonsutvalgets innstilling og vedtaket i Stortinget

Om du blir ufør er klasseavhengig Relativ hyppighet av uføretrygding Kvinner Menn Jobb: Høyere funksjonær, Oslo Jobb: Midlere funksjonær, Oslo Jobb: Lavere funksjonær, Oslo Jobb: Faglært arbeider, Oslo Jobb: Ufaglært arbeider, Oslo 1, 00 1, 34 1, 82 1, 56 2, 66 1, 00 1, 29 1, 69 1, 82 1, 98 Utdanning: Universitet, alle Utdanning: Høgskole, alle Utdanning: Videreg. 12 år, alle Utdanning: 10 -11 år, alle Utdanning: Grunnskole, alle 1, 0 2, 8 4, 0 9, 1 13, 4 1, 0 2, 4 3, 2 7, 2 12, 0 Tallene er fra et foredrag av professor i trygdemedisin, Bjørgulf Claussen, 22. 3. 2010 Tall for yrke er hentet fra Helseundersøkelsen i Oslo år 2000

Blir ikke-vestlige innvandrere oftere uføre enn etnisk norske? Helseundersøkelsen i Oslo år 2000 undersøkte uførhet ved 40, 45 og 60 år Etnisk norske 1, 00 Opptalt for innvandrere 2, 27 Innvandrere korr. for yrke (95% KI: 1, 55 – 3, 23) 0, 63 (95% KI: 0, 32 – 1, 25)

Uførepensjonsutvalget Regjeringen Bondevik II nedsatte utvalget i 2005 Oppdrag: Utred hvordan uføre kan tilpasses pensjonsreformen. Rapport i 2007: NOU 2007: 4 «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre» Regjeringa har lovet å legge fram en stortingsmelding om saka, først lovet de den høsten 2008, så våren 2009, så høsten 2009. Så før jul 2010. Så utsatte de den til før påske. Igjen utsatt. Vedtatt 12. 2011

De vakre ordene…. . ”Utvalget mener denne rapporten også kan bidra til en bedre forståelse av de prosessene som ligger bak at så mange blir uføre i Norge og av hvilke tiltak som kan bidra til at alle med redusert arbeidsevne får hjelp til å bedre og utnytte denne (min utheving. GR), i stedet for å ende opp som passive stønadsmottakere” (s. 9) Men når de kommer tiltak……. så er mandatet bare å tilpasse uførestønaden til pensjonsreformen, og forslagene dermed bare innstramminger.

Hovedpunkt i forslag til ny uførestønad: 1. Vanskeligere å få/beholde uførestønad: § § Hovedformen blir tidsbegrenset stønad, varig uførestønad blir unntaket Fra legevurdering til NAV-vurdering 2. Reduserte utbetalinger / endret profil § § Ytelsen 66% (som arbeidsløshet/arbeidsavklaring) Samtidig: slutt på pensjonistskatt for uføre Resultat 1: mye lavere utbetaling for minstepensjonistene, mer til noen andre grupper Resultat 2: Tjenestepensjonenes uføredel , botilskudd og en del andre ytelser undergraves 3. Barnetillegget reduseres dramatisk 4. Lavere alderspensjon for uføre

Hvem avgjør: Fra leger til NAV • I dag spiller legens vurdering en sentral rolle i beslutningsgrunnlaget for uføretrygd • I forslaget skal legens rolle bli mindre – fordi de for ofte opptrer som talsperson for pasienten. (f. eks s. 100: ”…mer enn halvparten av legene iblant tilla pasientens vurderinger større vekt enn sitt eget medisinske skjønn ”) • I stedet skal legen gjøre en funksjonsvurdering, avgjørelsen ligger i NAV, etter arbeidsevnevurdering • Så lenge arbeidslinja er den grunnleggende ideologien bak hele NAV-reformen er det mildt sagt ikke uproblematisk å flytte ansvaret: For den overordna målsettingen er ikke å gi folk med redusert arbeidsevne et best mulig liv, men å få flest mulig ut i arbeid.

