Opplring av barn og unge med behov for

Opplæring av barn og unge med behov for tilrettelagte tiltak – ”PP-tjenestens” rolle og muligheter. Thomas Nordahl 13 – 15. 06. 18

Innhold • Hvilke og hvor stor andel av barn og unge har behov for ekstra hjelp og støtte i skole og barnehage? • Hva kjennetegner det tilbudet og den faktiske opplæring som gis barn og unge med behov for tilrettelagte tiltak. • Hvilket sosialt og faglig læringsutbytte har barn og unge av det tilbudet de mottar? • Hvordan kan vi forklare den praksis som forega r og de lite tilfredsstillende resultatene som oppna s? • Hvilke tiltak og strategier bør iverksettes for a forbedre det pedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet for barn og unge med behov for tilrettelagte tiltak? • Hva vil være ”PP-tjenesten” sin rolle framover?

MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING • Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. • Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidler og tiltak.

Ekspertgruppen og sekretariat Ekspertgruppe: • Professor Thomas Nordahl, Hamar (leder) • Professor Bengt Persson, Borås, Sverige • Førsteamanuensis Camilla Brørup Dyssegaard, København, Danmark • Professor Bjørn Wessel Hennestad, Oslo • Forsker Mari Vaage Wang, Oslo • Rektor Judith Martinsen, Tromsø • Lektor Elin Kragset Vold, Larvik • Fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud, Oslo • Skolesjef Trond Johnsen, Lillehammer Sekretariat lagt til Utdanningsdirektoratet: • Ronny Alver Gursli (leder) • Tone Abrahamsen • Julie Ek Holst-Jæger

Faglig læring og sosial situasjon og utvikling Faglig læring + - + Sosial situasjon og utvikling Thomas Nordahl

De første spesialskolene • Fra midten til slutten av 1800 -tallet ble det etablert spesialskoler med internat for døve, blinde og åndssvake. • Videre ble det bygd ut en rekke skolehjem for gutter (Bastøy, Toftes gave, Lindøy. l. ). • Segregering var det rådende prinsippet, i spesialskolene skulle det være en kompetanse som disse barn og unge trengte. • Skolehjemmenes funksjon var primært å beskytte felleskap mot disse gruppene av barn og unge. Øy-pedagogikk. • Undervisning ble kun gitt til de som var såkalt dannelsesdyktige.

1900 - 1960 • Spesialskolene ble rundt århundreskiftet i hovedsak overtatt av staten. • Det skjedde en gradvis utbygging av spesialskoler, de fleste med internat. Fortsatt kun for dannelsesdyktige. • Spesialundervisning ble som hovedprinsipp kun gitt i spesialskoler. Folkeskolen ga kun hjelpe og støtteundervisning. • Skolepsykologtjenesten hadde i oppgave å diagnostisere og sortere. • Spesialskoleloven uttrykte at spesialskolene skulle drive pedagogisk behandling • Avsløringer av straff og overgrep fra både ansatte og medelever i spesialskoler og skolehjem • Enhetsskoleprinsippet viktig – en skole for alle. Byfolkeskole og lansfolkeskole til en felles folkeskole. • Diskusjoner om sortering i framhaldskole og realskole etter 7. trinn. Kan det erstattes av et felles løp?

Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950

1960 -76 • I 1961 tolket departementet spesialskoleloven og folkeskoleloven til å gjelde alle barn og unge. De første med psykisk utviklingshemming fikk opplæring tilknyttet institusjoner. Spesialundervisning også i vanlig skole. • På 60 -tallet en fortsatt utbygging av spesialskoler, særlig kommunale. • De første ungdomskolene på begynnelsen av 60 -tallet. Vedtas i 1969. • Bør vi ha et eget skoleløp for elever som trenger spesialundervisning? • 1970 – Blom-komiteen får i oppdrag å utrede en integrering av lovverket. Flest mulig elever må få bo hjemme og gå i den ordinære grunnskolen.

