Opplegg forelesningene Lysarkene tilgjengelige p fagsidene Bruk av

Opplegg forelesningene • • • Lysarkene tilgjengelige på fagsidene Bruk av traktatsamling og engelske tekster, inklusive domssamlingen, bibliotekkurs Forelesninger: Ø Ø Ø • • Mandag: Folkerettens karakter og kilder Tirsdag: Traktater, forholdet til nasjonal rett, stater Onsdag: Stater, jurisdiksjon og individer Torsdag: FN-systemet og bruk av makt Fredag: Tvisteløsning, statsansvar og rettshåndhevelse Annen undervisning: Kurs, PBL, fakultetsoppgave Innarbeidelse av hjelpemidler Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 1

Folkerettens egenart I • • Statssuverenitet og ”naturrett” Mangel på overnasjonal myndighet Ø • Mangfold Ø Ø Ø • Lovgiver, utøvende, dømmende Reguleringsgrad Typer normer (traktat, sedvanerett, ”soft law”) Institusjonelt rammeverk Rettstradisjoner Aktører Fleksibilitet Ø Ø Ø Stor for statene, liten for det internasjonale systemet Treghet i systemet Hovedproblem: Hvordan generere dynamikk Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 2

Folkerettens egenart II • Mangel på hierarki, men Ø Ø Ø • Fragmentert Ø • • Jus cogens og FN-charteret ”Konstitusjoner” i mellomstatlige organisasjoner Soft law Hvor skal samordning skje? Nasjonalt eller internasjonalt nivå? Mengden av folkerett Folkerettens subjekter Ø Ø Ø Interesse, påtale, ansvar og handling Stater Private parter – individer / juridiske personer Mellomstatlige organisasjoner (IGO) Ikke-statlige organisasjoner (NGO) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 3

Folkerettens institusjoner • • Globale, regionale, bilaterale FN-systemet Ø • Institusjoner utenfor FN Ø Ø • ”Paraply”-funksjon WTO Viktig på regionalt nivå, eks. NATO, OECD, EU, Europarådet Realitetene Ø Ø Mellomstatlige institusjoner / organisasjoner (IGO) – Ad hoc-preget, til sammen rundt 7 ooo Ikke-statlige organisasjoner (NGO), til sammen over 40000 internasjonale Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 4

Folkerettens metode • Rettskilder og tolkningsargumenter Ø Rettskilder ü ICJs statutter art. 38 ü Traktater, sedvanerett og generelle rettsprinsipper Ø Tolkningsargumenter ü ICJs statutter art. 38 og Wien-konvensjonens art. 31 -33 ü Til viss grad samme som i nasjonal rett ü Men: Stor vekt på praksis og lav vekt til forarbeider, hva er tilgengelig? • Nærmere om rettskildenormene Ø Verktøy for å bestemme rettsregler ü Argumentasjonsperspektiv: Relevansnormer og vektnormer Ø Kollisjonsnormer ü Sedvanerettslige og traktatfestede Ø Ordinære og ”supplementære” tolkningsargumenter Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 5

Folkerettslig sedvanerett • Ulike nivåer av sedvanerett Ø Ø Ø • Regulering av rettigheter og plikter vs. rettskildenormer Ordinær sedvanerett vs. jus cogens (peremptory) Global vs. regional Elementene i sedvaneretten Ø Statspraksis – tid, utbredelse og ensartethet ü Hva kan gi uttrykk for statspraksis? Ø Opinio juris ü Hva kan gi uttrykk for opinio juris? ü Hva er funksjonen til opinio juris? Ø Ø Et teoretisk skille? ”Persistent objector” – Grunnlinjesaken (1951) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 6

Sedvanerett i praksis • Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle Ø Kodifisering og gradvis utvikling Ø Autoritativ? Ø ILCs praksis ü Traktatretten, statsansvar, diplomater, bruk av delte vannkilder … • Haagdomstolens (ICJs) rolle Ø Autoritativ avgjørelse av om sedvanerett foreligger(? ) Ø Politisk legitimitet Ø ICJs praksis ü Grenselinjer til havs, suverenitet over territorier, ansvar for skader i andre stater, maktbruk, private parters stilling … • Andre domstoler / rettshåndhevere Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 7

