Om Etikk Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen

Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker 1

Etikk n Riktig eller galt? 2 + 2 = 4 og 4 ÷ 2 = 2 ? 3 + 3 = 6 og 6 ÷ 3 = 2 ? n Vi trenger begreper, premisser og regler for å avgjøre n Vi kan likevel ikke alltid avgjøre n Verden består av gråtoner – og vi betrakter den med forskjellige solbriller 2

Hensikt n Etikk er mer enn Iran-kontrakter og nye retningslinjer n Innspill til SINTEFs arbeid med etikk n Kunnskap og bevissthet om etikk n Refleksjoner om etikk n Hvordan går vi videre…? n En selvnavigerende organisasjon im iscla er D n Dette som nå følger er: Hjemmelagd, Overfladisk, Unøyaktig, Tendensiøst … og verken riktig eller galt, men forhåpentligvis brukbart ! n Forfatteren har intet ansvar for noe! 3

Moral n Moral = Holdninger og oppfatninger om rett og galt… n Normer = Regler eller retningslinjer n Handlinger og normer vurderes ut fra moral n Moralens hensikt er å verne om verdier n Moralens grunnlag, utvikling, anvendelse? 4

Etikk n Etikk = Refleksjoner over moral, moralfilosofi, moralteori n En etikk inneholder vanligvis: n Et grunnlag eller et verdiprinsipp n En metodikk for å vurdere riktig og galt i forhold til grunnlaget n Et konsistent sett med moralske normer n Etikkens hensikt er å bevisstgjøre rundt moral n Nye situasjoner krever nye moralvurderinger – Moralsk bevissthet 5

Moralske (etiske) dilemmaer n Når vi ikke vet hva som er riktig å gjøre! n Konflikt og prioritet mellom normer n Konflikt mellom ulike normsett n Når normer brytes n Oppfyllelse av en norm for flere parter n ”Force Majeure” n Normer som regler eller retningslinjer n ”Alt tatt i betraktning…” 6

Allmennmoralen n Vårt moralske morsmål n Den moralen som er akseptabel i et fellesskap n Allmennmoralen er tid og stedsavhengig n Finnes det fellestrekk i allmennmoraler? 7

Personlig moral n En allmennmoral tillater variasjon i personlige moraler n Handlinger mer kritisk enn holdninger n Enighet/aksept i konkrete saker – Prinsipiell uenighet n Forhold mellom ulike moralsyn – Relativisme n Personlig moral – verdisyn – personlighet n Varsomhet n Respekt n Konsekvenser 8

En etikk som et hjelpemiddel n Relevant for verdier n Kartet må stemme med terrenget n Funksjonell for mål og retning n Kartet må vise start og mål, der vi er og dit vi vil n Anvendbar i det daglige n Kartet må hjelpe oss i alle veivalgene underveis 9

©Tore Gimse Etikk i filosofisk sammenheng Slik verden ER + Slik verden BØR være Observasjoner Moral og Normer Erkjennelsesteori Etikk Det gode! Fornuft ? Følelser ? Gud el. l. ? 10

Etikker - oversiktsbildet n Teleologiske etikker Målorienterte. Det gode som mål n Konsekvensetikker n Dydsetikker n Deontologiske etikker Pliktetikker. Det gode som utgangspunkt n Autonome (Plikt overfor oss selv) n Heteronome (Plikt overfor andre) n Andre etikker og blandingsetikker 11

Aristoteles’ dydsetikk n Utgangspunkt: Menneskets ønske om å leve et godt liv n Ærlighet, rettferdighet, friheter, harmoni med seg selv og andre n Et godt liv er å være god. Dette er menneskets (for)mål n Denne godheten oppnås gjennom dydene n Dyd = Tilbøyelighet til å handle på en bestemt måte n Gode dyder blir derfor mål i seg selv n Dydene må trenes n Aristoteles sier lite om hva som er riktig og galt, men angir en prosess for å utvikle dydene 12