1976 - 2018 • 1/1 -1976 en felles grunnskolelov for alle elever. Loven gir kommunene et ansvar for alle elever. • Rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak • Bredt opplæringsbegrep (ikke bare skolefag) – tilpasset opplæring • Rett til spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og spesialundervisningsrett i videregående opplæring • 1992 statlige spesialpedagogiske kompetansesentre, senere Statped

Forståelse av inkludering • Inkludering forståes som en tanke- og handlemåte som skal prege de valg som gjøres i barnehager og skoler. • Barn og unge skal realisere sitt potensial for læring i inkluderende fellesskap. Dette innebærer både en faglig, sosial og personlig inkludering. • Det skal bidra til at det utvikles et inkluderende og bærekraftig samfunn der vi deltar i fellesskap med andre.

Dagen situasjon - kunnskapsgrunnlaget

Andel barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging • 15 – 25 % av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte • Disse tallene gjenspeiler at kun 3 av 4 fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. • 3500 elever får ikke grunnskolepoeng etter 10. trinn. Dette utgjør 5, 6 prosent av elevene, 6, 8 prosent av guttene og 4 prosent av jentene.

Elever med vansker og problemer i skolen Vanske Gutt % Jente % Hørselshemming 0, 4 0, 3 Synsvansker 0, 9 0, 8 ADHD 3, 1 1, 3 Atferdsproblemer, men ikke ADHD 6, 6 2, 1 Spesifikke lærevansker 5, 7 4, 3 Generelle lærevansker 2, 8 1, 9 Andre vansker 6, 2 4, 3 Sum 25, 6 15, 0

Andel som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Andel Barnehage 3, 1 % ( 5, 7 % av femåringene) Grunnskolen 7, 9 % (10, 8 % på 10. trinn) Videregående opplæring 2, 5 % Kun 4 av 10 som har behov for særskilt tilrettelegging får hjelp

Hvem mottar spesialundervisning? • Nesten 2 av 3 er gutter • Klar overvekt av barn av foreldre med lavt utdanningsnivå • Noe overvekt av barn med en minoritetsspråklig bakgrunn som også ofte er i segregerte tilbud • Stor variasjon i i utfordringer tilknyttet elevenes forutsetninger læring og utvikling • En sammenheng med livet på andre livsarenaer

Andel elever som mottar spesialundervisning 12 10 8 6 4 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 Alle 2011 Gutter 2012 Jenter 2013 2014 2015 2016

Spesialundervisning og foreldres utdanningsnivå Spesialundervisning Grunnskole Yrkes-faglig Allmenn-fag 1 – 3 års vgo høyere utdanning > 3 års høyere utdanning 11, 8 % 8, 3 % 3, 8% 6, 2 % 4, 3 %

Organisering • I barnehagen tas enkelte barn ut av felleskapet for å motta spesialpedagogisk hjelp • Ca. 60 % av spesialundervisningen i grunnskolen foregår utenfor klassen. • 5686 elever i grunnskolen i spesialskoler/avdelinger eller alternative opplæringstilbud i 2017/18 (3206 elever i spesialskoler i 1975) • I videregående opplæring foregår mye av spesialundervisningen i egne segregerte tilbud. • Organisering bærer mer preg av ekskludering enn inkludering

Organisering av spesialundervisning

Sammenheng mellom ordinær undervisning og spesialundervisning Spesialund. Snitt A B C X Y Z 5, 9 5, 1 2, 9 19, 6 10, 3 7, 7 4, 6 Thomas Nordahl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning 12, 5

Kompetanse hos ansatte • Ca. 60 % av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har en assistent • 50 % av elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen har assistent • Det har vært en økning i assistentbruk fra 2009/10 til i dag på 80 % • Ca. 9, 5 millioner assistenttimer i spesialundervisning og ca. 6 millioner lærertimer i 2016/17. • Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter i alt for liten grad lærere med spesialpedagogisk kompetanse

1 av 2 elever som mottar spesialundervisning har en assistent Gutt Jente Andel elever med spesialundervisning og assistent 57, 6 % 43, 1 % Total fordeling av assistenter på elevene som har spesialundervisning 72 % 28 %