Sedvanerett og traktater • • Sedvanerett: ”Preseptorisk” eller ”deklaratorisk”? To former for samvirke Ø Ø • • Sedvanerett som bakteppe – kodifisering og endring (Nicaraguasaken) Traktater som grunnlag for sedvanerett Overlapp mht. tolkningsargumenter Uklart skille: Tolkning av traktat vs. fastleggelse av sedvanerett Ø Ø Hvor fjernt fra traktatens ordlyd? Kodifisering av sedvanerett Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 8

Generelt om traktater I • Traktater som: Ø Ø • Definisjonen av traktater: Wienkonvensjonen art. 2. 1(a) Ø • Internasjonal ”lovgivning”? Internasjonale ”kontrakter”? Internasjonale ”forskrifter”? Internasjonale ”enkeltvedtak”? ”international agreement concluded between States in written form and governed by international law … whatever its particular designation” Avgrensninger: Ø Ø Privatrettslige avtaler (Donausaken) Ensidige dispositive utsagn Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 9

Generelt om traktater II • Hvilke funksjoner har traktater Ø Ø FN-charteret vs. andre traktater Konstitusjonelle vs. ordinære traktater Bilaterale vs. multilaterale traktater Rettssettende traktater vs. kontraktstraktater ü Hjelpebegreper, uklart skille og uklare rettsvirkninger ü Atomvåpensaken vs. Donausaken • Traktater – resultat av forhandlingsprosesser Ø Ø Ø Konsensus, enstemmighet og flertallsvedtak Frivillighet – statssuverenitet Kompromisser Statiske Starten på nye prosesser Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 10

Inngåelse av traktater • Fullmakt og legitimering utad Ø • Prosessen Ø Ø • • Norges problemer med Wien-konvensjonen Forhandling Signering, ratifikasjon, tiltredelse Ikrafttredelse – ulike vilkår Betydningen av første partsmøte Reservasjoner Gyldighet og ugyldighet Kan Norge ratifisere før nødvendige endringer i norsk rett er vedtatt? Forholdet til motvillige tredjestater Ø Gratispassasjerproblemet Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 11

Tolkning av traktater I • • Frigjøre seg fra norsk rettskildebilde Tre tolkningsteorier – objektiv, subjektiv, teleologisk (formålsorientert) Ø Ø Ø • • Den objektive tolkningsteori står sterkt Særlig uttrykk for subjektive tolkningsteori: Wientraktaten art. 31. 4 Formål: ”effective” eller ”restrictive” tolkning? Utgangspunkt: VCLT Art. 31 Ordinære argumenter Ø Kontekst (art. 31, 2. ledd) ü Traktatteksten, annexer, preambel, forklarende noter Ø Etterfølgende praksis og andre forpliktelser (art. 31, 3. ledd) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 12

Tolkning av traktater II • Supplementære argumenter Ø Forarbeider og forhistorie Ø Rettspraksis? ICJ statutter art. 38. 1(d) Ø Juridisk teori? ICJ statutter art. 38. 1(d) Ø Internasjonale organisasjoners praksis? Ø Statspraksis som ikke gir uttrykk for enighet? Ø Reelle hensyn? Wien-traktaten art. 32(b), ICJ statutter art. 38. 2 • Språk, Wien-traktaten art. 33 Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 13

Tolkning av traktater III • Forholdet mellom traktater Ø Et tema av økende viktighet Ø Uensartet bilde üØkende grad av kompleksitet som følge av økt grad av internasjonal tvisteløsning og håndheving üUlike systemer – ulike tradisjoner üWien-traktaten som fellesnevner Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 14

