Oversikt over systemer med jus i og grunnleggende

Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum

Noen utgangspunkter i regjeringens digitaliseringsprogram Det er dessuten behov for å tilpasse regelverket til den digitale forvaltningen. Når teknologien og organiseringen i forvaltningen åpner for nye og mer effektive måter å løse offentlige oppgaver på, bør også utformingen av aktuelt regelverk gis en ny vurdering. Lov- og regelverk bør legge til rette for digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, gjøre det mulig å gjenbruke informasjon og legge til rette for automatisert saksbehandling der dette er Kontakten med brukerne skal være rask og relevant. (s 22) forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Et godt møte med det offentlige betyr i noen tilfeller at brukeren slipper å gjøre noe aktivt for å ivareta sine rettigheter og plikter. Et eksempel på dette er barnetrygden som i de fleste tilfeller utbetales automatisk. Et annet eksempel er innføringen av elektronisk helsefrikort, som gjør at man slipper å søke om å få refundert penger når man har betalt mer enn beløpsgrensen. (s 46)

Rettslige informasjonssystemer Jus som kode Jus som tekst Rettslige tekstsystemer Autentiske rettskilder Full representasjon (automatisert beslutning) Rettslige beslutningssystemer Rettskilder transformert til programkode manuelt Forklaringer av rettskilder manuelt Autentiske rettskilder Transformering og systemutvikling som regelverksutvikling Delvis representasjon (automatisert beslutningsstøtte)

Ulike typer operasjoner som kan inngå i automatiserte prosesser • Hovedeksempler på typer automatiske operasjoner: – Maskinell registrering av disposisjoner, hendelser, tilstander mv. [Mye registrering må skje manuelt] Kjører fra A til B Betaling – Søk og gjenfinning av data Jf. biometri – Utveksling av data – Logiske operasjoner på data – Aritmetiske operasjoner på data • Spørsmålet er i hvilken grad lovgivning og offentlig myndighetsutøvelse kan forstås som kombinasjoner av slike operasjoner • Mange av de prosessene det gis anvisning på i lover og forskrifter kan utføres automatisk ved hjelp av operasjoner som nevnt ovenfor

Automatisk myndighetsutøvelse? • Nær sagt alle prosesser i offentlig forvaltning kan sies å inneholde noen automatiske operasjoner, jf. forrige bilde • Innhold av automatiske operasjoner alene gjør det imidlertid ikke hensiktsmessig å betegne prosessen som automatisk • Med myndighetsutøvelse sikter jeg her til utøvelse av kompetanse til å treffe rettslig bindende avgjørelser i enkeltsaker (jf «enkeltvedtak» ) • Jeg bruker følgende avgrensninger om automatisert (automatisk) myndighetsutøvelse: – Den er automatisert dersom sluttresultatet i vesentlig grad fremkommer ved hjelp av automatiske operasjoner – Den er automatisk støttet dersom myndighetsutøvelsen i vesentlig grad er støttet av automatiske operasjoner, men sluttresultatet er basert på menneskelige, individuelle avgjørelser – Fordi myndighetsutøvelse ofte er rettslig styrt, bruker jeg betegnelsene rettslige beslutningssystemer og rettslige beslutningsstøttesystemer – Rettslige beslutnings(støtte)systemer hører med til det som ofte er kalt fagsystemer, men fagsystemer behøver ikke å være juridiske/ha et rettslig innhold

Overordnede perspektiver • • • Offentlig forvaltning er i ekstrem grad rettslig styrt, jf rettsstatsidealet Avgjørende å skjelne mellom myndighetsutøvelse og tjenesteyting, og forstå at rettssikkerhetsspørsmålene i eforvaltning primært gjelder myndighetsutøvelse Jus kan være relevant som ramme og innhold for utvikling av IS “Ramme” er slike rettsregler som gjelder for det saksområdet IS skal angår og som de som lager systemet derfor må iaktta (”innramming”) “Innhold” er de rettsregler som skal transformeres fra tekst i naturlig språk til programkode i programmeringsspråk. Er innholdet rettslig (naturlig tekst eller kode), er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig informasjonssystem Er det rettslige innholdet transformert til programkode, er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig beslutnings(støtte)system Både prosessene med innramming og transformering kan ses som eksempler på rettslig beslutningsprosesser som inngår som en del av systemutviklingsarbeidet Disse beslutningsprosessene er ikke rettslig styrt gjennom egen lovgivning mv, men styres av forvaltningsrettslige prinsipper

