Observasjon Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen 1 Hvorfor

Observasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Hvorfor observere (Horne og Øyen Målretta miljøarbeid del 2): 1. Vi kan observere for å finne sammenhenger mellom en persons atferd og omgivelsenes reaksjoner. 2. Vi kan registrere for finne omfanget av en atferd, hvor ofte, hvor lenge, hvor intens. 3. Vi kan registrere under trening for å se framgang. 4. Vi kan observere for å finne ferdigheter og manglende ferdigheter som grunnlag for målvalg. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 2

Hvordan registrere 1. DAGBOKREGISTRERING En kan skrive ned det en opplever i dagboks form. Det foregår en utvelgelse, og det blir mer tilfeldig hva en skriver dersom en ikke har foretatt en utvelgelse av målatferd og formulert den beskrivende. 2. KONTINUERLIG REGISTRERING - LØPENDE PROTOKOLL En kan skrive "alt" som foregår av samhandling mellom en person og omgivelsene. Gjerne i trefeltsskjemaet (foranledning-atferd-konsekvens) (OVH av ex til H&Ø). Bruk av video. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 3

Registrering fortsetter 1 For andre registreringsmetoder er det nødvendig å definere målatferden før observasjon. Dette for å få pålitelige data. Dvs. at to observatører kan bli enige om en atferd forekommer eller ikke. Atferden defineres med tre kriterier: a) b) Objektiv: definisjonen skal bare referere til atferdens topografi Klar: Definer atferdens begynnelse og slutt Vi kan også registrere produktet av en handling. Dette kan være særlig nyttig når handlingen er ønsket mht. hyppighet eller varighet (f. eks. antall enheter eleven borer hull i løpet av en tidsperiode). Den store fordelen er at registreringen kan gjøres i etterhånd. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 4

Registrering fortsetter 2 3. FREKVENSRESITRERING/ANTALLSREGISTRERING Hvor ofte forekommer en på forhånd bestemt og beskrevet atferd/handling ? Her kan en gjerne ta med tidspunktene også. 4. VARIGHETSREGISTRERING Hvor utholdende er eleven ? Hvor lenge forekommer målatferden ? Denne er særlig nyttig når det er snakk om elever som vi oppfatter som lite utholdende i forhold til arbeidsoppgaver, men også når det er snakk om uønsket atferd. 5. INTERVALLREGISTRERING Intervallregistrering og Time Sampling brukes på kontinuerlige (repeterende) atferder. En tidsperiode er delt i intervaller. Observa tøren registrerer om en atferd har forekommet eller ikke (antall forekomster er uten betydning). Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 5

Registrering fortsetter 3 6. TIME SAMPLING En observerer samme type atferd som ved intervallregistrering, men nå noteres kun atferden når den forekommer helt til slutt innen intervallet. Intervallene er her lengre enn ved intervallregistrering (f. eks. 10 min), men de kan varierer i lengde for at den som observerers ikke skal kunne gjette seg til når et intervall går mot slutten og dermed la være den observerte atferden. 7. INTENSITETSREGISTRERING Hvor intens, eller kraftig er atferden ? Her må en ha satt opp noen kriterier på forhånd. (Eli) 8. LATENSREGISTRERING Hvor lang tid går det fra instruksjon (cue) er gitt til eleven går i gang med handlingen ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 6

DEFINERING AV INTENSITET VED ATFERDSVANSKER Ex. 0 Ingen problematferd 1 Uhøflig språkbruk: ex. = Det driter vel jeg i. Jeg gidder faen ikke å. . . 2 Roper og skjeller ut/kjefter: Det har til helvete ikke du noe med. Hold deg unna min plass, det er ikke du som skal gjøre det. Du er så teit, dumma, du skjønner ikke no'. 3 Roper høyere, kjefter grovt utenfor saksområdet: Jeg skal faen ikke være med på. . . heller. Du kan til helvete holde deg unna meg når jeg er på byen også. 4 Forlater situasjonen, går til et annet rom eller ut av bygningen. 5 Kaster ting, slår arbeidslederne, truer medarbeidere. Kaster redskap. Kaster materiell. Slår arbeidslederne. Pass deg du, ellers tar jeg deg. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 7

Bistand - Hjelp VERBAL/MUNTLIG HJELP A. 1. LANGSIKTIG AVTALE. a) Inngått varig avtale b) Tidsavgrenset avtale c) Tegnøknomi d) Påminnelser om avtaler. A. 2. KORTSIKTIG AVTALE a) Råd, hvor personalet ikke har kontroll over konsekven sene b) Løfte, hvor personalet har kontroll over konsekvensene A. 3. INSTRUKS FOR DELHANDLING. VISUELL HJELP B. 1. SKRIFTLIG BESKJED, BRUKSANVISNING. B. 2. BILDER. a) Utfører handlingene uten annen hjelp. b) Utfører handlingene med personalet tilstede, B. 3. NÆRVÆR AV PERSONALET. B. 4. TEGN OG GESTER. a) Tegn og gester uten instruks b) Tegn og gester med instruks. B. 5. MODELL, VISNING. a) Visning uten instruks b) Visning med instruks. FYSISK/MANUELL HJELP C. 1. SKYGGING AV HANDLING. C. 2. DELVIS HANDLEDELSE. a) Med avstand til ledelsespunktet b) Ved ledelsespunktet C. 3. FULL HANDLEDELSE. a) Passiv. b) Med aktiv motstand. c) Med motstand pga. bevegelseshemninger. C. 4. MÅ GJØRE I STEDET FOR. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 8

Konsekvensformer, forsterkerkatalog n n n n Noe å spise eller drikke Ting, gjenstander til personlig eie. Penger Aktiviteter inne og ute, hva liker eleven å holde på med Sosialt samvær, samtaler Fysisk kontakt, Talespråklig ros Tegnspråklig ros Andre ting Bearbeidet etter Wagner og Baadsgaard: Adfærdsmodifikation Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 9