Annen utbetalingsprofil Dagens modell: • Uføretrygden svarer til alderspensjonen du ville fått ved 67 dersom du hadde fortsatt å jobbe videre med inntekt som du hadde da du ble ufør • Skatt som pensjonist. Minstepensjonister betaler ikke skatt, og at de litt over betaler veldig lite skatt • Minstepensjon – 2 G = 149 442 kroner • Særordning for unge uføre: Minstepensjon 2, 4 G = 179 330 kroner Ny modell: • 66 % av tidligere inntekt (gj. sn. 3 beste av 5 siste år før uførhet), dvs. likt med midlertidige ordninger • Skatt som lønnstaker. Noen vil tjene og andre vil tape. Fattige taper mest. • Begge disse minstepensjonene økes noe for å kompensere for skatt, men ikke nok!

”Barnetillegget er for høyt” ”Frischsenteret har i to rapporter blant annet vist at enkelte grupper med stor forsørgingsbyrde får høyere samlet inntekt som uførepensjonist enn de ville hatt som yrkesaktive. ” (s 219) Og sånn kan vi jo ikke ha det…. . Men går vi nøyere inn på det måtte tobarnsfamilier (i 2009) ha under 200. 000 i årsinntekt for å tjene på trygd. Det sier de ikke noe om…….

Så: Barnetillegget skal ned • I dag: Behovsprøvd barnetillegg (1. 5. 13) 0, 4 G = 0, 4 x 85 245 = 34 100/år • Forslag: over på satsene som gjelder for arbeidsløse og de på arbeidsavklaring: kr 27 pr dag = 7 000/år • Tap pr barn : 27 000/år, ca 2 250/måned • Gjelder de aller fattigste uføre • Samlet kostnad dagens barnetill. : 7 -800 mill • Uførhet er ”arvelig” : Barn av uføre har tre ganger så høy risiko for å bli uføretrygdet før fylte 26 år som gjennomsnittet

Alderspensjonen til uføre: • De som går av tidlig med ny alderspensjon vil få lavere pensjon enn dagens uføre. • Slik kan vi jo ikke ha det, mener utvalget. • De går inn for redusert alderspensjon for uføre: ”Personer som mottar uføreytelse bør, på samme måte som yrkesaktive, akseptere en viss nedgang i nettoinntekten ved overgang til alderspensjon. I dagens uførepensjonsordning er ytelsen som hovedregel den samme etter overgang til alderspensjon” (s. 218)

Alderspensjon for uføre: Det skremmende ”pensjonsgapet” ”Pensjonsnivået ved fylte 62 år vil med den nye modellen for alderspensjon i folketrygden, i regelen være en del lavere enn det dagens folketrygd gir ved 67 år. Dersom uføre skal opprettholde det nivået på alderspensjonen som dagens folketrygd gir, vil de få en klart høyere alderspensjon enn yrkesaktive med samme inntektshistorie som tar ut alderspensjon i folketrygden ved 62 år. Denne forskjellen – eller «pensjonsgapet» som utvalget har kalt det – kan gjøre det økonomisk attraktivt å bli uførepensjonert når en nærmer seg 62 år” (min utheving. GR) (s. 9)

Bør uføre skjermes for levealdersjustering? ” Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen og innebærer at dersom forventet levealder øker, så må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få det samme relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Personer som ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan ikke velge å arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringen av alderspensjonen, slik yrkesaktive kan. En kan derfor spørre om ikke uføre, helt eller delvis, bør skjermes for virkningene av levealdersjusteringen” (s 15)

Nei! Det blir for dyrt for Norge • Utvalget svarer sjøl: ”Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. ” (s. 15) • Et merkelig argument: Hvis det var bare noen få og ikke halvparten, var det da mer ”rimelig”? • Men egentlig slipper de katta ut av sekken. Det er penger og ikke rettferdighet/rimelighet vi snakker om: En kan jo tape halvdelen av det en skulle spare på levealdersjusteringa i pensjonsreformen hvis de uføre unntas. • ”Dersom personer som har mottatt uførestønad unntas fra levealdersjusteringen, kan det medføre et (…) press på ordningen, ved at det blir gradvis gunstigere å bli alderspensjonist via uføreordningen” (s. 248)