Generelle rettsprinsipper • Behov for noe i tillegg til sedvanerett og traktater? Ø Ø • • Kan rettslige konflikter forbli uløste? Internasjonalisering av nasjonale prinsipper? Avhengig av hvor strengt vilkårene for sedvanerett tolkes Særlig aktuelt hvor det er behov for unntak fra kravet om opinio juris? Hva menes med ”siviliserte stater”? Sjelden i praksis fra ICJ Ø Barcelona Traction-saken (1970) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 15

Folkerettens virkn. i intern rett • Dualisme og monisme Ø • Ulike former for gjennomføring Ø Ø Ø • Bestemmes av den interne rett Konstatering av rettsharmoni ”Sektormonisme” Transformasjon Inkorporasjon Forrangsbestemmelser Presumsjonsprinsippet Ø Ø Ø Prinsipp om forrang eller om vekt som tolkningsargument? Betydning for internasjonal praksis Bør det anvendes også for traktater? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 16

Stater • Vilkår for at en enhet skal anses som en stat Ø Ø • Anerkjennelse av stater Ø Ø • Befolkning, territorium, statsmakt og uavhengighet Montevideokonvensjonen som huskeliste Alle må være oppfylt, men grad av oppfyllelse kan variere Forskjell på etablering og opphør Jus og politikk Fra 50 til 200 på 60 år Viktigere tema 1960 -70 tallet enn i dag, men Georgiakonflikten Anerkjennelse av statsmyndigheten (regjeringen) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 17

Stater – vilkår og rettsvirkninger Statsansvar Befolkning Rettigheter under sedvanerett Territorium Styre Stat Uavhengighet Ole Kr. Fauchald Plikter under sedvanerett Statsimmunitet 6/9/2021 18

Anerkjennelse av stater • • Former for anerkjennelse Doktriner om anerkjennelse Kan en anerkjennelse være ugyldig? Viktigste potensielle virkninger: Ø Medlemskap i IGOer Ø Inngåelse av traktater Ø Diplomatiske forbindelser Ø Diplomatisk beskyttelse Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 19

Forholdet stat / private • Retten til å ivareta privates interesser Ø Hvor langt strekker den personelle jurisdiksjon seg? ü Borgere (Nottebohm-saken 1953/’ 55) ü Selskaper (Barcelona Traction-saken 1961/’ 64/’ 70) ü Organisasjoner • Plikten til å ivareta privates interesser Ø Ø Ø Eksempel: menneskerettigheter Begrenset til eget territorium? Gjelder alle innenfor eget territorium ü Men: Fremmede skip og luftfartøy Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 20

Staters representasjon • Hvem kan binde staten? (VCLT Art. 7) Ø Ø • Ex officio: Statssjef, utenriksminister og ambassadører Fullmakter Hvem kan pådra staten ansvar? Ø Ø Ø Draft Articles on State responsibility art. 4 -10 Ex officio Private parter Opprørsbevegelser Andre stater Uklare grenser Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 21

Tilstedeværelse og immunitet • Formål: Vern mot press og overgrep fra vertsstat Ø Ø • Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet Ø • Personell og territoriell (Yerodia-saken, 2002) Rettslig basis Ø Ø Ø • Begrenset til det som er nødvendig for funksjonen Misbruk Wien-traktatene om diplomater og konsuler Traktater om internasjonale organisasjoners rettigheter og plikter Avtaler mellom vertsstat og internasjonale organisasjoner I tillegg: Privilegier Ø Ø Går videre enn immunitet Tilleggsformål: Prioritere relasjon person – senderstat eller mellomstatlig organisasjon Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 22

Statlig immunitet • • • Skal ikke underlegges andre staters jurisdiksjon og myndighetsutøvelse Utslag av suverenitetsprinsippet I praksis: ikke kunne saksøkes for andre staters domstoler Ø Begrenset til statens myndighetshandlinger ü Grense mot statenes ”privat autonomi” Ø Ø Kommer til uttrykk i havrettstraktaten, art. 31, 32, 95 og 96 Men: Kan saksøkes for internasjonale domstoler Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 23

