Oppmerksomhetstrening Hva viser forskning Kunnskapsesenterets Oslo 25 26

Oppmerksomhetstrening Hva viser forskning? Kunnskapsesenterets Oslo 25 -26. 10 nye PPT-mal Seniorrådgiver Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK mfd@kunnskapssenteret. no

Oppmerksomt nærvær – Faktorer § Fem faktorer – 1)Observere, 2)beskrive, og 3)handle med oppmerksomhet – Holdning av 4)ikke-dømming og 5)ikke-reaktivitet – Positivt forbundet med: – Psykisk helse og livskvalitet, Åpenhet for erfaringer, emosjonell intelligens, empati og selvomsorg(p<0. 001) – Negativt forbundet med : – Psykologiske plager, Nevrotisisme, tankesurr, dårlig emosjonell styring og fortrengning (p<0. 001) – Øker med trening i oppmerksomt nærvær Ref. Baer RA et al. Assessment. 2006 og 2008

Økt mindfulness som virkningsmekanisme i MBSR undersøkt i 7 av 29 kontrollerte studier § Anderson: M økte og pos. korrelert med emotional well-being § Bränström: M økte og medierte effekten på stress, og positive states of mind § Cohen-Katz: M økte § Klatt: M økte § Nyklicek: M økte og medierte effekt på stress, Qo. L og utbrenthet § Pradhan: M økte ikke postinterv. Men trend ved 4 mnd oppfølging § Vieten: M økte men ikke sign.

Vi trenger kunnskaper som bygger bro mellom: 1. Naturvitenskapene, som ser på kroppen som materie: Genetikk, epigenetikk, psyko-nevro-immunologi (PNI), etc. 2. Humanora, som omhandler sosio-kulturelle systemer med verdier og mening: Filosofi/etikk, fenomenologi, teologi, historie, språk, kunstfag, etc. Ufordring: Å utvikle en forståelse for hvordan biologien er “impregnert med erfaring og mening”. Nøkkelen: Stressforskning

Et overbelastet liv For mye stress, for lenge, for ofte, uten mulighet for regenerasjon, heling og støtte. . . “For lite av det som nærer, for mye av det som tærer” - Professor in Allmennmedisin Anna Luise Kirkengen

En fenomenologisk tilnærming til helse (Kirkengen, 2005) “Nærer” (fremmer helse) “Tærer” (skader helse) Tillit Trusler og svik Tilhørighet og støtte Isolasjon and forsømmelse Respekt Ydmykelse og overgrep Omsorg Forlatthet Ære og stolthet Skyld og skam Biologiske følger

2008: Tidlige livserfaringer har en sterk effekt på hjernen og kroppen som varer hele livet, og påvirker risikoen for mange fysiske og mentale sykdommer.

Ugunstige barndomserfaringer og sykdommer i voksen alder, ACE-studien (Centers for Disease Control and Prevention and Kaiser Permanente) -Antall sydommer i voksen alder http: //www. acestudy. org/

Studier av sammenheng mellom tidlige erfaringer og risiko for sykdom og tidlig død (ACE-studien)

Studie-/arbeidsstress, helse og livskvalitet hos helsearbeidere § § Nedsatt livskvalitet (Kjelstadli, BMJ Med Educ 2006) Angst (Dyrbye, Acad Med 2006) Depresjon (Dahlin, Med Educ 2005) Nedsatt jobbtilfredshet (Flanagan, Res in nursing and health 2002) § Brutte relasjoner (Gallegos, Maryland Med J 1990) § Utbrenthet (Spickard JAMA 2002, Thomas JAMA 2004) § Selvmord (Tyssen, J of Affective dis 2001, Richings, Br J Psych 1986, Hem Psychol Med 2005)

Stress, sykdom og kvalitet på behandling § West CP, et al. Association of resident fatigue and distress with perceived medical errors. JAMA 2009; 302(12): 1294 -1300. § Shanafelt TD et al. Burnout and self-reported patient care in an internal medicine residency program. Ann Intern Med 2002; 136: 358– 367. § Fahrenkopf, A. M et al. Rates of medication errors among depressed and burnt out residents: prospective cohort study. BMJ (Clinical research) 2008; 336: 488 -491. § Shanafelt, T. D et al. Burnout and medical errors among American surgeons. Ann Surg 2010; 251: 995 -1000. § Williams, E. S et al. The relationship of organizational culture, stress, satisfaction, and burnout with physician-reported error and suboptimal patient care: results from the MEMO study. Health Care Manage Rev 2007; 32: 203 -212.

Stressmestring “Dyremodeller viser at stress-induserte endringer i hjernen er stort sett reversible. Mostandsdyktighet i hjernens struktur og funksjon er normen i vår tilpasning til endringer I omgivelsene. ” - Bruce Mc. Ewen, 2007

Oppmerksomhetstrening og helse § Selvregulering § Salutogenese (fremmer helse) gjennom økt: – Forståelighet – Håndterbarhet – Mening

Relasjon og oppmerksomt nærvær 14

Oppmerksomhetstrening og terapeuten Kjennetegn ved ”mindful” praksis § § § Helt til stede med seg selv, pasient og omgivelser Mot til å se virkeligheten slik den er Affekt toleranse Nysgjerrighet overfor det man ikke vet Ydmykhet og toleranse for egne og andres svakheter Empati og medfølelse basert på innsikt Epstein RM. Mindful Practice. JAMA 1999; 282: 833 -9.