Stor debatt om de foreslåtte nedskjæringene høsten 2010 Særlig fire saker ble diskutert • Ytelsen til minstepensjonistene • Levealdersjusteringa av uføres alderspensjon • Reduksjonen av barnetillegget • Fribeløpets størrelse

Jens Stoltenberg på Gol 24. 11 2010: Uføretrygd var Stoltenbergs store poeng da han innledet på LO-Stats kartellkonferanse: Han argumenterte engasjert for at alderspensjonen til de uføre må levealdersjusteres. Hvor ille det ellers kan gå viste han gjennom ”et eksempel med to 64 -åringer som har hatt klin like jobber fra de var 22. Den ene tar fleksibel AFP eller folketrygden, den andre går til legen og blir ufør. Den siste vil leve hele resten av livet med mer i inntekt enn den som ikke ble ufør. Dette er ikke rimelig”, slår Stoltenberg fast.

MEN: Hvor ”klin like” er de to? • Hvis de er «klin like» vil begge kunne få uføretrygd. • Hvis ikke har den ene et valg, KAN fortsette i jobb Men - den lave pensjonen vil gjelde ALLE uføre, også de som har vært uføre og fattige en stor del av livet: • Mange har ingen eller svært liten tjenestepensjon til å spe på alderstrygden med • De fleste har ikke hatt råd til private pensjoner • De har antakelig ikke nedbetalt hus, osv……. Så – hvor ”klin like” er de egentlig? Og hvorfor er det «rimelig» at alle som er sjuke, uføre eller utslitte skal ha dårligere økonomi enn alle friske?

Hva ble så stortingsvedtaket? - 1 12. 2011 falt avgjørelsen: Resultatet ble i hovudsak som uførepensjonsutvalgets forslag. Men Stortinget ga seg delvis på tre saker: • Minsteytelsene ble omtrent som før • Levealdersjusteringa ble halvert (t. o. m. 51 -kullet, nyvurdering 2018!) • Barnetillegget er foreløpig uendret (vurderes på nytt sammen med Brochmannutvalget, ganske snart!)

Hva ble så stortingsvedtaket? - 2 Fribeløpet (2013 -tall): • I dagens uføretrygd: 1 G - kr 85. 245. Inntekt ut over 1 G utløser i dag ny uføregrad og avkorting i trygd • Ny uføretrygd: Fribeløpet senkes til 0, 4 G - kr 34. 100 (Overgangsordning for dagens uføre fram til 2019: kr 60. 000). Inntekt ut over det samordnes med trygd, men utløser IKKE ny uføregrad.

Uføretrygden: Hvem tjener og hvem taper Inntekt Konsekvens (etter skatt) Under 275. 000 275 -372. 000 Omtrent som før. Minstenivå ca 170000 kr Taper opp til 9. 000 kr 372 -810. 000 Vinner opp til 23. 000 kr Over 810. 000 Taper noe (Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

(Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

Alderstrygden: (Se de følgende 4 grafene) Med fortsatt HALVERT levealdersjustering: • 1953 -kullet: AFP-ere som går av etter 63 kommer bedre ut enn uføre • 1963 -kullet: AFP-ere som går av etter 64 kommer bedre ut Med FULL levealdersjustering fra 1951: • 1953 -kullet: AFP-ere som går av ved 62, 5 og seinere kommer bedre ut enn uføre • 1963 -kullet: AFPere som går av litt før 63 og seinere kommer bedre ut

Hvis vi får beholde halvert levealdersjustering - 1953 -kullet (Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

Hvis vi får full levealdersjustering - 1953 -kullet (Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

Hvis vi får beholde halvert levealdersjustering - 1963 -kullet (Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

Hvis vi får full levealdersjustering - 1963 -kullet (Alt i 2013 kroner med gjennomsnittlig G fra 2013: 84204 kr)

Gruppediskusjon 1. Bør barnetillegget i uføretrygden være det samme som i arbeidsavklaringspenger og i arbeidsledighetstrygden? (Stortinget vedtok at en foreløpig skulle fortsette med 0, 4 G pr barn) 2. Bør uføres alderspensjon levealdersjusteres? (Stortingsvedtaket var halv levealdersjustering fram t. o. m. 51 kullet, deretter full) 3. Er det rimelig at uføre ikke får opptjening av alderspensjon lenger enn til 62, slik Stortinget vedtok? I dagens uføretrygd tjener en opp alderstrygd til 67 -

