Operasjonalisering av utviklingsplan og budsjett 2019 HMR Prosesstematikk
Operasjonalisering av utviklingsplan og budsjett 2019 HMR Prosesstematikk og diskusjonar - møte med føretakstillitsvalde, hovudverneombod, brukarrepresentantar og leiagruppa i HMR Utkast per 8. januar 2019
Agenda • Bakgrunnsdata • Samdata for HMR og utvalgte HF • Aktuelle tiltak • Omstillingsprosess • Kommunikasjon
Bakgrunn Vedtak i styremøte 4. desember 2019 Styret vedtok eit budsjett i minus med 44 mill. Føresetnad for dette var m. a. : • Mål om ei berekraftig drift gjennom eit 3 -årig omstillingsprogram 2019 -2021 • Tiltaksplan må leggast fram i februar 2019 og fokusere på effektivisering gjennom prosessforbetringar og strukturendringar. • Styret ser på den økonomiske utfordringa i 2019 som så alvorleg at det må gjennomførast strakstiltak. • Allereie framlagte effektiviseringstiltak på 68 MNOK må gjennomførast med 100% effekt som planlagt. • Dei ba administrerande direktør om å gjennomføre ein nedbemanning med 200 årsverk med økonomisk effekt så tidleg som mogleg i 2019. • Plan for vedtatte budsjettiltak må leggast fram for styret i ekstraordinært styremøte januar 2019.
Avisklipp. . frå tidlegare tider 4
Kvifor må vi gjere dette? • HMR har over mange år brukt meir pengar enn inntektene gir oss grunnlag for - Lønn er 70 -75 % av kostnadane. • HMR har skyvd på oppgradering og investeringar i medisinsk teknisk utstyr, bygningsmessig vedlikehald og oppgradering. • Trass i mange forsøk på å styre kostnadsutviklinga, er trenden at lønskostnadane aukar dei siste åra. • For å sikre langsiktige trygge og forutsigbare spesialisthelsetenester, med fagleg, kompetanse, infrastruktur og økonomisk berekraft – må ein no få tiltak som i tilstrekkeleg grad møter dette.
Bakgrunnsdata
Innhald • Utvikling av lønnskostnader • Per klinikk • Per fag/yrkesgruppe • Utvikling av meirtid/overtid • HMR i nasjonalt perspektiv • HMR i regionalt perspektiv (utval)
Vekst per konto Faste stillingar har auka med 159 årsverk i perioden 2015 -2018 Engasjement årsverk har auka med 29 årsverk i perioden 2015 -2018 Det blei brukt overtid tilsvarande 151 årsverk i 2018
Utvikling brutto/netto mnd. verk * ↑ ↑ ↑↑* ↑ ↓ ↑ ↑ * 17 stillingar tilhøyrer vidareutdanning i anestesi, operasjon og intensiv (sjå neste side)
Utvikling stab og felles Det kan i tillegg vere mindre org. endringer mellom fagavdelinga og klinikkane
Utvikling stillingar etter fag/yrke
Variable kostnader – Utvikling 2015 til 2018 Det blir brukt over 200 000 timar i variabel lønn årleg
Kostnad per liggedøgn
Kostnad per DRG poeng
Utvikling produktivitet 2013 -2017
Lungebetennelse vaksne
Tarmoperasjonar
Hofteprotese (komplisert)
Hofteprotese (ukomplisert)
Livmoroperasjonar
Tiltaksoversikt
Tiltaksområder Strukturelle tiltak Nedjusteringar i tråd med dokumentert variasjon Kontinuerlig forbedring Generelle innsparingar
Tiltaksoversikt Prosjekt Underprosjekt Ansvar Potensiale Årsverk Sengeprosjekt Post, intensiv, dagkirurgi Torstein, Jorunn, Kjersti, Astrid Johanne 40 -50 senger 40 -60 Rehabiliteringsprosjekt Torstein, Jorunn, Helge, Karl Arne, Lena 30 - 33 senger 10 -20 KPHR-prosjekt Karl Arne Mertidsprosjekt Faste årsverk, UTA, bemanningsfaktor, overtid Fødeprosjekt Andre prosjekter Totalt Outsourcing Operasjonsprosjekt PHT Ketil 10 -20 Økning 2015 -2018 80 -120 Henrik 5 -15 Mona Astrid Johanne Kjersti 5 -15 ? ? 150 -250 (200)
