Ola Nakken Nevrolog og klinisk stipendiat Ahus og

Ola Nakken Nevrolog og klinisk stipendiat Ahus og Universitetet i Oslo

Nevrodegenerativ sykdom som karakteriseres av tap av motonevroner ? ? Sykdom i nervesystemet som fører til gradvis ødeleggelse av de nervene som gir signaler til musklene våre ALS= Amyotrofisk lateral sklerose ? ? Muskelsvinn og arrdannelse på siden (av ryggmargen) ALS=Lou Gehrigs sykdom= MND = Maladie de Charcot

MOTORNEVRONSYKDOM AMYOTROFISK LATERAL SKLEROSE (ALS) Jason Becker

Hjernestamme Ryggmarg

Funn knyttet til sykdom i nedre motonevron (NMN): muskelsvinn, lammelser og fascikulasjoner (PMA dersom kun NMN) Funn knyttet til sykdom i øvre motonevron (ØMN): livlige senereflekser, muskelstivhet (PLS dersom kun ØMN) Spinal start: muskelsvinn, leamus/fascikulasjoner og lammelser i armer, bein og overkropp (klassisk ALS) Bulbær start: talevansker og svelgvansker (bulbær ALS)

SYKDOMMEN KAN STARTE PÅ ULIKE MÅTER Lammelse av muskler i armer, bein og overkropp. Skyldes skade av nerver fra ryggmargen (spinal/klassisk ALS) Lammelse av tunger og svelg Skyldes skade av nerver fra hjernestammen (bulbær ALS)

Tap av kraft i viljestyrte muskler fører altså til mye ulik funksjonshemming MEN ALS-pasienter har - frem til det siste - bevart syn, lukt, hørsel og følelsessans. De fleste har også helt bevart kognisjon (hukommelse, rasjonell tankegang, språklig forståelse osv). De færreste har mye smerter.

90 -95% av tilfellene oppstår sporadisk/tilfeldig og uten kjent årsak (s. ALS) 5 -10 % av tilfellene oppstår på grunnlag av rene arvelige mekanismer (f. ALS) Hos 10 -20 % av s. ALS-tilfellene finner man genetisk avvik som ved f. ALS, men uten at det er familiær opphopning Innenfor s. ALS-gruppen vet man at genene er bestemmende for omlag 50 -60 % av årsakssammenhengen (genetisk disposisjon). Resten av årsakssammengengen må da være miljøfaktorer

f. ALS (5 -10 % av alle ALS-pasienter) Mutasjoner (genfeil) i enkeltgener nedarves gjennom generasjoner (oftest autosomal dominant arvegang). De mest kjente: SOD 1, C 9 ORF 72, FUS, TARDBP Hvorfor får man ikke sykdommen før sent i livet? Hvorfor arter sykdommen seg ganske så ulikt selv med samme mutasjon innenfor samme slekt? s. ALS (90 -95 % av alle ALS-pasienter) Ulike genetiske variasjoner fører til ulik sårbarhet for å utvikle ALS senere i livet. Vi kjenner ikke til hvilke gener det er snakk om, men ved hjelp av særlig tvillingstudier vet vi at arv må spille en viss rolle også ved s. ALS. MEN: Selv medfødt genetisk sårbarhet for ALS, utvikler de færreste sykdommen (i motsetning til f. ALS)

Mange mulige assosiasjoner, men lite sikker viten Lav BMI assosiert med høyere risiko for ALS Godt resultat på Wasaloppet assosiert med høyere risiko for ALS Flere italienske fotballspillere får ALS sammenlignet med resten av den italienske befolkningen Røyking?

Særlig oppdagelsen av genfeil som årsak til ALS har ført til nye oppdagelser i hva som faktisk skjer i de syke cellene. EKS: TARDBP Hos mange pasienter ser man en opphopning av spesielle proteiner (TDP-43). Dessverre har man ikke funnet èn felles sykdomsmekanisme for alle ALS-tilfeller Det spekuleres i om det egentlig er flere ulike sykdommer (mekanismer) som har et felles endepunkt (tap av motonevroner) Dette gjør det vanskelig å finne god behandling.

Pasientene ivaretas oftest i egne ALS-team (lege, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, logoped, ergoterapeut, evt prest, lungelege) Språkvansker: ulike kommunikasjonshjelpemidler Svelgvansker: Ernæring; PEG Sikling: medisiner, stråling, botox Immobilitet: transporthjelpemidler, tilpasninger i hjemmet- etablering av nytt bosted? Pustevansker: maskestøtte med for eksempel Bi. PAP

NÅR MUSKLENE SVIKTER, SVIKTER OGSÅ STEMMEN, SVELGET OG PUSTEN

ALS epidemiologi i Norge 1. Finne ut insidens og prevalens i Norge 2. Beskrive fordelingen mellom kjønn og ulike aldersgrupper, og hvorvidt dette har endret seg over tid. Endringer i sykdommens epidemiologi over tid vil kunne gi informasjon om betydningen av miljøfaktorer 3. Registerkoblinger som kan identifisere risikofaktorer(? ) 4. Spatial cluster analyse i Norge(? )

Insidens 2 -3/100000 Prevalens 6 -7/100000 Mulig svakt økende Mann: kvinne 1, 3: 1 Sjelden før fylte 40. Vanligst rundt 60 -75 år. Noe avtagende i de eldste aldersgruppene

19