Statens jurisdiksjon – oversikt • Lovgivning, dom og tvang Ø • Landterritorium og indre farvann Ø • Ø Tvangsmyndighet (kontroll) (art. 33) Økonomisk sone Ø • Full myndighet mht. lov, dom og tvang Men: Rett til uskyldig gjennomfart (art. 17 -26) Tilstøtende sone (24 n. m. , lov 03/57) Ø • Full myndighet mht. lov, dom og tvang Territorialfarvann (12 n. m. , lov 03/57) Ø • Hovedsakelig opptatt av lovgivning og tvang Fordeling (art. 56 ff. ) Avgrensningsspørsmål (Jan Mayen saken, 1993) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 24

Spesifikke jurisdiksjonsspm. I • Flaggstat-, kyststat- og havnestatsjurisdiksjon Ø • Gjensidig utelukkende eller overlappende? Havnestatsjurisdiksjon Ø Kan havnestaten knytte rettsvirkninger til aktivitet uavhengig av hvor den har funnet sted? ü Nekte skipet adgang til havn ü Nekte skipet å laste om ü Borde skipet for kontroll ü Holde skipet i arrest / strafforfølge (Lotus-saken 1927) Ø Suverenitet ikke regulert i UNCLOS, men: ü Håndheving av lovgivning (art. 218) ü Forebygging av forurensning (art. 219) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 25

Spesifikke jurisdiksjonsspm. II • Flaggstatens jurisdiksjon Ø Ø • Ikke begrensninger på lovgivning- og domsjurisdiksjon Begrensninger på tvangsjurisdiksjon Kyststatens jurisdiksjon ü Indre farvann: Full jurisdiksjon, men begrensninger i tvangsjurisdiksjonen? Må være særskilt grunnlag. ü Territorialfarvannet: Full jurisdiksjon, men begrensninger i lovgivnings-, doms- og tvangsjurisdiksjon – retten til uskyldig gjennomfart, art. 20. 2, 27 (”should”), 220 og 223 -230 ü EEZ: Begrenset lovgivnings-, doms- og tvangsjurisdiksjon, særregler forurensning, art. 211, 220 og 223 -230 ü Åpent hav: Ingen jurisdiksjon, men særskilt grunnlag kan foreligge, sedvanerett (art. 221) ü Kontinentalsokkel: Utstrakt jurisdiksjon (art. 77 og 81) Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 26

Spesifikke jurisdiksjonsspm. III • Flaggstatsjurisdiksjonens forrang Ø • Regler om ”hot pursuit” Ø • Ø Flaggstat som utgangspunkt Men: Konvensjonen om migrerende arter (1995) Andre staters økonomiske sone Ø • Gjelder generelt fra en sone til neste og ut på frie hav (art. 111) Det frie hav Ø • Art. 92 (ref. 58. 2) og 228 Forholdet mellom flaggstat og kyststat Andre staters territorium Ø Begrenset lovgivningsmyndighet? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 27

Spesifikke jurisdiksjonsspm. IV • Krenkelse av andre staters suverenitet Ø Krenkelse av territoriell suverenitet üMaktbruk og tvangsmyndighet üAktiviteter som medfører grensekryssende skader Atomvåpensaken üEkstraterritoriell anvendelse av lovgivning Ø Krenkelse av personell suverenitet üDilemmaer knyttet til universell jurisdiksjon üImmunitet og privilegier Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 28

Individer i folkeretten I • Individer som interessesubjekter Ø Ø • Fremveksten av humanitærrett og menneskerettigheter Andre rettigheter – investorer ”Self-executing” traktater – EØS-avtalen Statenes rett til å ivareta individenes interesser Individer som påtalesubjekter Ø Ø Ø Avhengig av institusjon og traktat Variasjonsbredde – fra domstoler til uformell påvirkning av dagsorden Ikke-statlige organisasjoner Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 29