Vurderinger av tiltak etter gevinstpotensial og kompleksitet Forventet gevinstpotensial Stor Mertidsprosjekt Sengeprosjekt Fødeprosjekt KPHR-prosjektet Rehabiliteringsprosjekt PHT Lav Høy Kompleksitet i gjennomføring Operasjon Outsourcing Lav
Sengeprosjekt Sengetal HMR somatikk - alternative tilnærmingar • Samanlikna med dei 3 med kortast liggetid 128 senger • Samanlikna m/ Vestre Viken/Innlandet/Sykeh. Sørlandet 48 senger • Mot kortest liggetid i HMR 35 -58 senger • 10% kortare liggetid/redusert liggedøgn 38 senger • Forutsatt «liggetidreduksjon » på 0, 2 -0, 4 d 18 -36 senger
Sengetal HMR somatikk • Mål om reduksjon 40 -50 senger? • Tilsvarande uttak stillingar (40 -50) • Eige prosjekt der ein ser på fordeling og drift mellom sjukehus og klinikkar med inkludering av TV/VO/tilsette. Inkluderer også endra driftsmodellar • Avhengig av av reduksjon liggetid som krev nye prosessar i dei aller fleste seksjonar/fagområde • I tillegg omlegging til dag/poliklinikk, endra prosessar ved innlegging, i akuttmottaka, og overvaking/intensiv • Vil mest truleg også påverke funksjonsdeling og bustradområder for å få samla effekt optimalisert • Mål om at hovudeffekt gjennom reduksjon av 1 sengepost i Molde og Ålesund, men uttaka skal vere etter same mal alle sjukehusa
Rehabiliteringsprosjekt Utviklingsplan Klinikk for medisin og rehabilitering/HMR: • I førearbeidet til styresak 48 -11 vart det sett ned ei arbeidsgruppe som såg på organisering og fagleg innretning av spesialisert rehabilitering i føretaket. • I tillegg til nedlegging av Nevrohjemmet og justering av sengetalet innan fagfeltet, la styret til grunn at ein burde styrke poliklinisk tilbod i fysikalsk medisin og rehabilitering, også geografisk, satse på ambulante tenester i geriatri og rehabilitering, vurdere å samle all spesialisert rehabilitering i sjukehusa på sikt, og oppretting av felles inntaksteam og fagleg styring av Mork og Aure frå avdelinga i Ålesund. • Delar av dette styrevedtaket er av ymse årsaker ikkje fylgt godt nok opp i ettertid. I arbeidet med utviklingsplanen og SNR ser ein at det no er naudsynt å fylgje opp dette. Det vert difor i 2018 i lys av fagleg utvikling innan feltet starta opp eit arbeid for å vurdere dei ulike delane av styrevedtaket og konsekvensar for fagleg innretning og organisering.
Rehabiliteringsprosjekt • Mål: gode tenester for innbyggarane både i kvalitet og omfang. Rett fordeling mellom spesialisert rehabilitering og kommunal rehabilitering • Berekraft fagleg og økonomisk krev endra driftsmåter både med styrka satsing på utadretta tilbod/ambulant verksemd og dag/poliklinikk rehabilitering: • Reduksjon av sengetal • Samling i sjukehusa av spesialisert rehabilitering? • Korleis involvere kommunane og TV/VO på rett nivå og til rett tid? • Korleis formulere dette i styresaka i høve møtet 24. 01 og 20. 02?
Klinikk for psykisk helse og rus - prosjekt • Utviklingsplan klinikk for psykisk helse og rus- området Kapasitet • Gjennomgang Samdatatal - Samanlikning med Helse Innlandet og Vestre Viken: Oppsummert kjem vi godt ut. Utfordring aktivitet poliklinikk. • Samanlikne bemanning/tilbod i klinikken • Vurdere «pasientfjerne» tilbod i klinikken • Alderspsykiatri • Vurdere døgntilbod DPS: Bygningsmessig tilstand, arealmessige moglegheiter(tal rom), rekrutteringsmessige omsyn, kompenserande tiltak: styrking av ambulante tilbod og poliklinikk, nærleik til vaktordningar, nærleik somatikk.