Aristoteles’ treningsprosess – praktisk klokskap n ”Den gyldne middelvei” som prinsipp Ø Vilje til det gode, gode intensjoner Ø Forståelse av det gode Ø Fornuften, kunnskap og erfaring Ø Følelse for det gode Ø Følelsene ønsker og identifiserer det gode Ø Handling Ø Mot, ikke dumdristighet eller passivitet Ø Refleksjon over det man gjorde og konsekvensene Ø Kunnskapen økes, dydene utvikles 13

Om dydsetikk n Fremmer refleksjon og forbedringer som mål n Balansert (vilje, fornuft, følelse, aksjon) n Handlingsorientert n Få konkrete retningslinjer og manglende kriterier n Det gode blir en personlig sak n Vanskelig å påpeke umoralsk opptreden n Hvor relevant er vår erfaring i helt nye situasjoner? Moderne dydsetikk: n Mennesket må slippe syntetiske roller n Dyder som grunnlag for samhandlende praksis (ærlighet, rettferdighet, mot) n Dyder som forsvar mot egoistisk konkurranse 14

Utilitarisme (Nytteetikk) n Utgangspunkt: Vår søken etter det gode. Det er konsekvensene som teller. Den moralsk riktige handlingen har størst nytte- eller lykkeverdi n Bentham: Vurdere lykkeopplevelsene ved en handling n Intensitet, varighet, omfang, sannsynlighet, tidsnærhet, følge-lykke, renhet som parametere i en lykkekalkyle n Mill: Lykkefølelser eller nytte har ulik kvalitet n A priori moralsk vurdering 15

To typer utilitarisme Handlingsutilitaisme: n Nytteprinsippet anvendt på alternative enkelthandlinger n Handlingen med størst nytte er riktig n Situasjonsbetinget etikk n Egosentrisk Regelutilitarisme: n Nytteprinsippet anvendt på alternative normer n Normen med størst nytte er gyldig n Normene forutsettes fulgt av alle n Solidarisk 16

Om utilitarisme n Effektivt og analytisk n Hindrer handlingslammelse n Fokus på å mildne konsekvensene for en gitt handling n Tar mer hensyn til ønskelige verdier enn iboende n Målet helliger middelet n Allmenngyldige normer har ingen spesiell betydning n Tar ikke individuelle hensyn n Hvordan skal ulike former for nytte/lykke rangeres? 17

Kants pliktetikk n Utgangspunkt: Følelsene styrer oss og fornuften kan ikke nødvendigvis vurdere konsekvensene. Fornuften skjønner likevel når den gode viljen til en handling foreligger og har da plikt til å iverksette handlingen n Menneskets øverste (for)mål er eksistens og sameksistens n Vi har en plikt over for oss selv som menneske n Den gode viljen og fornuften må alltid foreligge før handlinger iverksettes n Kant skiller mellom fundamentale plikter (for eksempel ærlighet) og dydsplikter (for eksempel utvikle egne evner og tillate andre å gjøre det samme) n Den gode viljens krav kan formuleres som et a priori prinsipp som fornuften må forholde seg til 18

Kants kategoriske imperativ n Kants kategoriske imperativ (I): Du skal handle slik at maksimen for din handling kan gjøres til en allmenn lov n Maksimen (= ”subjektiv leveregel”) må tåle å generaliseres. n Våre vanlige normer og regler har passert denne testen og er derfor “gyldige” n Kants kategoriske imperativ (II): Du skal ikke bruke et menneske bare som et middel, men alltid som et (for)mål i seg selv 19

Om pliktetikk n Praktisk og ryddig å forholde seg til eksisterende normsett n Plikt til å følge gyldige normer n Oppskrift for avgjørelser som ikke dekkes av normene n Imperativet i versjon II er viktig for bl. a. medisinsk etikk n Kan føre til byråkrati, regelrytteri og absoluttisme n Åpner ikke for mye (ny) refleksjon n Muligheter for ansvarsfraskrivelse n Er det tilstrekkelig å følge reglene? n Negative konsekvenser kan unnskyldes med ”jeg mente ikke…” 20