Individer i folkeretten II • Ansvarssubjekter Ø Spenning mellom nasjonal rett og folkerett Ø Ansvar på vegne av staten eller som privat? Ø Sedvanerett og traktatrett Ø Oppgjøret etter 2. verdenskrig Ø Rwanda og Jugoslavia Ø Den internasjonale straffedomstolen • Handlingssubjekter Ø Finnes Ole Kr. Fauchald det eksempler? 6/9/2021 30

Om FN-systemet • FNs generalforsamling, Sikkerhetsrådet og Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) Ø • • Over- og underordnet hverandre? Sidestilte? Reform av FN Kompetansedeling Ø Ø Ø Sikkerhetsrådet gitt viss kontroll over sine emner i art. 12 Sikkerhetsrådet eneste organ som kan fatte rettslig bindende vedtak, art. 25 Alle spørsmål kan tas opp til debatt i generalforsamlingen Økonomisk boikott, art. 41 Militær intervensjon, art. 42 Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 31

Generalforsamlingen • • Politisk Vedtak av resolusjoner Ø Ø Ikke-bindende Ulike typer ü Traktater ü Erklæringer (”soft law”) – generelle og spesielle ü Etablering av institusjoner – mandat ü Forespørsel om rådgivende uttalelse fra ICJ ü Etablering av forhandlingsprosesser Ø • Konsensus og flertallsvedtak Juridiske spørsmål: Sjette komité Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 32

Sikkerhetsrådet • Fred og sikkerhet Ø Ø • Permanente medlemmer Ø • Mulighet for selv å avgjøre grensene for mandatet Reformforslag Historikk og realiteter Bindende vedtak Ø Ø Ø Enkeltsaker og generelle vedtak Anbefalinger Ulike typer boikotter – håndheving Maktbruk som siste mulighet? Oppretting av organer Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 33

ECOSOC og Sekretariatet • • • FNs hovedorgan på det økonomiske, sosiale og kulturelle området Begrenset antall medlemmer – 54 Roller Ø Ø • Mer politisk enn rettslig – anbefalinger, organer Ansvar for menneskerettighetene Internasjonalt økonomisk samkvem, men WTO Særorganisasjonene Sekretariatet Ø Ø Daglige drift Rapporter, saksforberedelse, … Generalsekretærens frie funksjon Utøvende funksjoner Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 34

Organisasjoner utenfor FN • FNs særorganisasjoner Ø Ø • Egne ”forfatninger”, fristilte Ulike ordninger: IMF vs. UNESCO Skille dem fra underorganer, slik som menneskerettighetsrådet Skille dem fra ”traktatorganer”, slik som menneskerettighetskomiteen Organisasjoner uten tilknytning til FN Ø Ø WTO Regionale organisasjoner – menneskerettigheter, sikkerhetspolitikk, OECD, miljø Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 35

Om maktbruk I • Historikk Ø Ø Ø • Westphalia-freden i 1648 – statsdannelser og suverenitet Krig brukt som legitimt politisk virkemiddel Etter hvert vokste det frem større motstand mot bruk av krig Røde kors dannet på 1860 -tallet Kulminerte med FN-charteret: Generelt forbud mot bruk av krig Rettslig utgangspunkt Ø Ø Ø Utgangspunktet er forbud mot maktbruk, art. 2(4) Sedvanerett (Nicaragua-saken, 1986) Trinnhøyde – FN-charteret, straffedomstolens statutter og jus cogens? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 36

Om maktbruk II • Problem – når foreligger det ulovlige væpnede handlinger? (Nicaragua-saken, 1986) Ø Ø • Små grensetrefninger Terrorhandlinger Ansvar for opprørsgrupper Overgangen mellom intern konflikt og internasjonal konflikt Unntak I: Fortsettelse av væpnet konflikt Ø Ø Ø Problem: Når er en væpnet konflikt avsluttet? Våpenhvile? Fredsavtale? Opphør av væpnede handlinger? Oppnåelse av uttrykte mål? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 37