Forvaltningsrettslige prinsipper • • Forvaltningsrettslige prinsipper gjelder uavhengig av om det er lov som regulerer forholdet Prinsippene er imidlertid skjønnsmessige og har derfor ikke like sterk styringseffekt som lover normalt har Prinsippene utgjør alltid den «ytterste juridiske rammen» , jf. foran; dvs. selv om det ikke gjelder noen lov er det alltid en juridisk ramme Prinsippene – Legalitet • Krav om at inngrep må ha lovhjemmel • Krav til angivelse av forskriftsmyndighetens kompetanse • Legalitetskravets betydning for lovtolking – Kontradiksjon • Hensynet til forsvarlig saksutredning • Forvaltningens legitimitet – Forsvarlig saksbehandling • Kan ses som et krav om at forvaltningen ikke kan velge løsninger som det er knyttet stor fare for feil til – Nøytralitet og saklighet • Forvaltningen kan f. eks. ikke ensidig tilgodese egne interesser – Forholdsmessighet • Forholdsmessighet forstått som jo-jo-regel

Noen hovedspørsmål knyttet til automatisering • Hvilken grad av automatisering av beslutninger bør vi ha? Tilsvarer spørsmålet om hvor omfattende transformeringen bør være • I hvilken grad er transformering mulig uten grunnleggende endring av beslutningssituasjonen? Omfatter bl. a. spørsmålet om hva en beslutning er, om hvorledes skjønn kan håndteres og ivaretakelse av rettferdighet • Hvorledes bør transformeringen skje for å sikre så stor grad av rettsriktighet og forutberegnelighet som mulig? (jf. rettssikkerhet) Omfatter bl. a. spørsmålet om arbeidsmetodikk på det juridiske området, organisering og bemanning av systemutviklingsarbeidet mv • Hvordan påvirker automatisering personvernet? Omfatter bl. a. spørsmålet om opplysningskvalitet, diskresjon/autonomi, samt kontrollintensitet • Hvorledes påvirker automatisering saksbehandling og arbeidsdeling? Omfatter bl. a. spørsmålet om forholdet mellom forvaltning, brukere, parter, oppgavegivere mv - og på overordnet nivå hva fremtidens forvaltning skal være • Hvordan kan en hindre at automatisering skaper “svarte bokser”? Omfatter bl. a. spørsmålet om krav til dokumentasjon, krav til dokumentinnsyn i kode og pseudokode, spørsmål om systemoffentlighet mv

I automatiserte saksbehandlingsrutiner er det vanskelig å skjelne mellom spørsmål om rettssikkerhet og personvern Feil/mangler => uriktige enkeltvedtak Variable opplysninger Person“Faste” opplysninger Relevante saksopplysninger Personopplysninger +, -, /, * etc Enkeltvedtak Operasjoner Personopplysninger aritmetriske logiske Feil/mangler => uriktige enkeltvedtak AND, OR, NOT, , <, >, etc

Personopplysningsvern uansett hvor i forløpet en er PO oppstår og brukes til annet enn myndighetsutøvelse Rettssikkerhet PO brukes som ledd i myndighetsutøvelse PO fra vedtak mv brukes til annet enn myndighetsutøvelse t t t Under myndighetsutøvelsen (Forløp for behandling av personopplysninger) Ivaretakelse av person- er det vanskelig og uhensikts- Rettssikkerhet legger til messig å skjelne skarpt mellom vern legger til rette for ivaretakelse av rettssikker myndighets- personvern og rettssikkerhet personvern utøvelse