Kort om endringene i den offentlige tjenestepensjonens uføredel Del 5 av EL&IT-kurs om pensjon Trondheim 31. 3. 2014 Gunnar Rutle www. rutle. net Alle figurer er oppdatert til G fra 1. 5. 2013 og KS-tabellens minstelønn 1. 5. 2013

Offentlige og private tjenestepensjoner måtte reforhandles: • Alle forsikringsordninger med uføretrygd på rundt 66 % ble etter endringene i folketrygdens uføredel verdiløse. • I privat gjelder det statlige utskilte bedrifter, Hydro, Statoil og mange fler. • Å få like gode ordninger blir mye dyrere, fordi det går mye mer bort i skatt til staten. • Det er utenkelig at staten vil kompensere dette for private bedrifter. • Kanskje heller ikke for kommunene? • I tillegg modellproblemet: Hvordan få kompensert for de som faktisk taper?

I staten vedtas pensjon ved lov om SPK, i kommunesektoren er det en del av tariffavtalen Tanken var at uføredelen skulle opp i tariffoppgjøret 2013, men Regjeringen hadde ikke gjort noe forarbeide til dette. Det ble derfor vedtatt at: «Partene konstaterer at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om uførepensjon som en del av årets oppgjør. Slike forhandlinger må skje ved en felles prosess med resten av offentlig sektor på et seinere tidspunkt…. . eventuell uenighet kan bringes inn i HTO 2014. »

Departementet tar ikke hensyn til fagbevegelsens kritikk • 21. 6. 2013 gir så Regjeringa ut et høringsnotat. • Hovedorganisasjonene er uenig i svært mye av innholdet i høringsnotatet og leverer felles merknader. • Men 4. 10 kommer en lovproposisjon som ikke forbedrer noe, tvert imot svekkes barnetillegget ytterligere. • Organisasjonene følger opp med protester, men loven blir uendret vedtatt i Stortinget 25. 2. 2014 og sanksjonert av Regjeringa 7. 3

… og hvor blir det av forhandlingene? • En formulering i høringsnotatet fortjener oppmerksomhet: De sier at en «har lagt til grunn at hovedtrekkene i endringene også gis virkning for andre offentlige tjenestepensjonsordninger (blant annet for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak). » • Nå har de altså vedtatt lov om SPK før forhandlingene 2014, brutt avtalen frå 2013, og langt på vei bundet opp kommunesektoren. • Unio har allereie vært ute og sagt at dette blir en sak for tariffoppgjøret 2014

De viktigste endringene som er vedtatt • Offentlig uføretrygd blir nå en påslagsmodell • Påslaget er for sluttinntekt under 6 G 3 % av sluttlønn, og for sluttintekt 6 -12 G 69 %. Forholdsmessig reduksjon ved tjenestetid < 30 år • I tillegg et inntektsuavhengig beløp på 0, 25 G = 21 311 kr (maks. 6 % av pensjonsgrunnlaget). • Overgang til alderspensjon ved 67, mot før 70. Mange taper opptjeningsår. • Nedre grense for uføregrad 20 % mot før ingen • Barnetillegget ned fra 6, 6 til 4 % av pensjonsgrunnlaget, pluss maksgrense på 3 barn.

I det følgende skal jeg vise en del eksempler på konsekvensene av forslaget til ny uføreytelse i Of. TP. Først går jeg gjennom noen hovedkonsekvenser, så skal jeg vise en del eksempler

Den nye ordningen er svært dårlig for de fleste Den foreslåtte nye uføreordningen i tjenestepensjonen gjør at de fleste kommer dårligere ut enn i den nåværende. De fleste vinner på den nye uførepensjonen i folketrygden, men for det store flertallet spises denne gevinsten opp (og vel så det) av en svært mye dårligere tjenestepensjon, slik at samla resultat blir store tap i forhold til dagens ordninger

