Om disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk Dag Wiese Schartum

Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk Dag Wiese Schartum,

Litt generelt om å disponere • Disposisjonen må ha en klar "retning” – (streng relevansvurdering ift problemstillingen) • Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk – Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon – Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold – Motstående teoretiske tilnærminger • Disponering: avveining mellom struktur og flyt – Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling – Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsakelig bør være hierarkisk – Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen

Noen standardelementer – – – – Aktualitet Problemstilling Oversikt over fremstillingen Metode Forskningsstatus Teori Faktisk beskrivelse (case) Konklusjoner Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter

Aktualitet og problemstilling • Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først (viktig å velge riktig inngang!) • Problemstillingen er sjefen!! – Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen • Problemstillingen kan gjerne settes opp: – Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger – Hvert punkt bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst der du både kan avgrense (primært positivt) og kommentere aktuell metode – Mulig å bruke gjennomgående ”disposisjonsfigur” • Problemutvikling – Problemstillingen kan gjerne settes opp i to etapper – Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori – Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt • Problemavstemming – I begynnelsen er problemstillingen foreløpig – Problemstillingen kan endres under veis (skjer nesten alltid) – Problemstillingen må alltid ferdigstilles til slutt

Oversikt over fremstillingen • Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet • Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen! – Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert – Gjelder særlig sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv • På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel – Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)

Metode • Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling – (Dette er problemstillingen, og slik vil jeg undersøke det) • Metoden kan også være kapittel 2 – (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem) • Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat – Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2 – Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle – Sprer du diskusjonen av metode, bør du i kapittel 1 eller 2 opplyse hvor metodespørsmålene er plasserte • Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte – – – Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier) Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode Veldig viktig at metodedelen er problemorientert (ikke bare redegjørende)

Forskningsstatus • Forskningsstatus kan: – – – være et eget punkt være en integrert del av problemstillingen bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg) kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører – undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”

Teori, faktiske beskrivelser, analyser og drøftelser • Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen (all teori, all • • faktisk beskrivelse, all teorianvendelse) Vil ofte være lurt å zoome (først oversikt, så fordypning/detaljer på ”riktig sted”) Dags ”teigblanding”: 2 Oversikt over relevant teori 3 Oversikt over caset 3. 1 Innledning 3. 2 Organisering og oppgaver 3. 3 Rettslig regulering 3. 4 Informasjonssystemer 3. 5 Den videre framstillingen 4 Problemstilling 1 [osv] 4. 1 Innledning 4. 2 Redegjørelse for faktum 4. 3 Relevant teori og rettslig regulering mv 4. 4 Drøftelse og konklusjon der 4. 2 og 4. 3 brukes aktivt 4. 5 Forslag til endring mv

Konklusjoner • Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering • Konklusjoner skal gi svar på – problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller – hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller – behovet for videre forskning • Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “ett trinn opp” • Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem – Overskrifter – Tekstavsnitt – Kulepunkter