Utvikling, læring, forventinger og oppfølging • Utviklingen og læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er i gjennomsnitt ikke tilfredsstillende, men det gjelder ikke for alle. • Det er lave forventninger til denne gruppen av barn og unge, noe som også kan påvirke deres egne forventinger til mestring. • Elever som mottar spesialundervisning har lavere trivsel, er mer isolerte og viser mer utagerende atferd. • Det er ikke tilstrekkelig kvalitetskrav tilknyttet organisering, innhold, læring og utvikling

Læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning • I SPEED-prosjektet ble det for gjennomført like kartleggingsprøver i matematikk og lesing med ett års mellomrom. • Hensikten var å måle framgang i læring, og vi sammenlignet elever som mottok spesialundervisning med de 20 % svakeste av elever som ikke mottok spesialundervisning. • Elevene som ikke mottok spesialundervisning hadde klart bedre framgang på kartleggingsprøvene enn elever som mottar spesialundervisning. • En annen studie i SPEED viser at den undervisningen som spesialundervisningselevene mottar har mindre forklaringskraft på elevenes læringsutbytte enn undervisningen har for de øvrige elevene.

PP-tjeneste og sakkyndige vurderinger • Ca 80 % av arbeidstiden til PP-tjenesten brukes til å utarbeide sakkyndige vurderinger. Det innebærer omlag 1300 årsverk. • Sakkyndige vurderinger brukes primært som grunnlag for enkeltvedtak, og i langt mindre grad som grunnlag for pedagogisk praksis. • PP-tjenesten der de ansatte har høy spesialpedagogisk kompetanse, bruker liten tid i og har for stor avstand til i barnehager og skoler

Statlig ansvar og oppgaver • Det pedagogiske og spesialpedagogiske fagområdet står svakt i grunnutdannelsen av lærere • Det statlige tilsynet har et sterkt fokus på at regelverket etterleves. • Statped driver en omfattende virksomhet med samlet tildeling på ca. 800 millioner kroner og 720 årsverk. • Det varierer hvor mye kommunene benytter seg av Statped, og det er en uklar oppgavefordeling mellom Statped og PP-tjenesten.

Konklusjon og analyse

Hovedkonklusjon • Dagens system for å motta spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og til dels ekskluderende for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. • Resultatene av virksomheten står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. • Dette får for mange barn og unge negative konsekvenser for mulighetene til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltagelse.

Analyse av dagens system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging • Rettighetsorientering innebærer at søkelyset i for stor grad rettes mot det enkelte barn og de vansker og problemer barnet har. • Det er et manglende fokus på de muligheter som ligger i å forbedre læringsmiljøet og undervisningen i skolen. • Systemet bidrar til at skoler slipper å ha et kritisk søkelys på seg selv og sin egen praksis – en avlastningsordning. • Det eksisterer få insentiver tilknyttet å realisere målet om en inkluderende skole • Det eksisterer et sterkt ønske om å hjelpe den svake og vanskeligstilte. Dermed blir virksomheten nesten umulig å kritisere. • Systemet reproduserer seg selv ved at en rekke fagpersoner og institusjoner har egeninteresser i at det videreføres.

Skrtic (1991) • Analysene til Skrtic uttrykker at loven, organiseringen og fysisk plassering har endret seg, men teoriene og antagelsene er de samme som i spesialskolene: • Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker • Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig • Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen • Framskritt skjer ved å gi mer av det samme

Samfunnsvitenskapelig tilnærming Makro Subjektiv Objektiv Mikro Tradisjonelt individperspektiv

Tilpasset opplæring • Opplæring i samsvar med egen evner og forutsetninger uavhengig av om det er spesialundervisning eller ordinær undervisning. • I lovverk og læreplaner framstår tilpasset opplæring både som et formal for undervisning og som en metode. • Tilpasset opplæring kan tolkes både som en individualisert undervisning og en mer kollektivt orientert undervisning. • Skolenes plikt til å gi en tilpasset opplæring knyttes ofte opp mot økonomi.

