Nytten av helseregistre Gode helseregistre bedre helse HELSAM

Nytten av helseregistre Gode helseregistre – bedre helse HELSAM 18. mars 2013 Camilla Stoltenberg Direktør - Folkehelseinstituttet Professor 2 - Universitetet i Bergen

Nasjonalt helseregisterprosjekt › En tiårig nasjonal strategi for modernisering og samordning av › Sentrale helseregistre › Medisinske kvalitetsregistre › Ledes av Helse- og omsorgsdepartementet › FHI er sekretariat › Samarbeid med SKDE og HEMIT

Mål › Pålitelig og oppdatert kunnskap om › forekomst av sykdom, risikofaktorer og årsaker › kvalitet på behandling › Grunnlag for kvalitetsforbedring, forebygging og beredskap › Sikre individuelle rettigheter og sterkt personvern › Helseregistrene som virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål

15 sentrale helseregistre Sentrale helseregistre § 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI 3. Hjertekarregisteret (personident) 2010 FHI 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) 5. Tuberkuloseregisteret (personident) 1977 FHI 6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 2003 FHI 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2005 FHI 9. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 10. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 2004 1979/2007 FHI 11. Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst 12. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir 13. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 14. e. Resept (personident) 2008 Helsedir 15. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep

33 nasjonale medisinske kvalitetsregistre › › › › Nasjonalt kvalitetsregister for barneog ungdomsdiabetes Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Cerebralpareseregisteret i Norge Nasjonalt traumeregister Nasjonalt colorectalregister Nasjonalt prostatacancerregister Norsk hjerteinfarktregister Norsk hjerneslagregister Norsk karkirurgisk register Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Norsk diabetesregister for voksne Norsk intensivregister Leppe- kjeve-ganespalteregisteret Nasjonalt register for KOLS Nasjonalt register for leddproteser › › › › › Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt korsbåndregister Norsk MS-register og biobank Norsk spinalskaderegister Norsk hjertesviktregister Nasjonalt register for invasiv kardiologi Norsk nefrologiregister Nyrebiopsiregisteret Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer Nasjonalt register for langtidsmekanisk ventilasjon Nasjonalt porfyriregister Nasjonalt register for døvblindhet Norsk ERCP-register (Gastronet) Norsk gynekologisk endoskopiregister Nasjonalt register for HIV Norsk nakke- og ryggregister Nasjonalt register for hidradenitt

Andre datasamlinger › Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO) › Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) › Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m. m. ) › Folkeregisteret

Eksempler på bruk av helseregisterdata

Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese › › › Norsk pasientregister (NPR) 2008 -10 Barn født 1999 -2010 Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner

Forekomst ved 11 års alder › › Autisme (ASD) ADHD Epilepsi CP 0, 8% 3, 4% 1, 1% 0, 3% › Minst 5% har en eller flere slike diagnoser › Antagelse: NPR 2008 -10 har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

Reseptregisteret - Somadril › Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter › Har vært på markedet siden 1959 › Høyt forbruk i Norge › En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen › Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

Misbruk? › Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk › › I 2004 var det ca 84000 personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Þ Skjevhet i forbruk › Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet

Konsekvenser › Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 › Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril › De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91: 43841.

Registerbaserte influensastudier › I kjølvannet av pandemien i 2009 -2010 › Kan registrene gi svar på viktige spørsmål? › Kan de brukes i løpende helseberedskap?

Formål 1. Hva er virkningene av pandemisk influensa? 2. Hva er virkningene og mulige bivirkninger av pandemivaksine? › Dødfødsel › Narkolepsi og andre nevrologiske og psykiatriske tilstander 2. Demonstrere bruk av sentrale helseregistre til forskning, helseovervåking og beredskap › › Dokumentere prosessen for kobling av data Kartlegge tids- og ressursbruk

Online first 16 jan 2013

Resultater › 117, 347 fødsler fra 2009 -2010 før under og etter pandemien › Ca 26 000 gravide kvinner vaksinert › Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel › adjusted hazard ratio, 0. 88; 95% CI, 0. 66 -1. 17 › Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel › adjusted hazard ratio, 1. 91; 95% CI, 1. 07 -3. 41 › Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) › adjusted hazard ratio, 0. 30; 95% confidence interval, 0. 250. 34

Reseptregisteret (Nor. PD) • Antivirale medisiner • Andre medisiner Norsk Pasientregister (NPR) • Diagnoser m/dato Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) • Positive H 1 N 1 tester • Dato for symptomdebut • Fastlege/legevakt • Influensa • Andre diagnoser DSF - Folkeregisteret • Studiepopulasjon • Sivilstatus Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Statistisk Sentralbyrå (SSB) • Inntekt • Utdannelse HELFO-data (KUHR ) Fødselsregisteret (MFR) • Fødselsutfall • Kronisk sykdom og tilstander hos mor • Perinatale diagnoser • Vaksinasjonsstatus • Dato for vaksinasjon 21

Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory. Confirmed Pandemic Influenza. Håberg SE et al. N Engl J Med 2013. DOI: 10. 1056/NEJMoa 1207210