Effekt av trening i tilstedeværelse § Lettere å være til stede med den andre som et menneske og ikke en atferd § Ikke-dømmende holdning fremmer likeverd § Stille væren kan redusere aggresjon § Uten forforståelser eller faste meninger om den andre, kan uventede ting skje § Spontant å svare på det som oppstår i hvert øyeblikk, fremmer positiv samhandling § Endringer i hjernen fremmer emosjonell balanse hos en selv og den andre Singh et al 2006

Effekten av OT på kropp og sinn Virkning på 6 områder: § Fysiologi (endring av hjernens struktur og funksjon. Styrker immunforsvar og hjerte-coherens -heart rate variability) § Kognisjon reduserer ruminering (tankesurr) § Følelser (fremmer emosjonell balanse) § Atferd (endrer impulsatferd til villet respons) § Forhold til seg selv og andre (øker selvomsorg og medfølelse) § Forhold til eksistensen (erkjenner alle tings flyktighet og gjensidige avhengighet, samt eksistensens grunn)

Oppmerksomhetstrening og hjernen § Selektiv O på et objekt øker betydelig relatert hjernerespons § Påvirker hvilke nervebaner som får forrang § Ikke noe enkelt O senter i hjernen, men mange områder som er involvert. § Kvaliteten på O bestemmer vår bevissthetstilstand og våre handlinger og dette brukes i rehab. etter slag

ON og hjernen § Økt hjernebark ift oppmerksomhet, kroppsbevissthet og informasjonsbearbeiding, og nedsatt aldersforandringer frontalt (Lazar 05). § Endringer i deler av hjernen knyttet til stressaktivering og følelsesmessig reaktivitet (Hölzel 09). § Endringer i hjernens aktiveringsmønster i h. og v. prefrontale cortex. (Davidson 03) § Styrket arbeidshukommelse og konsentrasjon og evne til å regulere stress og negative følelser (Jha 07; Tang 07). § Økt tykkelse i hjernestammefibre som styrer hjerte og lunge aktivitet. (Vestergaard-Poulsen 09)

Meta-analyse av RCT studier på MBSR 2010 § 29 studier § 11 studier på friske (studenter og helsepersonell) § 18 studier på kliniske populasjoner – 6 på stress/angst – 4 på muskel/sjelett/RA/fibromyalgi – 3 på cancer – 1 CFS, 1 rusmisbruk, 1 HIV, 1 CVS, 1 stamming, § Varighet av intervensjon 4 - 10 uker (6 -28 timer) § 15 studier med oppfølgingsdata 1 -6 mndr, men kun 10 studier med bevart kontroll gruppe

Effekt av intervensjon ift compliance (oppmøte og/eller selvrapporterte øvelser) § 14 studier ikke rapportert § 15 studier rapportert, hvorav 3 ikke viste noen effekt § 12 studier viste vekslende effekt. – 6 viste pos sammenheng med oppmøte – 8 viste pos sammenheng med rapporterte øvelser

Effekt av intervensjon: samlet effektstørrelse på tvers av studiene – moderat effekt (Cohen´s d - 0. 5) § 28 av studiene viste signifikant effekt på noen utfallsmål, 1 studie (RA) ingen effekt etter intervensjonen, men sign. effekt 4 mnd etterpå. § Hyppigst effekt på psykiske utfallsmål (stress, utbrenthet, angst, depresjon), livskvalitet og SOC § Fysiske mål – Økt immunrespons hos friske og HIV pasienter – EEG forandringer i prefrontale cortex – Bedret smertetoleranse hos eldre med kr. ryggsm. – Mindre stamming, bedre søvn, redusert pustefrekvens

Endring i livskvalitet, WHOQOL-BREF paret t-test, n=124 -129 Studie i allmennpraksis av 144 pas med stress og kr sykd. de Vibe 2006. Måle-tidspunkt Fysisk Funksjon Psykisk funksjon Sosiale forhold Omgivelses faktorer Kursstart 56 56 58 69 Kursslutt 65 p<0. 001 65 P<0. 001 73 P<0. 001 Etter 6 mndr 65 p<0. 001 74 P<0. 001

Endring i psykisk helse, scl-5 gj. snitt sum skåre, paret t-test, de Vibe 2006 Måletidspunkt Scl-5 gj. snitt sum Norske kvinner n = 568 1. 4 Kursstart n = 144 2. 2 Kursslutt n = 127 1. 8 P<0. 001 6 mndr etter kursslutt n = 124 1. 8 P<0. 001 En skår > 2 predikerer psykisk lidelse ved klinisk intervju 69% bedret ved kursslutt og 71% etter 6 mndr

Endring i subjektiv helse, SHC domene-skåre, paret t-tests, n=125 -130, de Vibe 2006 Pop Musk. sk Pseudon Gastro Total 454 kv. norske 4. 9 2. 1 12. 1 Start 8. 1 6. 4 2. 9 19. 1 Slutt 6. 7 P<0. 001 4. 6 P<0. 001 2. 3 P=0. 002 16. 2 P<0. 001 6 ms 6. 0 P<0. 001 4. 3 P<0. 001 2. 0 P<0. 001 13. 9 P<0. 001

Uttalelser fra deltakeres historier: de Vibe 2006. § Den mest merkbare forandring er at jeg er mer til stede ift mine barn – nå ser jeg dem virkelig § Jeg tar nå ansvar for livet mitt § Jeg har kontakt med pusten hver dag og frykten er forsvunnet § Jeg aksepterer livet mitt slik det er og sloss ikke lenger mot det jeg tenker og føler § Jeg tenker ofte ”hva så” og har funnet en ny indre ro

Uttalelser fra deltakeres historier: § Jeg har lært tillit og aksept gjennom kroppslige erfaringer § Jeg ER ikke mine følelser og kan trekke meg tilbake og nyte stillheten § Jeg øver daglig – kropp og sjel ”bare må ha det”! § Jeg aksepterer nå hva jeg kan klare og at det er bra nok § Jeg brukte det under fødselen til min prins og det var fantastisk å være helt til stede med det som skjedde