Om arbeid med problemstilling og valg av metode
Om arbeid med problemstilling og valg av metode. Av Birgit H. Jevnaker Diplomseminaret i Bedriftsutvikling 1. gg høstkurset, Handelshøyskolen BI, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering
AGENDA 19. 00 • Gjennomgang av status • Om arbeid med problemstilling og metode – forelesning – forslag til oppgaver v/gjest dir. Jan Stavik – evt. litt om erfaring fra tidl. diplomarbeid • FRA IDÉ TIL DATA: – Presisering av problemstilling – Utvalg – Innsamling og transkripsjon • FRA DATA TIL KUNNSKAP: – Målet for analysen – Analyse av data – Veien til rapport: Skriveprosessen
Rapporten fra diplomoppgaven • Sammendrag og innhold • Problemstilling og bakgrunn • Faglig synsvinkel • Metodevalg • Presentasjon av data • Analytisk diskusjon • Hovedkonklusjoner • Kritisk drøfting/metode • Implikasjoner for teori og praksis. Og NB: Vedlegg
Undersøkelsesprosess i diplomoppgaver (eks casestudie) • IDE: Hvordan finne en god idé? – (1) Interesser – (2) Utsette seg for nye opplevelser/erfaringer
Fra idé til data • • • FORFORSTÅELSE: erfaringer hypoteser/antakelser faglig perspektiv teoretisk grunnlag
DIN PROBLEMSTILLING • PROBLEM: Hvordan presisere problemstilling? – – Lese litteratur Snakk med praktikere Se på andre oppgaver Presisert problem/tema eller fisketur?
DITT UTVALG • HVEM OG HVA VIL JEG UNDERSØKE HVOR? • Det er mye viktigere å skaffe et adekvat utvalg enn å fastsette hvor mange!
UTVALGSKRITERIER • Fokus: rik forekomst, maksimal variasjon, typiske eller dramatiske tilfelle, avvik, intensitet. • Teoretiske forutsetninger: bestemte modeller kriterier, eller stratifisering. • Hypoteser/Antakelser (bekreftende eller avkreftende tilfeller). • Praktiske forhold (snøballrekruttering, pragmatisk rekr. , opportunistisk).
Utvalgsprinsipper • Ikke nødv. vis sampling-logikk ut fra representativitet • Tenk på dette som en strategi for å fange opp noe teoretisk (og praktisk) interessant. (Utvalg, faglig synsvinkel og miljøfortrolighet mm. styrer hva vi vil og kan “se”). • Prøv å klargjøre: Under hvilke forhold er det sannsynlig at det spesifikke fenomenet vi vil belyse, kan finnes? . . . Og ikke finnes?
Velge ut … inntil teoretisk modning (Strauss & Corbin 1990). • Ha nok data til å utvikle nye og selvstendige beskrivelser, begreper eller modeller • og ha nok data til å vurdere alternative tolkningsmuligheter kritisk opp mot hverandre.
Utvalgsbias • Henter vi data bare fra våre egne meningsfeller? • Kan ikke eliminere bias, men søke å redusere! • Har vi for snever forhåndsforståelse? • Søke kilder som gir et bredere perspektiv
Innhenting av materiale • Ulike veier til levende kunnskap (intervju, observasjon, fokusgruppe, dokumenter etc - kan kombineres) • Samles til rådata • Bearbeide • Feltarbeid og analyse hånd i hånd
Innhenting av data: Lytte til informanter • Kvalitative intervjuer (long interviews) – Hvem og hva: utvikle spørretema – Delvis strukturert opplegg – Etablere relasjon – Lytte med åpent sinn! – Ta vare på informasjon – Tilbakemelding
Innhenting av data: Fange opp mange typer dokumentasjon • • Observasjon Dokumentanalyser Spørreskjema Inspeksjon av produkter mv. • Samtaler • Aksjonsforskning • Kombinasjoner!
Utvikle evnen til å observere: “SE” • Være åpen og våken • Registrer “alt” • Sette parantes rundt forhåndsantakelser og modeller • Mellom nærhet og distanse, eller “to go native”? • Jakten på de gode nyanser
Transkripsjon: fra tale til tekst • Du har samlet et mangfoldig levende materiale, hvordan omforme til tekst • Skriv ned: feltnotater, personlig notater, intervjuutskrifter – Følg prosedyrer som ivaretar innhold og mening på en pålitlig og gyldig måte
Fra materiale til analyse • KODING: les hele teksten, les avsnitt for avsnitt, avmerk nøkkelord, lag koder som fanger opp meningen • Memos: Utvikle gode delbeskrivelser • Skriv mest mulig!!
Fra åpne koder til mer utviklede kategorier (iflg Grounded theory) • Se om det er noen overordnete begrep som beskriver de kodene du har notert og som går igjen i mange avsnitt • Bruk praksisnære betegnelser på dette som går igjen…Sorter • Raffiner/bedre navn?
Analytiske prosedyrer (eks. induktiv tilnærming) • Kople delkategorier sammen til treffende begrep/kategori for fenomenet vi studerer. • Beskriv egenskaper ved kategorien. • Hvilken sammenheng opptrer dette i? • Og hvordan handler aktørene rundt dette?
Aksjon/interaksjon-strategier • Hvordan handler folk over tid og sted? • Skriv ut en nyansert og faktisk basert REDEGJØRELSE basert på de sidene av fenomenet du nå har fanget opp • Vent med dine egne vurderinger/synspunkt
Beskrive utfall og konsekvenser • Få mest mulig nøyaktig tak i hva utfallene av forskjellige handlinger faktisk er - har vært • Unngå å utløse mye normative synspunkter - av hvordan ting burde være
På jakt etter forbindelser • Hva kan være forbindelsene bak registrerte utfall? • Nøste så konkret som mulig • Er det flere aktører bak? Samspill? Tilfeldigheter? • Unngå heroisering
Linser til økt forståelse av materialet • Miljøfortrolighet, egen og andres erfaringer • Utnytt teori: søk etter relevante og alternative linser • Verifisere - drøfte- nye forståelser av sammenhenger mot data!
Analytisk diskusjon • Mellom ren oppramsing • og overfortolking • The Thousand pages problem - eller motsatt? For tynt grunnlag… • Forenkle og utvikle en “Story line” • Poengtert fremstilling
Kritisk vurdering av datamaterialet • Meningsfylte data i forhold til problem? • Var det til stede en forskningseffekt? • Ledende spørsmål? • Påvirkning fra andre? • Noe skjult, uutsagt? • Troverdig og nyttig? • Reflekter! Og skriv!
Gode råd på veien. . . • Ikke vent med kontaktarbeid; tar tid å få aksess • Mulige informanter: skyt flere piler. . . • Samle data og skriv! • Gjennomfør noen økter hver uke • Bruk andre aktivt • Lese gjennom - finn tråd
- Slides: 26