Del 1 Svangerskap: MAY 27 2010 REK application sent Tidslinje for tillatelser og tilgang til de ulike registrene JUNE 26 REK approval received JULY 7 REK notification sent AUG - SEPT JUNE 11 - MSIS Letter to HOD sent JUNE 10 DT application sent 2010 May June JULY 23 - MSIS Justice Dept sends letter to HOD DT application sent SEPT 29 REK notification approval received REK correspondance SEPT 21 MSIS HOD approves H 1 N 1 as group A disease 2011 August JUNE 22 SYSVAK datafile received JUNE MFR data received MAY 7: DSF: Data application sent JUNE 14 NPR Data application sent SEPT 21 MSIS DT approval withdrawn OCT NOV 5 DT meeting & DT final approval received Correspondance about linkage JULY 2 -9 NPR meeting & correspondance about linkage procedure July 4 mars 2011 Sept Oct OCT 5 MSIS data received JULY 8 SSB data application sent DEC 1 SSB datafile prepared for linkage with Nor. PD JULY 8 DSF datafile received JULY 13 NPR datafile received OCT 20 Preliminary DATA File linked MFR, DSF, MSIS, SYSVAK, NPR Dec DEC 8 SYSVAK update received Jan Updated MFR data received Feb 11. Nor. PD and SSB linked Jan 2011 Updated Preliminary DATA file linked MFR, DSF, MSIS, SYSVAK, NPR

Reg. Flu - ressursbruk › Første runde med kobling i Reg. Flu tok 1 år og kostet 1, 5 millioner kroner › Regnet ikke med kostnader i REK, HOD, Helsedir, Datatilsynet, SSB, Folkeregisteret, Justisdep › FHI har til enhver tid mange slike prosesser › Representerer betydelig dobbeltarbeid, meget store kostnader og uakseptabel ressursbruk › Usikkert om personvernet ivaretas best ved mange overlappende koblinger › Unødig offentlig byråkrati eller betryggende forvaltning?

Er dette godt nok? NEI

Forslag til forbedringer

Nasjonalt legemiddelregister › Reseptregisteret › Legemiddelbruk i sykehus, sykehjem og andre institusjoner › Samordne med e. Helse, e. Resept, kjernejournal, EPJ, mange initiativ i sykehus

”Kommune. NPR” Data fra primærhelsetjenestene › Behov for bedre kunnskap om › Forekomst av sykdom › Behandlingseffekt, kvalitet og pasientsikkerhet › Virkninger av samhandlingsreformen › Pasientforløp › HOD har varslet utredning av et helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Helseregistre – 10 svakheter 1. De som har meldt inn data får lite tilbake 2. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene 3. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 4. Saksbehandlingen er omfattende og langsom 5. Organiseringen er fragmentert 6. Styringen er ikke god nok 7. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 8. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 9. De teknologiske løsningene er umoderne 10. Det er for lite analyse, publisering og formidling tilpasset

Helseregistre – 10 sterke sider 1. Skånsomme • Observere – ikke intervenere 2. Omfatter alle • Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige • Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data 4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. ’Post-marketing’ studier 9. Betjener mange formål 10. Kostnadseffektive

Hva ønsker vi oss?

én innbygger – én journal ett helsedatasystem - mange formål fra datainnsamling til analyse, formidling og tiltak

Takk Camilla. stoltenberg@fhi. no

Hva har vi oppnådd? › › › › Videreutvikling av Norsk pasientregister Etablering av Hjerte- og karregisteret Flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre Videreutvikling av servicemiljøer for kvalitetsregistre Teknisk rammeverk for innrapporteringsløsninger Publikumstjenester (Mine vaksiner) Samarbeid mellom sentrale registre og medisinske kvalitetsregistre › Integrering mot E-helsearbeidet nasjonalt

Prioriterte områder 2012 -2013 › › › › Personvern: Utredning av reservasjonsrett Juss: Gjennomgang av lovverket og forenkling Samhandling: Bedre data fra primærhelsetjenesten E-helse: Enda tettere integrering mot det nasjonale arbeidet Modernisering av Dødsårsaksregisteret Kvalitet: Videreutvikling av kvalitetsregisterfeltet Pasientsikkerhet: Bedre data om legemiddelbruk

Helseregisterstrategien (2011) HOVEDGREP 1: Fellesregistermodellen › Pragmatisk tilnærming › Er det mulig å samle registre i klynger? › Hva kan oppnås gjennom bruk av eksisterende data? › Basisregister + kvalitetsregistre = Fellesregister › Mål › › Forbedring av eksisterende registre innenfor dagens lovverk Bedre faglig organisering Unngå mange ulike og overlappende registre (personvern) Skape grunnlag for felles teknologiske løsninger (> informasjonssikkerhet) › Ikke nødvendigvis opprettelse av et nytt personidentifiserbart helseregister etter helseregisterlovens § 8 tredje ledd › Grundig utredning av personvern i forbindelse med eventuelle forslag om etablering av nye registre

Helseregisterstrategien (2011) HOVEDGREP 2: Felles teknologiske løsninger › Økende bruk av felles teknologiske løsninger for innrapportering, registerdrift, publiseringsløsninger, brukertjenester osv › Kort sikt: Fra papir til elektronisk innrapportering › Fagapplikasjoner installert som fellestjenester › Lang sikt: Systematiske analyser av rutinemessig innsamlede data – Unngå duplisering av data (personvern) › Sikre tilgangskontroll, logging/sporing, kryptering (informasjonssikkerhet)

Personvern i NHRP Bygger på en serie utredninger om personvern gjennom minst 10 år: › › › › Helseregisterloven 2001 Biobankloven 2001 Lovendring - personidentifiserbart NPR 2007 Helseforskningsloven 2008 Helsepersonelloven 2008 Lovendring Hjerte- og karregisteret 2010 Utredning fra Personvernkommisjonen 2009 NOU 2009: 1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet

Mekanismer for personvern i helseregistre › Sentrale helseregistre inneholder begrenset antall opplysninger om hver enkelt › Forskningsfiler utleveres avidentifisert (også til interne forskere) › Data sendes kryptert › Begrenset antall personer har tilgang til både personopplysninger og helseopplysninger › Streng kontroll med hvor filer oppbevares og brukes › Intern kryptering er innført i de sentrale helseregistrene som inneholder personopplysninger › De registrerte har rett til innsyn og retting

Helseregistre