Paradokset CCS Lin Ma Rolf Golombek Mads Greaker

Paradokset CCS Lin Ma Rolf Golombek Mads Greaker Snorre Kverndokk

IEA baserer seg på CCS • I stabiliseringsscenario (“ 450 -scenariet”) er det lagt opp til en utbygging av CO 2 -fangst som svarer til 4000 Mongstad-prosjekter i løpet av 20 år. • Med høyere karbonpriser blir CCS veldig lønnsomt:

IPCC åpner også for CCS • IPCC (2019) 1, 5 -rapporten Scenario 1: Omfattende innovasjoner innenfor økonomi, samfunn og teknologi reduserer etterspørselen etter energi fram til 2050 samtidig som global levestandard bedres. Maksimal temperaturøkning overstiger aldri 1, 6 grader og er lavere enn 1, 5 grader i 2100. Scenario 2: Bærekraftig utvikling innen bl. a. energiintensitet, bruk av teknologier og konsummønster, kombinert med lav sosial aksept for bio-CCS. Maksimal temperaturøkning overstiger aldri 1, 6 grader og er lavere enn 1, 5 grader i 2100. Scenario 3: Sosial og teknologisk utvikling i tråd med historiske trender. Utslippsreduksjoner realiseres primært gjennom endret sammensetning av energiteknologier, mens det er begrenset reduksjon i etterspørselen etter energi. Maksimal temperaturøkning overstiger aldri 1, 6 grader og er lavere enn 1, 5 grader i 2100. • I 2017 var global fangstkapasitet 0, 028 GT CO 2 Scenario 4: Høy energiintensitet og høy økonomisk vekst leder til en lite klimavennlig livsstil globalt. Utslippsreduksjoner realiseres primært gjennom teknologiske løsninger, særlig bruk av bio-CCS. Maksimal temperaturøkning overstiger 1, 6 grader, men er lavere enn 1, 5 grader i 2100.

Kartet stemmer ikke med terrenget • I dag finnes det 18 fullskala anlegg • Noen av disse baserer seg på EOR • Andre på industriproduksjon hvor fangst er spesielt let • Det er få prosjekter i pipeline

Forskningsspørsmål: • Hvilke markedsimperfeksjoner kan tenkes å forhindre utbredelsen av CCS? • Er det noe myndighetene kan/bør gjøre for rette opp i markedsimperfeksjonene?

Vårt utgangspunkt: • Karbonutslipp foregår fra kraftverk og industri i landene rundt Nordsjøen • De ulike stedene har ulik kostnad ved karbonfangst • Fanget karbon må fraktes til en terminal hvor det så sendes ut til et lagringssted i Nordsjøen • Jo flere terminaler, jo enklere for den enkelte bedrift å knytte seg til • Lagringsstedet opereres av et monopol

En økonomisk modell: • Tre typer markedssvikt: 1. Negativ miljø-eksternalitet: Karbonutslipp 2. Indirekte nettverks-eksternalitet: Flere fangstanlegg gir flere terminaler som igjen gir flere fangstanlegg… 3. Dobbel markedsmakt: Terminaler har lokalt monopol, lagringssted har globalt monopol ØDet holder ikke å internalisere miljø-eksternaliteten

Det kan finnes flere likevekter:

Politikk for CCS • Subsidier fangst av CO 2 • La lager-monopolist eie terminalene