Nytt fra KAS Mangel p antibiotika Legemiddelmangel Miljkrav

Nytt fra KAS

Mangel på antibiotika

Legemiddelmangel

Miljøkrav i antibiotika-anbud

Nordisk felles-anbud Ampicillin Benzylpenicillin Gentamicin Meropenem

Bestilling av lommeutgaven • trykksak@helsedir. no • Skal fortsatt være gratis Revisjon/oppdatering av retningslinjen er i gang!

Suksesshistorie med revisjonsbehov • Utarbeidet i nært samarbeid med helsetjenesten • 17 terapiområder – 160 indikasjoner • Klinikknær • Primær målgruppe er sykehusleger, ikke spesialister i infeksjonsmedisin • 60 – 70 000 sidevisninger per måned hos Helsedirektoratet • KAS* revisjon av antibiotikastyring 2017 -2019 * Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Vedtak Helsedirektoratets ledermøte 29/1/19 Føringer: 1. Forenklet, men klinisk relevant 2. Digital samhandling Helsedirektoratet Hege Wang Per Espen Akselsen Børge Myrlund Larsen Bjørn Waagsbø Jon Birger Haug Jon Sundal Vegard Skogen 15

Helsedirektoratet 16

Prosjektleder Hege Wang Redaktør Per Espen Akselsen Prosjektmedarbeidere: Børge Myrlund Larsen Anne B. Aga, web Lene Linnerud, informatikk/koding Redaksjon: NN, Helse SØ RHF NN, Helse M RHF NN, Helse V RHF NN, Helse N RHF Faglige rådgivere: FHI E-helsedirektoratet ASP Nettverk

DIP – Digital innholdsplattform Helsedirektoratet 18

Tittel Standardbehandling Indikasjon Antibiotika Dosering Varighet Praktisk Anbefaling ? Alternativ 1 Praktisk Forskningsgrunnlag Helsedirektoratet ? kode EPJ Web Kurve Antibiotika Dosering Varighet Praktisk 19

Noe av det som blir nytt • Struktur – legge til rette for gjenbruk til beslutningsstøtte og rapportering • Maler • Prioritering • Alternativer til førstevalg • Unngå dosering x 3 -4 i 7 -10 dager • Tydeligere kunnskapsbasering • GRADE • Transparens • Harmonisering • Retningslinjen for primærmedisin • Dosering - EUCAST

Hva er Antibiotikastyring?

Antibiotika styringsprogram Def. : “Optimale antibiotikum dose administrasjonsform behandlingslengde som gir best - klinisk resultat av behandlingen - profylakse med minst mulig toksisitet for pasienten minst innvirkning på resistensutviklingen» Dellit et al. , IDSA guidelines, CID, 2007 Gerding, Jt Comm J Qual Improv, 2001

Antibiotikastyring “En rekke helhetlige tiltak utviklet for ansvarlig bruk av antibiotika” Dyar et al. 2017. What is antimicrobial stewardship? Clinical microbiology and infection 23(11): 793 -8

Fokusområder Store pasientgrupper Inspirert av “ 4 Moments of Antibiotic Decision Making” ved Tamma et al. 2018. JAMA 321(2): 139 -40

Tiltak 1. Pedagogiske • Undervisning • Audit med feedback • Kollegabasert terapiveiledning (“academic detailing”) 2. Restriktive 3. Strukturelle Davey et al. 2013 and 2017. Interventions to improve antibiotic prescribing practices for hospital inpatients. The Cochrane database of systematic reviews

Audit/Feedback Praksis måles • opp mot en standard • i en definert tidsperiode Resultatet gis tilbake til målgruppen Utbedring av praksis hvis nødvendig Ivers et al. , Cochrane Database Syst Rev 2012

Hvor er forbedringsområdene?