Meirtid • Kva • Gå inn i tala og sjå på utviklinga i bruk av meirtid • Kvifor • Lønnskostnader (fast og variabel lønn) - ned på 2015 nivå (korrigert for ordinær lønnsvekst) • Korleis • Klinikkane må gå inn i eigne tal og sjå på samanhengar
Fødesamanslåing Kristiansund og Molde • Kva • Samle føde-/barselseksjonane i Kristiansund og Molde på eitt av sjukehusa • Kvifor • Fag, kvalitet, pasienttryggleik, fagmiljø/rekruttering, drift, førebu SNR • Beslutta i Utviklingsplanen – samanslåingsprosessen skal vere i gang i løpet av 2019 • Når og kor? Økonomisk utfordringsbilde i HMR • Korleis • Start av prosessen: ROS-analyse med alle interessentar i februar 2019 • Minst to modellar: Berre fødeaktivitet <-> SNR-modellen • Grunnlag: Eit trygt fødetilbod, Regional plan, Utviklingsplanen, interne ROS-analysar, osb.
Andre moglege tiltak i HMR • Mogleg outsourcing (reinhald Nordmøre og Romsdal, BHT, kiosk og kafe Ålesund) • Operasjonsprosjekt • Prosjekt prehospitale tenester • Audiopedagogikk
Omstillingsprosess
Organisering Styret HMR Adm. dir. Leiergruppa Medverknad TV/VT Brukarar Kommunar Koordineringsgruppe Fagdirektør; Torstein Hole HR direktør; Ketil Hjelset Økonomidirektør; Heidi Nilsen Kom. direktør; Trine Kvalheim Deloitte; Ulrich Spreng Konst. Samh. sjef; Lena Waage Økonomidirektør; Heidi Nilsen Klinikkar Klinikkar Avdelingar Avdelingar Seksjonar Seksjonar Analysegruppe Trine Sperre (leiar) Fredrik M. Christensen Nina Garshol Magne Rødstøl Line L. Klokk
Tidsplan mot styremøtet 24. 01. 19 51 Aktivitet 2018 2019 des jan 52 01 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 02 4 5 6 7 8 03 04 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Utarbeide tiltak Utarbeide styresak Forberede styremøte Klinikksamlingar/ samarbeidsråd Arbeid i eigen klinikk 18. 12. 18 Leiarmøte 22. 18 - 1. 1. 19 Juleferie 2. 1. 19 Leiarmøte og møte m/FTV, HVO, BU 7. 1. 19 Leiarmøte 8. 1. 19 15. 1. 19 Leiarmøte og Leiarmøte: Møte m/FTV, Gjennomgang HVO, BU styresak 16. 1. 19 Møte med AMU, føretakstillitsvalte og Brukarutval. 17. 1. 19 Utsendelse av styresak 24. 1. 19 Styremøte
Tidsline operasjonalisering utviklingsplan HMR Styremøter 24. 10 2019 4. 12 24. 1 Planlegging av tiltaksområde Førebuing intern og ekstern bistand Organisering av medverknad Oppstart - prioritering av konkrete tiltak 20. 2 27. 3 15. 5 12. 6 25. 9 23. 10 13. 11 11. 12 Tiltaksområde 2020 2021 202…
Omstilling i HMR - steg for steg Reglar og avtaleverk - omstilling: HR-portalen i EQS. Sjå under Omstilling - før, under og etter beslutning (personalweb) Omstilling med overtallighet/nedbemanning (personalweb) 03. 2021 37
Forholdet mellom leiing, tillitsvalde og verneombod • Arbeidsmiljølova og hovedavtalen gjeld i høve informasjon- og drøftingsplikt. • Ei kvar bemanningstilpasning forutset dialog med tillitsvalde og verneombod gjennom heile prosessen. Jfr. § 31 i Hovedavtalen skal drøftingar gjennomførast med tillitsvalde. Leiarar på alle nivå har ansvar for at målsettingane for bemanningstilpassning kan nåast. • Når klinikkleiinga vurderar omleggingar som er viktig for arbeidstakarane og deira arbeidsforhold må saka leggast fram for direktøren, slik at han/ho, jfr. Hovedavtalens § 31, kan informere/drøfte med foretakstillitsvalde (hovedtillitsvalde der kor fagforening ikkje har foretakstillitsvalgt). • Det er opp til fagforeningane og hovedvernombod å avgjere kven tillitsvalde og verneombod som skal vere med i drøftingar på klinikknivå.
