Pasientkasus Grethe og Vigdis 3 eksempler Ikke orientert

Pasientkasus Grethe og Vigdis

3 eksempler • Ikke orientert for tid og sted, ofte for dårlige til å testes med skrivebordstester, teamet må ha ekstra fokus på medisinske forhold (trykkøkning? ) Kan være gående. F. eks SAB pasienter. Ofte ” 1 -1 pasiener”. • Tydelige utfall språk/hukommelse/apraksi • Lette til moderate kognitive vansker. Minimale fysiske utfall. Må utfordres på høyere nivå. Ofte nevropsykologisk testing. Kartlegging i forhold til kapasitet. Eksekutive vansker.

Pasientkasus • • • Line 52 år Hjerneinfarkt høyre mediagebet Hemiplegi Neglekt mot venstre Nedsatt oppmerksomhet Nedsatt evne til å holde fokus Vansker med tidsoppfattelse Nedsatt initiativ Eksekutive vansker Motivasjon – selvstendighet Kosthold – lite struktur på måltider Søvn – nedsatt søvnkvalitet

Miljøtiltak • Skjerming • Struktur – timeplaner (behov for dagstimeplan? Med bilder? ) – ryddige omgivelser – på rommet- på badet- i klesskapet – Eksempel: dato må være riktig på tavle, kalender, – Ha fast plass til nøkler, fjernkontroll, lommebok… Badet: rydder vekk det som ikke skal brukes i situasjonen

Observasjon – Hvor-Hvordan-Hva Hvor som helst! Eksempler: Hvordan organiserer de seg i spisesalen? Tar en og en ting og setter på bordet? Hvordan brukes bestikket? Tørre håndkler etter morgenstell? Mange papirhåndkler i søpla? Følger instruksjon? Setter i gang på egenhånd? Evt hva må til for å sette i gang? Rastløs? Følger pasienten timeplanen? Eller sitter pasienten ”alltid klar” i resepsjonen? ”Henger i snora”? Ringer aldri? Finner pasienten rommet sitt? Hvordan forklarer pasienten at han ikke finner rommet? Emosjonell tilstand? Oppfarende? Labil? Nærtagende? Realistisk i forhold til egen prestasjon, egen framtid?

Observasjoner forts. Gi oppgaver og observer; f. eks lette/moderate: hvordan ser rommet ut? Orden? Gjør en avtale Sosialt: Venter på tur? ”Overtar samtalen? ” Upassende kommentarer? Trekker seg unna? Husk at både små og store observasjoner kan være viktig i forhold til kartlegging Pårørende: hvordan var personen før? Har de merket endringer? Kan de evtentuelt se etter spesifikke utfall? Hvordan gikk permisjon hjemme? Hva synes pasienten selv?

Pasientkasus • Ikke orientert for tid og sted, ofte for dårlige til å testes med skrivebordstester, teamet må ha ekstra fokus på medisinske forhold (trykkøkning? ) Kan være gående. F. eks SAB pasienter. Ofte ” 1 -1 pasiener”.

Kartlegging • gjennom bruk av tester • Systematisk bruk av observasjoner hele døgnet • Dialog med person som er rammet og deres pårørende (hvordan opplever de situasjonen, hvordan var de før) Vesentlig at observasjoner gjøres av hele det tverrfaglige teamet og pårørende

Tester Standard kartlegging: • HAD, RBANS, Trailmaking A og B, Klokketest • Awareness questionaire Utover dette: MMS NR, Brief, Kognitvt observasjonssjema, samt flere nevropsykologiske tester

Gi kunnskap tidlig • Hva pasienten har vært gjennom • Om hjerneskaden (hjerneinfarkt, hjerneblødning, ulykke. . etc) og utfallene etter denne, tilpasset den enkelte – skriftligmuntlig- ”smådrypp underveis” • Gi pårørende kunnskap; gjennom samtale og pårørendeundervisning

Hukommelse – prosessdagbok • Ringperm med skilleark • Situasjon (hva har skjedd) • Identitet og pårørende (bilder) • Dagbokdel (beskrivelse av hva som har skjedd i dag, besøk og aktiviteter – et ark for hver dag) • Brukes daglig av pasient alene, eller sammen med en hjelper, gjerne på samme tidspunkt hver dag

Feilfri læring • En overordnet læringsstrategi • Brukes på personer med nedsatt hukommelse og/eller nedsatt evne til nylæring, samt personer med sterk apraksi Prinsippene er som følger: • Man skal forhindre feil responser – sikre mestring • Man skal gi personen riktig svar/respons som en del av innlæringen • Man lar ikke personen gjette, men gir korrekt svar/respons i forhold til oppgaven • Repetisjoner gjøres på lik måte • Viktig med gradvis innføring av variasjon og nedtrapping av hjelpebetingelser

Eksempler på feilfri læring • Når en kommer inn til en pasient: ”God morgen Knut. Jeg heter Anne, og er sykepleier her på Kysthospitalet. Jeg skal hjelpe deg med morgenstellet i dag. I dag er det mandag 12 oktober og klokka er blitt 8. 00” • I stell der pasienten har vansker med å gjennomføre aktivitet og kanskje vansker med å gjenkjenne objekter: ”I hånden din har du en klut. Klut bruker du til å vaske deg på kroppen. Slik bruker du kluten. . ” (viser eller guider korrekt bruk)

Uansett kognitive utfall gjelder : Forutsigbarhet og struktur

Metodebok kognitiv rehabilitering https: //wikirehab. no Søk opp temaer som • Hukommelse • Feilfri læring • Oppmerksomhet • Apraksi • Neglekt • Innsikt • Regulering Informasjon om de ulike utfallene, tiltak, forskning bak

Kartlegging og praktiske tips Lære å leve med kognitive endringer Gjennom Gjennom bevisstgjøring av bevarte ressurser å gi kunnskap om hvilke vansker man opplever etter hjerneslag tilrettelegging av miljøet å lære å kompensere for vanskene ivaretakelse av pårørende (inkludert å gi kunnskap)