Spesielt ille for de som jobber deltid Spesielt er den ille for de som har jobbet deltid. Årsaken til dette er at de med deltid har svært gunstige samordningsregler i gammel tjenestepensjon. Den går de glipp av i ny uføreordning Tabellene 1 og 2 til slutt gir eksempler på dette

Mindre tap pga barnetillegget enn ventet Paradoksalt nok ser det ut til at mange (som ellers er like) kommer relativt sett bedre ut med barn enn uten, mens vi vet at barnetillegget er redusert i det nye systemet. Tabellene 3 -5 viser dette. En mulig forklaring kan være endringene i skattesystem. I det gamle systemet bruker en pensjonistskatt og i det nye lønnsskatt. Pensjonistskatten skiller seg fra lønnsskatten ved at marginalskatten for inntekter på «mellomnivå» er mye høyere. For mange er det akkurat i dette området barnetillegget øker inntekten, og resultatet er antakelig at mer av barnetillegget ble spist opp av skatt i det gamle enn i det nye systemet. Se figur neste lysark

Lønnsskatten er null til omtrent 50. 000, så er marginalskatten i gjennomsnitt 14 % i området opp til 180. 000, og så i gjennomsnitt 40% til 700. 000 Pensjonistskatten er bortimot null til omtrent 220. 000, så øker den veldig mye til 300000: gjennomsnittlig marginalskatt på vel 60. Opp til 700000 følger den så lønnsskatten med en marginalskatt på i gjennomsnitt 40 % Konsekvensen er at en stor del av tillegg i gammel uføretrygd i området 220 -300. 000 spises opp av høy marginalskatt. For noen ligger barnetillegget der.

I det følgende skal jeg vise en del eksempler på konsekvensene av forslaget til ny uføreytelse i Of. TP Her er lagt inn mange grafer. Merk at en del av grafene med og uten barn er også vises på samme lysark. Til slutt fins noen tabeller de viktigste tallene er sammenstilt. Det er kanskje lurt å konsentrere seg om dem

En kommentar til hvordan grafene og tabellene skal forstås Grafene (som tabellene er basert på) er laget opp slik: • Alle tall er etter skatt • Grafene er bygd opp som følger: – Et dekkende bakenforliggende felt som viser gammel uføreytelse: svart nedre del det en får fra folketrygd og rødt øverst det en får i tillegg fra tjenestepensjonen – En foranliggende stolpe som viser ny uføreytelse: hvit del nederst det en får fra folketrygden og rødt øverst det en får i tillegg fra tjenestepensjonen • Folketrygdtallene er det en ville fått om en ikke hadde tjenestepensjon. Dermed er tjenestepensjonstallene det en får i tillegg pga tjenestepensjon. Med en slik måte å regne på vil både marginalskatt og evt. redusert barnetillegg i folketrygden (pga tjenestepensjon) komme til fradrag fra brutto tjenestepensjon.

Felles opplysninger for alle eksemplene på uføreytelse som følger • Merk! Vi ser bare på uføreytelsen (ikke alderspensjonen) • Basisår = 2013, dvs – skatteregler 2013 – kroneverdier 2013 – Lønnstabeller 1. 5. 2013 • Grunnbeløpet G = 84204 • opptjening i nåværende folketrygd før 1992 = 0, 45 % og etter 0, 42 % • Alle tall gjelder enslig • Alle starter i jobb ved 20. Det som avgjør uføretrygd er hvor høyt du kommer i ansiennitet før du blir ufør. • Alle er født i 1953. Men siden uføretrygd ikke levealdersjusteres får det liten eller ingen betydning når du er født

Dette er en ufaglært med 2 barn. Siste trinn på ansiennitetsstigen er 10 år, men minstelønn ved 20 år slår ut litt. Tapet ligger fra 7200 -12300. Merk igjen at ny folketrygd gir bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes også her en mye dårligere tjenestepensjon.

Dette er samme ufaglærte uten barn. Siste trinn på ansiennitetsstigen er 10 år, men minstelønn ved 20 år slår ut litt. Tapet ligger her fra 6400 -16500. Her gir både ny folketrygd og ny tjenestepensjon dårligere uttelling enn gammel.