Diskursetikk (Habermas) n Utgangspunkt: Alle har fundamentale rettigheter som menneske. Vi har plikt til å ivareta disse. n Heteronom pliktetikk n ”Diskursen som en kollektiv fornuft” n Diskurs = Diskusjon med bestemte forutsetninger n Åpen diskusjon der alle berørte skal delta og hvor argumentenes relevans og kraft alene skal avgjøre n Deltakerne motivasjon må være å komme til enighet n Enighet = aksept hos alle n Gyldige handlinger, holdninger eller normer krever enighet 21

Om diskursetikk n Alle berørte høres og deltar på like fot n Beskytter mindretallets interesser n Brukes som metodikk i mange gruppe-sammenhenger, med godt resultat n Er en likebehandling av synspunkter mulig? n Handlingslammelse, - gjør det umulig å ”skjære gjennom” n Kan ikke brukes på alle typer saker n Komplisert når svært mange berøres 22

Noen andre etikker n Deterministiske syn (Spinoza o. a. ): Ingen fri vilje. Moralske valg finnes ikke i vanlig forstand n Hume: Umulig å bruke ”er” til å slutte noe om ”bør”. Moral kobles til følelser av lyst og ubehag. Omsorgsetikk? n Nietzsche: Livsvilje som målstokk på det gode. Moral brukes som våpen (sympati og samvittighetsfølelser). Samvittigheten har ikke nødvendigvis rett. n Kierkegaard (eksistensialisme): Vår frie vilje impliserer en rett og en plikt til å foreta valg. n Etisk kasuistikk: Situasjonsbestemte avgjørelser basert på erfaring med liknende situasjoner. n Positivistisk etikk: Bare empiriske sannheter gjelder og vi kan ikke si noe om rett og galt utover dette. 23

I praksis velger vi… . . . litt av hvert ! 24

Sektoretikk n Hva? n Innskjerping av allmennmoralen n Tillegg til allmennmoralen n Hvorfor? n Orden i eget hus, verne om egne verdier n Forventninger fra omgivelsene n Komme omgivelsene i forkjøpet n Hvordan? n Vanligvis regler og retningslinjer 25

Sektoretikkenes utfordringer n Forholdet til allmennmoralen? n Konflikter med personlige eller lokale moraler n Spesielt for internasjonale konserner n Inkonsistens n Formuleres på bakgrunn av uheldige erfaringer n Oppfattes som ”lovverk” n Ansvarsfraskrivelse n Etablere aksept n Internt n Eksternt n Objektive etiske vurderinger mulig? 26

Litt om etikkens stilling i næringslivet n Næringlivsetikk har alle sektoretikkens utfordringer! n Næringslivets verdigrunnlag? n Hvordan møtes moralsk kritikk? n Moral med økonomiske konsekvenser n Etikk som konkurransefortrinn? n Etikk som Demokles’ sverd? n Moralsk ansvar – moralsk ledelse 27

Litt om etikk i forskningen n Forskningens verdigrunnlag? n Hederlighet som dyd og grunnlag for autoritet n Sjusk – snusk – fusk ? n Nye utfordringer… n Oppdragsforskning, IPR, Verdiskapingskrav → Forskningen pålegges næringslivets verdier og spilleregler n Kolliderende moraler og hederlighetens død? 28

Arbeid med etikk i SINTEF n Hvorfor? n SINTEFs bedriftsmoral skal hegne om SINTEFs verdier n Indre verdier n Grunnverdiene, HMS-erklæringen, Visjonen n Ytre verdier n ”God økonomi” for oss og våre kunder n Arbeid med etikk skal: n Gi medarbeiderne og organisasjonen grunnlag for å løse moralske dilemmaer n Selvnavigerende organisasjon! n Sikre god moralsk praksis utad (omdømme) n Skape et klima hvor (moralsk) gode medarbeidere trives og utvikles 29