Styring gjennom individuelle rettigheter • Styring av kvalitet gjennom regelverk har sine klare begrensninger: • Individuelle rettigheter vil innebære fokus på på saksbehandling og mindre på kvaliteten på undervisningen. Etterlevelse av regelverket blir viktig i seg selv. • Rettigheter vil vanligvis også innebære sanksjonsmuligheter. Sanksjoner bedrer ikke kvalitet på undervisningen eller kompetanse hos lærere, heller tvert imot. • Individuelle rettigheter vil lett stå i motsetning til fellesskapets behov. Skole er felleskap som krever en form for tilpasning, og deltagelse i felleskapet gir god læring for alle.

Behov for en omfattende omlegging • Vi kan ikke fortsette med det vi har gjort siden 1976 om alle barn og unge skal få et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. • Ekspertgruppen mener det ikke er tilstrekkelig med noen små justeringer. • Mye har endret seg siden 1976: • Kun 10 % av barn i førskolealder gikk i barnehage • Kun 60 % av 17 -åringene var under utdanning

Skrtic (1991) • Et organisasjonsteoretisk perspektiv på spesialundervisning: • Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen • Diagnosen er subjektiv og skadelig • Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon • Framskritt skjer først ved endringer i skolens organisasjon og kultur

Einstein skal ha sagt at virkelig galskap er å gjøre det samme og forvente et annet resultat

Utfordringer • Hvordan skal vi få høyest mulig kompetanse nærmest mulig elevene? • Trenger vi to typer av undervisning (spesialundervisning og vanlig undervisning) i skolen? • Er det hensiktsmessig med en PP-tjeneste som bruker mye av arbeidstiden på sakkyndige vurderinger?

Et nytt helhetlig system

Et helhetlig system • Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er. • Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor inkluderende fellesskap. • Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse. • Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler.

Et helhetlig intervensjonssystem 3. Omfattende, varige og intensive indviduelle tiltak. 1 -3 % av barn og unge 2. Støttesystem som gir økt hjelp til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. 15 - 25 % av barn og unge 1. Inkludering og tilpasset opplæring/pedagogisk arbeid i barnehage og skole med fokus på læring og utvikling. 75 - 85 % av barn og unge

Støtte til barn og unge • Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole • Barn og unge med behov fors særskilt tilrettelegging har rett til lærer med godkjent pedagogisk utdannelse • Obligatorisk kartlegging og tidlig innsats rett etter skolestart • Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler • Det skal etableres et pedagogisk støttesystem for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Det skal ikke være behov for sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å få hjelp • De pedagogiske ressursene i støttesystemet skal være målrettede, fleksible og iverksettes hurtig. • Varige og omfattende individuelle tiltak • Barn og unge med behov for individuelle tiltak med klare avvik fra læreplan og rammeplan skal sikres dette

Det relasjonelle perspektivet • Barn og unge er til enhver tid i interaksjon med de omgivelsene de befinner seg i. • Disse omgivelsene har innflytelse på barn og unge sine handlinger og deres læring. • Konsekvensen er at pedagogisk praksis og læring er uttrykk for interaksjoner og at elevene må sees som subjekter • Det relasjonelle perspektivet har forskningsmessig bred empirisk støtte (Hatttie, 2015, Mitchell 2014) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Støttesystem i alle skoler og barnehager • Kartleggingssystemer som avdekker om barn og unge har utfordringer med læring i barnehagen og skolen • Intensive kurs over 6– 8 uker for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging • Lærerspesialister innenfor ulike fagområder • Spesialpedagoger som arbeider fleksibelt i klasser, grupper og i noen tilfeller med enkeltbarn • Trening av sosiale ferdigheter • Systematisk to-lærersystem i enkeltfag • IKO (identifisering, kartlegging, oppfølging) • Pedagogisk analyse • Profesjonelle læringsfellesskap som drøfter læring og utvikling for enkeltbarn og klasser/grupper • Differensierte læremidler for ulike grupper av barn og unge