• Identifisere omstillingsbehov – skissere mulighetsrom iht målsetting basert på faktagrunnlag. • Styresak 24. januar
- Etablere arbeidsgrupper Sikre medverknad iht avtale Risikovurdering Innstilling til drøfting Beslutning m/event. protokolltilf. Styresak 20. februar
Sjå omtale i EQS (1/3): Arbeidsgruppe/ styringsgruppe Det er viktig å sørge for eit godt beslutningsgrunnlag for dei prioriteringar og endringar som skal iverksettast. Arbeidsgjevar bør vurdere behovet for å sette ned ei eller fleire arbeidsgruppe(r) evt ei styringsgruppe i omfattende prosessar, der og tillitsvalde, verneombud og BHT er representert. Arbeidsgruppa(ene) må få eit klart mandat ut frå fastsatt målsetting i den konkrete omstillingsprosessen. Mandatet til arbeidsgruppa (ene) kan ha grunnlag i • Faktagrunnlag: Kvar står, og kvar går vi. Konflikt mellom arbeidstakarane og foretaket sine ynskjer/behov? • Vurdere styrke - svakheit; mulegheit - trussel; endringsvilje - endringsmotstand • Leverer vi som forventa iht. gitte rammer og krav/forventningar frå brukarar, behov for å endre fokus? • Struktur: Har vi rett kompetanse på rett stad? Har vi propper i systemet som hindrar rasjonell produksjon/god kvalitet?
Sjå omtale i EQS (2/3): Risikovurdering. Ein kvar omstillingsprosess skal vurderast opp mot uønska hendingar og konsekvensar, sjå Risikovurdering HMR • risiko for arbeidsmiljø, under dette konsekvens for den enkelte arbeidstakar, jamfør AML§ 3 -1 • risiko for ikkje å nå dei fastsette mål; Økonomiske, kvantative eller kvalitative mål I ei risikovurdering skal det framgå kva tiltak som kan hindre at uønska hending skjer, og tiltak for å minske skade hvis det skjer. Rapport frå arbeidsgruppe – Sluttrapport. Dersom det er sett ned arbeidsgrupper, skal desse legge frem ein rapport som skal innehalde framlegg tiltak, og konsekvens dersom tiltak vert innført. Tiltaka kan til dømes vere knytt til: • Bemanning/ kartlegging av behov for opplæring • Investeringsbehov • Kostnadsreduksjonar/effektivisering • Strukturelle endringar • Risikovurdering • Produksjon • Kvantitet • Kvalitet
Forts. - sjå omtale i EQS (3/3): Før beslutning/vedtak. Før vedtak om omstilling vert fatta skal følgande rutine følgast: Drøftingsmøte Sluttrapport fra arbeidsgruppene skal fremleggast i lina, og drøftast med tillitsvalde og verneombud på overordna nivå. AMU Adm. direktør legger fram omstillingstiltak som er viktig for arbeidstakarane og deira arbeidsforhold for AMU, evt underutvalg jfr AML § 7 -1. Dersom krav frå tillitsvalde eller verneombud ikkje er teke omsyn til, så skal dette grunngjevast i endeleg framlegg til vedtak. Vedtak Styret bestemmer kven som kan fatte vedtak i omstillingssaker.
Kommunikasjon 03. 2021 44
Kva veit du – kva veit våre tilsette/omverda? Mange sit med ulik informasjon. Usikkerheit og uro er naturlege om ein ikkje veit kva som skjer. Tidsaspektet gjer dette utfordrande. 03. 2021 45
Situasjonen • Klinikkane har kome ulikt i prosessane • Risikerer at tilsette får info frå kollegaer fordi ein er i utakt innan same prosjektområda • Tilsette tipsar media og politikarar • VALGÅR – politikarar ønskjer å vise handlekraft, initiativ og engasjement!
1. Fellestiltak kommunikasjon 2. Kommunikasjon per område
Fellestiltak kommunikasjon Felles overordna bodskap • Artiklar på internett og nett – felles pressemeldingar • Nyheitsbrev internt/eksternt • Felles malar – td PPT og anna • Innkalling til felles dialogmøter med kommunane (februar 2019) • Andre felles tiltak 03. 2021 48
• Landingsside på intranett • (sjå bildet el. klikk her) 03. 2021 49
Intranettside; samlar lenker, tidsplan og nyheiter
Nettside www. helse-mr. no/utviklingsplan
Kommunikasjon per område - sjekkliste 1. Kva klinikkar vil bli berørt av tiltaka - hugs koordinering 2. Kven er interessentane? 3. Kva møtearenaer eller kommunikasjonskanalar skal vi bruke for å nå dei? 4. Kva er bodskapen vår?
- Slides: 52