Etikk i SINTEF God etisk forståelse og god moral som ryggmargsrefleks ivaretar den enkelte, SINTEF, våre partnere og samfunnet 30

”Etikkveiviseren” Kjennskap til Etikk SINTEFs verdier Tenke selv ! Handle og lære Personlig moral 31

Etikk i SINTEF Læringskonsepter – ”Hverdagsetikk” 32

Prosessuell ambisjon n Etablere et kompetansemessig og kulturelt fundament n Erfaring skal motivere for å utvikle seg og kulturen videre – søke ”refleks” Lederstyrt Selvnavigerende Tid 33

Pedagogiske modeller (1) Praksis Teori n Speile teori mot relevant praksis og mangfoldet av kontekster for å utvikle ”hverdagsrefleksen” n Arbeid innenfor rammene av SINTEFs styringsmodell n Tilrettelegge arenaer for læring og utprøving 34

Pedagogiske modeller (2) - Aristoteles Mer konkret Mer abstrakt Erfare Lære Handling og erfaring Refleksjon Kunnskap, fornuft, følelser God vilje Se Forstå Mer handling Mer refleksjon 35

Arbeidsmodell T E O R I / F I L O S O F I Visjon og Mening Verdier og Normer Etiske retningslinjer Organisasjons- og Ledelsesprinsipper Mål og Strategier se forstå erfare P R A K S I S lære trening 36

Prosesselementer n Ledernivåene vil ha forskjellige roller i utviklingen av etisk kompetanse og ”refleks” i SINTEF n Lederen som rollemodell på alle nivåer er den sterkeste kraften til endring av etisk kultur n Etisk bevisstgjøring er selvforsterkende og spiller tilbake større krav til ledelsen n Tydelig kommunikasjon, kollektiv konsistenthet, personlig integritet etc. 37

Konsernledelse n Definere og beslutte totalt konsept for utvikling av etisk ryggmargsrefleks i SINTEF n Definere etiske normer i SINTEF n Etablere og avklare rolle Etisk Råd n Definere metodikk for etisk vurdering av spesielt store og komplekse situasjoner og beslutninger n Definere felles prosedyrer for oppfølging og måling det første året (Etikk med i alle planprosesser) n Ett åpent møte om etikk en gang i måneden første året n Etikk på sin utviklingsplan n Dialoggruppe i eget konsernområde etter spesielt konsept 38

Konsernledelse Forsknings -sjefer n Implementere n Delta helhetlig konsept i egen enhet på initiativ på tvers og kjøre dette også selv i egen enhet n Følge avdelingsledere gjennom medarbeidersamtaler (implementere intervjuguide og konsept for ”etisk mapping”) n Etikk på sin utviklingsplan (som bekjentgjøres i egen enhet) 39

Konsernledelse Forskningssjefer Forskere / ansatte n Etikk på sin utviklingsplan som følges opp i medarbeidersamtaler n Deltagelse i dialoger og ”konsepter” initiert av leder 40

Læringsmåter n Hverdagsrutiner n Primært gjennom de eksisterende n Integrering mot andre prosesser n ”Hummeren”? n Pedagogiske ideer n Øvelser n SINTEF-skolen 41

Mulige ”produkter” som kan inngå n Fysisk læringsprogram under kontinuerlig utvikling n Flere format og medier n ”Historiedelingskonsept” n Gjøre kjent saker behandlet i Etisk Råd – kommunisere hvordan det er diskutert og løst – både proaktivt og reaktivt n ”Spill” eller aktivitet som engasjerer og mobiliserer n Kampanjer n Sjekklister n ”Etisk audit” n Kollega ”help-desk” (råd til kollega – hvilke spørsmål stiller du? ) n Hvordan påvirke samarbeidspartnere? n Definere måle-parameter for kapasitet for etisk refleksjon (auto-qeuest e-mail) n Håndbok ”Etikk i SINTEF” 42