Sy At Em I 12 UV em py i on m eu pn us ok ps is se tf je n uk isk yp is ps Se et S KO L i i on on m eu pn um r an gle m pn e rv ve er nn s fu m Sa et rv ve er us et rv n sjo di ka ve er ns fu n ke h m Sa In Resultat 16 14 n=43 10 8 6 4 2 0

Strukturelle tiltak - Bruk av elektronisk kurve • Indikasjon • Revurdering • Beslutningsstøtte • • •

Anbefalte rammer for antibiotikastyringsprogram • Ledelseforankring • Tverrfaglig team med leder • Retningslinjer for antibiotikabruk • Måling og rapportering av antibiotikaforbruk og assosierte måltall Dellit et al. 2007. IDSA and SHEA guidelines for developing an institutional program to enhance antimicrobial stewardship. CID 44(2): 159 -77 https: //www. cdc. gov/antibiotic-use/healthcare/implementation/coreelements Pulcini et al. 2018. Developing core elements and checklist items for global hospital antimicrobial stewardship programmes: a consensus approach. CMI 25: 20 -5

AB-styringsprogram • Ledelsesforankring • Tverrfaglig AB-team med mandat til forbedringsarbeid • Rapporter for AB-bruk og – resistens • Bedret logistikk av mikrobiol. prøver

Forbedringsarbeid

https: //www. antibiotika. no/antibiotikastyringsprogram-2/

Gjennomføring • Frivilling, invitasjon til alle helseforetak/private sykehus mai 2017 • Varsel 8 uker før revisjonen • Revisjon • Innhentet dokumentasjon • Oppstartmøte • Intervjuer • Oppsummeringsmøte • Foreløpig rapport • Endelig rapport

39 Hva har vi sett?

Antibiotikapolicy og målsetninger Rapportering antibiotikabruk Ansvar, oppgaver og ressurser A-team Rapportering resistens Tiltak for bedre antibiotikabruk Kompetanse og opplæringsbehov Retningslinjen og dokumentasjon

Antibiotikapolicy og målsetninger • Mange mangler antibiotikapolicy • Rasjonell antibiotikabruk og mindre bruk av bredspektrede midler er i hovedsak kjent blant klinisk personell, 30%-målet mindre kjent • Gjennomgående mangler egne målsetninger for klinikker/avdelinger

Ansvar, oppgaver og ressurser • Ansvar følger linjen, men i praksis er lederne under nivå 2 i liten grad ansvarliggjort verken på resultat eller prosess – Inne i lederavtaler i noen sykehus • Varierende, men stort sett knappe ressurser til a-team

A-team • Forskjellige måter å organisere på • God fagkompetanse i teamene • Produktive og kreative team ved flere sykehus • Må teamet ledes av en lege? • «Ekspertfellen» • Kompetanse også innen kommunikasjon, forbedring og organisasjonsforståelse? • Møtestruktur og oppgavefordeling?

Kompetanse og opplæringsbehov • Ingen systematisk kartlegging • Mye undervisning av leger for leger • Antibiotikabruk tema v nyansattkurs ved flere sykehus • E-læringskurset – Kjent i varierende grad – Obligatorisk hos noen, følges i liten grad opp

Kompetanse og opplæringsbehov, sykepleiere • Dagskurs for sykepleiere • OUS • Helse Bergen • Antibiotika på fagdager for noen sykepleiergrupper • Ved flere sykehus nesten ingen aktivitet rettet mot sykepleierne

Retningslinjen og dokumentasjon • Retningslinjen godt kjent og innarbeidet • Dokumentasjon av og begrunnelse for antibiotikabehandling varierer trolig mye – Formell rutine sikrer ikke dokumentasjon i journal

Systematiske tiltak for bedre antibiotikabruk • Audit gjennomført i lite antall • Academic detailing brukes, men lite systematisk, henger mye på noen få personer • Obligatorisk revurdering i liten grad iverksatt • Tavlemøter innført/under innføring i flere sykehus – Brukes i noen grad til antibiotikastyring • Noen gode eksempler på lokale intitiativ/forbedringsprosjekter • Tverrfaglighet – Sykepleiergruppen lite inkludert i antibiotikastyring

Antibiotikarapportering • Gjennomgående god rapportering til ledelsen og ledere • Med noen unntak er forbruksrapporter lite kjent blant klinisk personell • NOIS-PIAH – kun enkelteksempler på sammenstilling og presentasjon av data til de kliniske enhetene – Noen helseforetak/sykehus har innført hyppigere registreringer