Om maktbruk III • Unntak II: Selvforsvar og kollektivt selvforsvar Ø Ø Ø Ø • Selvforsvarsretten som sedvanerettsbasert, FN-charteret art. 51 og Draft Articles art. 21 Er preventivt selvforsvar lovlig? Hva menes med ”preemptive strike” (forkjøpskrig)? Kan man forsvare seg mot annet enn stater? Kan Sikkerhetsrådet avskjære selvforsvarsretten? Hva skal til for at kollektivt selvforsvar skal kunne påberopes? (Nicaragua-saken, 1986) Krav til proporsjonalitet Unntak III? Dilemmaet humanitær intervensjon Ø Ø Rettslig grunnlag for dette? Sparsom praksis Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 38

Om maktbruk IV • Unntak IV: Sikkerhetsrådsvedtak Ø Ø • Tolkningsproblemer – ”material breach”, ”serious consequences” Forholdet mellom sikkerhetsrådet og NATO, art. 52 FN-ledete operasjoner, statsledete operasjoner eller allianseledete operasjoner Hvilke grenser for maktbruken følger av sikkerhetsrådets vedtak? Hvilke regler gjelder i væpnede konflikter? Ø Ø Ø Krigens folkerett – internasjonal humanitærrett Haag- og Geneve-konvensjonene m/protokoller Utfordringer: Sivile, interne konflikter, okkupasjon Den internasjonale straffedomstolen Saken om den israelske mur, 2004 Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 39

Int’l tvisteløsning – behov • • Løsning av interessekonflikter Opprettholdelse av respekt for retten Avklaring av rettstilstanden Avklaring av om det foreligger folkerettsbrudd Grunnlag for iverksetting av håndhevingstiltak Fordeling av ansvar Forebygging av folkerettsbrudd Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 40

Mangfoldet i int’l tvisteløsning • Forhandlinger mellom partene Ø • • Nøytral tredjepart deltar i forhandlingene Tvisten overlates til int’le institusjoner Ø Ø Ø • • Plikt til å forhandle i god tro (Kontinentalsokkelsaken Tyskland, Nederland og Danmark, 1969, Donausaken, 1997) Sekretariater Ad hoc komiteer Faste organer (uavhengige/stater) Voldgift Domstol Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 41

Fragmentert tvisteløsning I ICJ (sedvanerett, traktatkonflikt) Ole Kr. Fauchald Traktat 1 Domstol Traktat 2 Gjennomføringsmekanisme Uavhengig Traktat 3 Gjennomføringsmekanisme Statsbasert Traktat 4 Rapporteringsordning 6/9/2021 42

Fragmentert tvisteløsning II • • Saksområde Grad av bundethet for statene Ø Ø • • Type tvisteløsningsorgan Prosess innenfor tvisteløsningsorganene Ø • Viss harmonisering har funnet sted Rollen til ikke-statlige aktører Ø • mht. jurisdiksjon mht. avgjørelse / konklusjoner Ulike stadier i tvisteløsningen Fører fragmentert tvisteløsning til: Ø Ø fragmentert folkerettslig metode? fragmenterte folkerettslige regler? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 43

Oversikt over ”domstols”mekanismer • Globale Ø • Regionale / bilaterale Ø • ICJ, ITLOS, ICC, Permanent Court of Arbitration, ILO Commissions, World Bank Inspection Panel, WTO, voldgiftstribunaler for investeringstvister (ICSID m. fl. ) ECJ, EFTA Court, NAFTA, EMD, andre regionale frihandels- og menneskerettighetsdomstoler, Iran-US Claims Tribunal, UN Compensation Commission, Jugoslavia og Rwanda-domstolene Andre gjennomføringsmekanismer Ø UN Human Rights Committee, CERD Committee ++ Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 44

Fremtidsutsikter • • Økende fragmentering? Gravitasjon mot noen sterke systemer? Ø Bruk • av forbeholdsklausuler (”savings clauses”) Styrking av ikke-statlige aktørers roller? Ø Initiering av prosesser Ø Deltagelse i prosesser Ø Gjenstand for prosesser • Økende bruk? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 45