Ufaglært Med 2 barn Uten barn

Her sammenlikner vi ulike yrkesgrupper, alle med 2 barn. Alle jobber full stilling i 20 år før de blir uføretrygdet, og får med seg inntekt fra full ansiennitet. Tapene ligger fra 6300 -27600, laveste og høyeste inntekter taper mest. Ny folketrygd gir bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes tjenestepensjonen.

Her ser vi på 70 % deltid med samme yrkesgrupper og med 2 barn. Ufaglærte vinner 1500, før øvrig ligger tapene fra 7700 -20700. Nå er det de mellomste inntektene som taper mest. Ny folketrygd gir bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes tjenestepensjonen. Stort sett dårligere uttelling for deltid, men de laveste inntektene vinner på minstepensjonen

Her ser vi på 50 % deltid med samme yrkesgrupper og med 2 barn. De laveste inntektene vinner fra 17100 til 5500, for øvrig ligger tapene fra 7600 -21200. Nå er det de høyeste inntektene som taper mest. For alle gir ny folketrygd bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes tjenestepensjonen. Ser ut til at alle får minstelønn i folketrygden og at gammel tjenestepensjon skilte mer enn ny.

Tabell 1: Sammenlikning ny og gammel uføreytelse: Ulike yrkesgrupper med 2 barn, full tid og ulik deltid TAP (-), Gevinst (+) ved den nye i forhold til den gamle uføretrygden Ufagl. 100 % F. trygd Tj. pensj 70 % 8180 13859 17567 17686 17713 Lektor+t 16764 15581 -16759 -14471 -20985 -25238 -26003 -34760 -43359 -43115 I alt -12384 -6291 -7126 -7671 F. trygd 15279 13511 7118 Tj. pensj 50 % 4375 Fagarb. Høgsk+s Adjunkt Adj+t -8317 -17047 -26594 -27534 3905 6395 9837 12073 -13800 -22850 -31098 -27811 -23919 -20647 -22746 -25311 I alt 1479 -7570 -17587 -20693 -20014 -14252 -12910 -13238 F. trygd 15279 Tj. pensj 1772 -670 I alt 17051 14609 15279 15279 14781 -9826 -15802 -22881 -29430 -34587 -36001 5454 -523 -7602 -14151 -19308 -21220 Lyserøde felt: de som kommer dårligst ut

Tabell 2: Sammenlikning ny og gammel uføreytelse: Ulike yrkesgrupper uten barn, full tid og ulik deltid TAP (-), Gevinst (+) ved den nye i forhold til den gamle uføretrygden Ufagl. 100 % 50 % -1982 -7052 Tj. pensj -9450 -12196 -13331 -16308 -21899 -27357 -27203 -25649 -16501 -14178 1624 5198 9885 15437 20857 Lektor+t F. trygd I alt 70 % Fagarb. Høgsk+s Adjunkt Adj+t 20658 19075 -8133 -6423 -6463 -6500 -6545 -6574 -746 -6173 -7835 -4239 112 2939 F. trygd 1624 Tj. pensj -2549 -9671 -17388 -18547 -20326 -20806 -21238 -22062 I alt -924 -8047 -18135 -24720 -28161 -25045 -21126 -19123 F. trygd 1624 Tj. pensj 9574 6985 -221 -4925 -10496 -15650 -21888 -25273 I alt 11198 8609 1403 -3300 1624 956 -8871 -14026 -20264 -24317 Lyserøde felt: de som kommer dårligst ut

Tabell 3: Sammenlikning ny og gammel uføreytelse: Ulike yrkesgrupper med 2 barn og uten, 100 % jobb TAP (-), Gevinst (+) ved den nye i forhold til den gamle uføretrygden Ufagl. 2 barn F. trygd Tj. pensj Uten barn 4375 Fagarb. Høgsk+s Adjunkt Adj+t 8180 13859 17567 17686 17713 Lektor+t 16764 15581 -16759 -14471 -20985 -25238 -26003 -34760 -43359 -43115 I alt -12384 -6291 -7126 -7671 F. trygd -7052 -1982 5198 9885 Tj. pensj -9450 -12196 -13331 -16308 -21899 -27357 -27203 -25649 I alt -16501 -14178 -8133 -6423 -8317 -17047 -26594 -27534 15437 -6463 20857 -6500 20658 -6545 19075 -6574 Lyserøde felt: de med barn kommer bedre ut enn de uten, selv om barnetillegget er svekket