Litteratur om støttesystemer: Dyssegaard C. mfl. (2013). Effekt og pædagogisk indsats ved inklusion af børn med særlige behov i grundskolen. Systematisk review. København: Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning, IUP, Aarhus Universitet. Haug, P. (2017 ). Kva spesialundervisning handlar om, og kva funksjon den har. I Haug, P. (red. ), Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget. Mitchell, D. (2014). What really works in special and inclusive education: using evidence-based teaching strategies. 2. utg. London: Routledge 018): Det ved vi om inkluderende strategier i et bæredyktig uddannelsessystem. Fredrikshavn: Dafolo forlag Nordahl T. & Overland T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever. Oslo: Gyldendal Akademisk. Legger til, ok? Persson, B. & Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse: att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber. Utdanningsdirektoratet (2017). Veilederen. Spesialpedagogisk hjelp

Et helhetlig intervensjonssystem Støtte til barn og unge Støtte til lærere • Varige og intensive individuelle tiltak • Støttesystem i den enkelte skole og barnehage for barn og unge med behov for tilrettelegging • Inkluderende og tilpasset opplæring i barnehage og skole • Statlig/fylkeskommunalt støttesystem • Kommunal pedagogisk veiledningstjeneste tilknyttet skoler og barnehager • Individuell og kollektiv kompetanseheving i barnehage og skole

Støtte til lærere, skoler og barnehager • Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler • De desentraliserte kompetansemidlene skal brukes for å utvikle nødvendig pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. • En lokal pedagogisk veiledningstjeneste • Det etableres en pedagogisk veiledningstjeneste som primært skal arbeide i skoler og barnehager. Høy kompetanse nærmest mulig barn og unge • Veiledningstjenesten skal utrede, analysere, veilede og hjelpe pedagogisk ansatte samt bidra til relevant kompetanseheving • Det overføres ca. 300 stillinger fra dagens Statped til veiledningstjenesten. • Ved at det ikke lenger utføres sakkyndige vurderinger frigjøres i tillegg ca 1300 stillinger i dagens PP-tjeneste

Støtte til lærere, skoler og barnehager (forts. ) • Statlige/fylkeskommunale tjenester • Statped sitt ansvar for utvikling av spesialpedagogisk læringsressurser overføres Utdanningsdirektoratet • Overføring av tjenester til de nye fylkeskommunene for grupper av barn og unge kommunene ikke har kompetanse i forhold til. • Landsdekkende tjenester som f. eks. til døvblinde drives videre og legges til en av de nye fylkeskommunene • Oppgavene til samisk spesialpedagogisk tjeneste overføres til fylkeskommunen Troms/Finnmark. Denne får også en landsdekkende funksjon, også i forhold til det lulesamiske og sørsamiske området

Kompetanse på ulike nivå Samarbeid med andre Veiledningstjeneste (PPT) Kompetanse i skolen støttesystem Kompetanse hos alle ansatte

Pedagogisk veiledningstjeneste/PPT sin rolle • Utredning med sikte på en forskningsinformert pedagogisk praksis • Kompetanseheving for de som til daglig arbeider i barnehage og skole • Veiledning av og arbeid i profesjonelle læringsfellesskap i barnehage og skole • Observasjon og veiledning av lærere og andre ansatte i barnehage og skole • Direkte kontakt og arbeid med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Koherens Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av resultater for å forbedre praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning Tydelige mål og kunnskapsbasert praksis

Forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for endring og forbedring Svak Data om egen skole/klasse Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Bruk av data/kartleggingsresultater Målsetting Kunnskapsinformerte beslutninger Data-innsamling Analyse av data Se. PU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

En ideologisk eller erfaringsbasert En forskningsinformert pedagogisk praksis Overordnet forankring Undervisningen er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det En forskningsbasert ramme for valg av en selv har tro på metoder og strategier. Metodeansvar Lærerens kunnskapsgrunnlag Subjektivt skjønn knyttet til Forskningsbasert kunnskap og verdier, oppfatninger og erfaringer oversettelse/kobling av dette til praksis Politikk Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis En viss avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis

Kollektivt og individuelt arbeid (Irgens, 2016) Kollektivt Drift Profesjonelle læringsfellesskap Individuelt Utvikling

Kompetanse og praksisendring (Irgens, 2016) 5. Organisatorisk læring ------------------4. Kunnskapsanvendelse ---------------------3. Kunnskapstilegnelse --------------------2. Innlæring ------------------1. Påvirkning

