Organisering av offentlig sektor Bolk I Organisering og

Organisering av offentlig sektor Bolk I, Organisering og styringsidealer av emnet Digital forvaltning) Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 23. august 2004

Leseveiledning til bolk I Grunnbøker og annen primærlitteratur: • Utdrag av Fimreite og Grindheim (2001) – Pass på å lære prinsipper, strukturer mv. - detaljer er ikke så viktig! – Til s 49 flg. : Merk at by- og herredsrettene nå heter ”tingretter”, se faktaopplysninger under http: //www. domstol. no/Domstolene/ • I Schartum og Bygrave (2004) er det ikke viktig å huske nøyaktig hva ”interesser” og ”krav” kalles i boka - men husk hva det handler om og prøv å anvende på virkelige eksempler! • Bing (1982), Bernt (2003) og Schartum og Bygrave (20004) bør leses i sammenheng Bakgrunnslitteratur: • Utdrag av Knoph (1998) – Dette utdraget er bakgrunnslitteratur som behandler mange av de samme spørsmålene som i hovedlitteraturen, men fra et klarere rettslig ståsted, og langt mer kortfattet. En mulig studieteknikk er å sammenligne de to framstillingene!

Hovedemner i denne forelesningen • Forelesningen har preg av å være et sveip over et stort pensum - egen lesing viktig! • Gjennomgang av grunnbegreper vedrørende organiseringen av samfunnet og forvaltningens gjøremål • Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i staten • Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i kommunene • Oversikt over beslutninger og beslutningsprosesser

Diskusjon av noen begreper/distinksjoner • Offentlig forvaltning og forholdet mellom ”offentlig” og ”privat” sektor – Det offentlige styrer gjennom offentlig myndighetsutøvelse med hjemmel i lov mv. • Ilegge forbud, påbud, innskrenke rettigheter • Gi rettigheter, fordele knappe ressurser mv. • Også private kan få kompetanse til å utøve offentlig myndighet (men ikke vanlig). – Det offentlige styrer dessuten gjennom eierskap og produksjon. • Kan produsere selv. • Kan la andre produsere, men styre produksjonen via avtaler mv.

Diskusjon av noen begreper/distinksjoner (II) • Forholdet mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon – Myndighetsutøvelse på to nivåer: • Generelt nivå (lov, forskrift, budsjetter, planer mv) • Individuelt nivå (enkeltvedtak og andre avgjørelser om den enkeltes rettigheter og plikter mv. ) – Tjenesteproduksjon • Offentlig tjenesteproduksjon • Privat tjenesteproduksjon (”sterkt” eller ”løst” offentlig styrt) – Offentlig myndighetsutøvelse vedr. tjenesteyting kan f. eks. gjelde tilgang til tjenesten, samt krav til kvalitet og kvantitet.

Statlige forvaltningsnivåer (I) • Stortingets organer – Eksempler • Sivilombudsmannen • Riksrevisjonen – Er ikke ”forvaltningsorganer” fordi de ikke hør er underlagt regjeringen Departementer – Har en politisk og en administrativ ledelse – Arbeidsoppgaver • Forbereder saker som behandles i statsråd • Utøver selvstendig myndighet i enkeltsaker og generelle saker • Planlegger, instruerer og kontrollerer underordnede forvaltningsorganer – Eksempler på viktige departementer for DRI-programmet • • AAD – Har bl. a ansvar forvaltningspolitikken og IT-politikken (fra NHD) KRD – Har bl. a ansvar for kommunalpolitikken SD – Har bl. a ansvar for telepolitikken KD – Har bl. a ansvar for mediepolitikken

Statlige forvaltningsnivåer (II) • Direktorater – – – • Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område Underlagt ett eller flere departementer Iverksetter politikken og har ingen politisk ledelse Utfører oppgaver i henhold til lov, delegasjon eller instruks Utøver ofte offentlig myndighet Eksempler: Rikstrygdeverket (RTV) og Skattedirektoratet (SKD) Tilsyn – Spesialisert myndighetsorgan med hele landet som område – Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn – Eksempler: Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet • Ombud – Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område, men kan ha begrenset myndighet til å avgjøre saker. – Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn – Eksempler: Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet.

Noen hovedtrekk ved kommunal organisering • To slags kommuner – Fylkeskommuner • 19 fylkeskommuner • Stadig mer begrenset arbeidsområde – Primærkommuner (”kommuner”) • 434 kommuner • Kommunen er det laveste og mest omfattende styringsnivået • Har mange og sammensatte myndighets- og arbeidsområder • Styringen av primærkommunene – Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er underlagt staten – Kan ikke instrueres, men styres gjennom lovgivning, budsjettpolitikken mv – Politisk styringssystem • Formannskapsmodellen • Parlamentarisk styringsmodell – Administrativt styringssystem • Stor grad av frihet mht hvorledes organiseringen skal være • Kommunestruktur i fremtiden?

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (I) • Om utarbeidelse av lover – Utredning • Behovet for lovforslag utredes og vurderes. Foretas gjerne av et eget utredningsutvalg eller av departementet, eller i en arbeidsgruppe mellom flere departementer. – Høring • Berørte instanser og organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter på lovforslaget. – Odelstingsproposisjon • Departementet utarbeider et forslag til lovvedtak med nærmere begrunnelser, som regjeringen ved kongelig resolusjon beslutter å fremme for Stortinget. – Lovvedtak • Stortinget vedtar lovforslaget ved behandling først i Odelstinget, så i Lagtinget. – Sanksjon • Lovvedtaket sanksjoneres av Kongen i Statsråd. – Ikrafttreden • Lovvedtaket trer i kraft som gjeldende rett. (Hentet fra http: //www. odin. dep. no/jd/norsk/p 10003146/index-b-n-a. html)

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (II) • Om forholdet mellom lovgivende og utøvende myndighet, særlig om styring ved hjelp av lover – ”Offentlig rett” • Statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosessrett – ”Forvaltningsrett” • Generelle lover (særlig forvaltningsloven, offentlighetsloven) • Særlover, dvs om de enkelte forvaltningsområder (f. eks. ligningslov, tollov, folketrygdlov osv) – Legalitetsprinsippet: Offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne gripe inn i borgernes rettsstilling. – Forvaltningen tolker og anvender lovgivningen • I enkeltsaker (ordinær behandling, klagesaksbehandling/omgjøring) • For å gi generell veiledning mv • For å programmere rettsregler – Forvaltningen gir utfyllende regler i form av forskrifter når loven gir hjemmel for det – Forvaltningen evaluerer lovgivning og tar initiativ til lovendring

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (III) • Om delegasjon og instruksjon av offentlig myndighet – Delegasjon • Tildele kompetanse til et underordnet organ • Delegasjon kan f. eks gjelde kompetansen til å treffe enkeltvedtak og utferdige forskrifter • Det delegerende organet beholder egen kompetanse • Delegasjonsadgangen kan være begrenset – Instruksjon • Bestemmelse om hvorledes et annet organ/person skal bruke sin kompetanse • Kan gjelde generelt eller i enkeltsaker • Forutsetter et over-/underordningsforhold • Instruksjonsadgangen kan være begrenset, jf f. eks tilsyn og ombudsmenn