Tabell 4: Sammenlikning ny og gammel uføreytelse: Ulike yrkesgrupper med 2 barn og uten, 70 % jobb TAP (-), Gevinst (+) ved den nye i forhold til den gamle uføretrygden Ufagl. 2 barn F. trygd Tj. pensj Uten barn 15279 Fagarb. Høgsk+s Adjunkt Adj+t 15279 13511 7118 3905 6395 Lektor+t 9837 12073 -13800 -22850 -31098 -27811 -23919 -20647 -22746 -25311 I alt 1479 -7570 -17587 -20693 -20014 -14252 -12910 -13238 F. trygd 1624 Tj. pensj -2549 -9671 -17388 -18547 -20326 -20806 -21238 -22062 I alt -924 -8047 -18135 -24720 -28161 -25045 -21126 -19123 1624 -746 -6173 -7835 -4239 112 2939 Lyserøde felt: de med barn kommer bedre ut enn de uten, selv om barnetillegget er svekket

Tabell 5: Sammenlikning ny og gammel uføreytelse: Ulike yrkesgrupper med 2 barn og uten, 50 % jobb TAP (-), Gevinst (+) ved den nye i forhold til den gamle uføretrygden Ufagl. 2 barn Uten barn Fagarb. Høgsk+s Adjunkt Adj+t 15279 Lektor+t F. trygd 15279 14781 Tj. pensj 1772 -670 I alt 17051 14609 5454 -523 F. trygd 1624 Tj. pensj 9574 6985 -221 -4925 -10496 -15650 -21888 -25273 I alt 11198 8609 1403 -3300 -9826 -15802 -22881 -29430 -34587 -36001 -7602 -14151 -19308 -21220 1624 956 -8871 -14026 -20264 -24317 Lyserøde felt: de med barn kommer bedre ut enn de uten, selv om barnetillegget er svekket

De følgende lysarkene er en del av bakgrunnen for opplysningene i de foregående tabellene, de vil ikke bli vist i foredraget.

Dette er en adjunkt med 2 barn. Det som avgjør størrelsen på trygden er lønn ved uføretidspunktet. Siste trinn på ansiennitetsstigen er 16 år. Tapet ligger på rundt 7300 -8300. Merk at ny folketrygd gir bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes en mye dårligere tjenestepensjon.

Dette er samme adjunkt men nå uten barn. Tapet ligger fra 6500 -8800. Merk at ny folketrygd gir bedre uttelling enn gammel. Tapet skyldes en mye dårligere tjenestepensjon.

Adjunkt Med 2 barn Uten barn

De samme yrkesgruppene på nytt, nå uten barn, her full jobb. Tap fra 640016500. Ny tjenestepensjon er alltid dårlige enn gammel, mens ny folketrygd gir bedre uttelling for de høyeste inntektene. De høyeste inntektene taper mindre her enn med barn. Skyldes skatt og behovsprøving av barnetillegget?

Ulike yrkesgrupper, i full jobb, starter i jobb ved 20 og uføretrygdes ved 40 Med 2 barn Uten barn

Her ser vi på 70 % deltid for de samme yrkesgruppene uten barn. Tap fra 90028200. Tjenestepensjonen sin nye uføretrygd kommer mye dårligere ut for de med deltid (utenom for de som kommer under minstepensjonsnivået).

Ulike yrkesgrupper, 70 % jobb, starter i jobb ved 20 og uføretrygdes ved 40 Med 2 barn Uten barn

Her ser vi på 50 % deltid. De samme yrkesgruppene uten barn. Tap fra 140024300. Tjenestepensjonen sin nye uføretrygd kommer mye dårligere ut for de med deltid (utenom for de som kommer under minstepensjonsnivået).

Ulike yrkesgrupper, 50 % jobb, starter i jobb ved 20 og uføretrygdes ved 40 Med 2 barn Uten barn