Fra kunnskap til handling • Kompetanse for ansatte i pedagogiske institusjoner er i stor grad ferdighetsbasert • Både lærere og ledere skal utøve innflytelse på andre, og denne innflytelsen realisere best gjennom ferdigheter som bør være kunnskapsbasert. • I pedagogiske situasjoner har kunnskaper liten verdi om de ikke kan formidles eller vises gjennom ferdigheter

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & Du. Four, 2015)

Etabler profesjonelle læringsfelleskap • Skoler og barnehager kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. • Alle ansattes handlinger påvirker andre ansatte. • Om skoler og barnehager skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet bare for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov. • Vektlegg de samarbeidende og kunnskapsinformerte lærerne. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Utvikling av kollektiv kompetanse i profesjonelle læringsfellesskap • Kompetanseutvikling handler om to forhold: 1. Aktivere kompetanse som du eller organisasjonen har, men som ikke brukes nok. 2. Tilegnelse og anvendelse av ny kunnskap. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Effekter av profesjonelle læringsfellesskap • Fordeler for elever • Flere undersøkelser viser at det er en klar sammen mellom lærernes profesjonelle samarbeid og elevenes læringsutbytte. • Fordeler for lærere • Profesjonelle læringsfelleskap har større sannsynlighet for økt kompetanse hos lærere enn tradisjonell videreutdanning • Profesjonelle læringsfelleskap gjør lærere mer villige til å dele erfaringer, bruke data og prøve ut nye strategier • Fordeler for skoleledere • Profesjonelle læringsfellesskap bidrar til at ledere skifter fokus fra å hjelpe enkeltlærere til å etablere en samarbeidende kultur basert på en felles ansvarlighet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Arbeid i profesjonelle læringsfelleskap korrelasjoner Samarbeid om undervisning Læreres , 55 kompetanse Samarbeid om elever Motivasjon og arbeidsinnsats , 53 , 36

Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap • Gjensidig støtte og tillitt mellom ansatte • Felles og delte visjoner og verdier - en retning • En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og avsatt tid • Fokus på å forbedre barn og unge sin læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke • Fokus på de ansattes vekst og profesjonelle utvikling • En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kvalifisert blir du alene, kompetent blir du sammen med andre.

Grunnloven § 109 ”Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene”

Nødvendige regelverksendringer • Alle barn og unge har rett til barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Barnehagen og skolen skal i samarbeid med hjemmet, gi omsorg, fremme læring og møte alle barn og unge med tillit og respekt. • Utvalget ser ikke at det er hensiktsmessig med en egen individuell rettighet ut over dette. • Retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning faller bort og erstattes med foreslåtte endringer og nye bestemmelser. • • Rett til lærer med godkjent pedagogisk utdannelse Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler En kommunal pedagogisk veiledningstjeneste Krav til utredning og evaluering av tilbudene og læringsutbyttet • Foresatte skal ha medvirkning og klagerett

Andre tiltak • Alle lærerutdanningene må i større grad sikre at lærere har bedre kompetanse for å møte barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging • Videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk må fortsette selv om grunnutdannelsen er på masternivå • Det etableres en registrering av utdanningsdata på individnivå fra barnehage til ut videregående opplæring. • Forsknings- og utviklingsarbeid tilknyttet barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging styrkes

Implementering • Ekspertgruppen ser to muligheter for implementering: • En gradvis implementering av det helhetlige systemet på landsplan • Utprøving av det helhetlige systemet i et eller flere fylker • Uavhengig av dette vil det være avgjørende å etablere implementeringsstrategier som sikrer nødvendige endringer i den praksis barn og unge møter

Om vi ikke lykkes bedre enn i dag, risikerer vi at en stadig større gruppe av barn og unge opplever utenforskap i barnehage, skole og samfunn. Et inkluderende og demokratisk samfunn kan kun realiseres om barnehager og skoler fungerer som inkluderende og demokratiske institusjoner. Ekspertgruppen mener at disse forslagene vil være et avgjørende bidrag til dette.