Særlig om Haag-domstolen • • • Effektiv? Jurisdiksjon Politisk rolle Ø • Tvistesaker, Ø • • Eksempler: Fiskerijurisdiksjonssaken, Jan Mayen saken og Donau-saken Rådgivende uttalelser Ø • U-landenes forhold til domstolen, USAs tilbaketrekking av jurisdiksjonserklæring Atomvåpensaken og saken om den israelske mur Etterlevelse av dommene Forholdet til andre tvisteløsningsmekanismer Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 46

Særlig om voldgift • • Privatrettstankegang Partenes rådighet over: Ø Ø • Søksmålsgjenstanden Rettsgrunnlag Domstolens sammensetning Prosess Bruk – varierer med rettsområde Ø Ø Ø Særlig mye for internasjonale investeringer og beskyttelse av egne borgere Høydepunkt: Tidlig 1900 -tallet Tendens til økende bruk? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 47

Statsansvar • Skillet mellom ”primærregler” og ”sekundærregler” Ø • ILCs rolle Ø Ø Ø • • Problemet: I hvilken grad må regler om statsansvar håndtere ”primærregler”? Historikk: Siden 1920 -tallet, dagsorden for ILC siden 1949, påbegynt arbeide i 1956, utkast klart i 2001 Videre skjebne er åpen, anbefalt traktatkonferanse Betydning av utkastet dersom det ikke blir vedtatt, Donau-saken ”Responsibility” vs. ”liability” Koblingsord – vilkår og virkninger Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 48

Vilkår for ansvar • • Krav om skyld? Nei. Folkerettskrenkelse Ø Ø • Handlingen eller unnlatelsen må kunne tilordnes staten Ø Ø Ø • Krenkelse av en forpliktelse – ”primary rule” Ansvarsfritaksgrunner: Samtykke, selvforsvar, represalier, force majeure, bristende forutsetninger, nødverge: ILCs utkast til artikler, art. 20 -27 – Donau-saken Må finne sted innenfor statens jurisdiksjon Må være forbindelseslinje mellom den som handler / handlingen og staten Problemer der flere stater er involvert Kan det tenkes ansvar uten rettsbrudd? Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 49

Rettsvirkninger av ansvar • • • Plikt til oppfyllelse (art. 29) Plikt til opphør og garanti mot gjentagelse (art. 30) Reparasjon av skade (art. 31 og 34 -39) Ø Ø Ø • Gjenetablere situasjon forut for handlingen Erstatning (”compensation”) Oppreisning (”satisfaction”) Represalier (”countermeasures”) (art. 22 og 49 -54) Ø Ø Ø Folkerettsbrudd som svar på folkerettsbrudd Må være forbindelse mellom handlingene Må være proporsjonal Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 50

Rettshåndhevelse I • Statssuverenitet som grunnleggende problem Ø Ø Ø • Konsensus som grunnleggende forutsetning Ø • Mangler tvangsmiddel Er et rettssystem uten tvangsmidler et ”tomt” rettssystem? Eks. saken om den israelske mur Enighet og kompromisser Ulike typer forpliktelser Ø Ø Ø Sedvanerett og traktater Rettssettende traktater og kontraktstraktater Multilaterale traktater og bilaterale traktater Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 51

Rettshåndhevelse II • Ulike grunner til folkerettsbrudd Ø Ø Ø • Evne til å oppfylle Vilje til å oppfylle Uklare forpliktelser Mekanismer for å sikre rettshåndhevelse Ø Ø ”Myke” mekanismer Hovedskille: positive og negative ü Positive: Teknisk / finansiell støtte – evne ü Negative: Ulike typer sanksjoner – vilje Ø Ø Forhandlinger: Kontinentalsokkelsaken og Donau-saken Eksponering av folkerettsbrudd Ole Kr. Fauchald 6/9/2021 52