Nye arbeidsformer Gammel pedagogikk Erfaringer fra omlegging til
Nye arbeidsformer – Gammel pedagogikk? Erfaringer fra omlegging til datastøttet undervisningsopplegg ved institutt for fysioterapi, Hi. B
Bakgrunn • Selv om lanseringen av et handlingsprogram for bruk av elektronisk databehandling startet med en stortingsmelding så tidlig som i 1984 (St. meld. nr. 39 (1983 -84): Datateknologi i skolen), er det først de siste 7 -8 årene utviklingen har skutt fart. Undervisnings- og Forskningsdepartementet (UFD) opprettet i 1997 et nasjonalt forsknings- og kompetansenettvert for IT i utdanning (ITU) for å gjøre studenter og lærere til personlige brukere av IKT og dermed også medutviklere av IKT i et pedagogisk perspektiv.
Disposisjon • • Hensikt og problemstillinger Teoretisk bakgrunn Metode Presentasjon av resultater og kommentarer • Veien videre
Hensikt • Vil datastøttet undervisning og læring bidra til høyere studiekvalitet? • Hvilke konsekvenser vil omstillingen få for lærere og studenter? • Hvor fortrolige er studenter og lærere med bruk av ulik programvare for PC?
Didaktikk • Rammeverk for klassifisering av faktorer med betydning for studiekvalitet • Loeng et al (2001: 67) bearbeidet modell med utgangspunkt i Bjørndal og Liberg sin didaktiske relasjonsmodell fra 1970åra.
Pedagogikk (MAKVIS) • M- Motivasjon • A- Aktivitet • K- Konkretisering • V- Variasjon • I - Individualisering • S- Samarbeid Prinsipper som står sentralt i pedagogisk praksis (Torgersen, 1999: 153 -154)
PBL • ”Nytt konsept” 1960 -tallet ved Mc. Master University i Canada, medisinerstudiet. • Senere: Maastricht i Nederland, Newcastle i Australia og New Mexico • Et oppgjør med instruksjonismen.
PBL • Med PBL som pedagogisk modell for læringsaktiviteter, endres lærerrollen betydelig. Den primære oppgave er ikke å spre informasjon til studentene, men å stimulere studentene til å finne svar på sine egne spørsmål og stimulere til selve læringsprosessen gjennom systematisk veiledning (Pettersen, 1997: 28)
Læring • Ulike perspektiv på kunnskap og læring har satt sitt preg på hvordan IKT har vær benyttet i undervisning. • Koschmann viser til 4 utviklingsfaser: • Første trinn: CAL (computer assisted learning) bygger på et behavioristisk syn på læring, der datamaskinen ble benyttet til å støtte opp under innlæring av spesifikke delmål.
Læring • Andre trinn: Rettet mot kunstig intelligens og kognitiv teori. I prinsippet skulle dataprogrammer kunne erstatte læreren. Begge trinn: instruksjonisme • Tredje trinn: Konstruktivistisk læringsteori og Piagets utviklingspsykologi knyttes til studenters aktive innsats for å undersøke og oppdaget ting. Stikkord: Assimilasjons- og akkomodasjonsprosesser.
Læring • Fjerde fase: Datastøttet samarbeidslæring (CSCL) som bygger på et sosiokulturelt syn på læring (Dysthe, O. 2001: 310 -313) • Gjennom gjensidig engasjement søker studentene å løse problem i fellesskap. • Gir rom for prosjektbasert og problembasert læring
Studiekvalitet • Fra Hi. B sin håndbok i studiekvalitet (1999): -at utdanningen gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for yrket -at utdanningen danner grunnlag for livslang læring -at studenten har en positiv opplevelse av studiet
Metode og framgangsmåte • Opplæring i bruk av It’s learning • Bruk av systemet i 1 år • 2 sprørreskjema: til lærere, til studenter
Hvordan tror du at datastøttet studiearbeid influerer på studenters studiekvalitet? Lærersvar Studentsvar Betydelig høyere 7, 7 (1) Betydelig høyere 6, 8 81 Litt høyere 61, 6 (8) Litt høyere Ikke 15, 4 (2) Ikke 10, 3 Litt negativt 0 Sterkt negativt 0 Vet ikke 15, 4 (2) Vet ikke 1, 7
Har datastøttet undervisning og læring bidratt til høyere studiekvalitet? • Det er lettere å holde oversikt på forelesninger som blir lagt på nettet i motsetning til de som blir lagt i perm i papirformat • Det er lettere å få med seg endringer på timeplanen • Å kunne skrive ut forelesninger før timen har gitt meg mulighet til å konsentrere meg mer om innholdet i undervisningen i stedet for å bruke tid til å notere så mye selv.
Kritiske kommentarer • Data egner seg ikke til like godt til formidling av alle typer stoff. • Om det virker inn på studiekvaliteten er avhengig av hvilket felt det brukes på • Jeg tror ikke det er bruk av data/studiestøttesystemet som i prinsippet utgjør bedring av studiekvaliteten. Innholdet i undervisningen og de pedagogiske føringene er avgjørende for kvaliteten, uavhengig av medium. • Når data blir såpass sentralt i vår studiehverdag, synes jeg oppgradering av antall maskiner på skolen i større grad burde stå i forhold til dette
Positive konsekvenser (svar fra lærere) • Gjenbruk av bra materiell/grunnlag for bearbeiding av tidligere oppsett med anledning til forbedringer • Bedre oversikt, innsikt i hva andre lærer "leverer" • God mulighet til å følge opp studentene • Er et alternativ læringsform som er lik den måten ungdommer arbeider i dag. • Er spennende og utfordrende for mange og gjør at det blir lagt ned mer arbeid. • Stud. kan få tilgang til informasjon og kan arbeide andre steder enn ved utdanningen. • Systemet kan være et redskap for lærerne til å gi informasjon,
Positive konsekvenser • Hjelpe stud. i sin læringsprosess. • Det er også lettere å legge ut felles informasjon og fagstoff som alle får skriftlig (muntlige beskjeder blir fort glemt eller misforstått). • Det kan også være en hjelp til å systematisere lærernes arbeid. • Det er veldig mye lettere å nå gruppene og de enkelte gruppemedlemmene ved veiledning og avtaler. • Det er lett å holde oversikt over hva som er levert av oppgaver og å kunne sammenlikne med de andre med studentane. • Jeg er spart for en mengde kopieringsarbeid
Negative moment • At jeg jobber med PC enn jeg setter pris på noen ganger • at utdanningen/avdelingen ikke har fått opp et skikkelig brukerstøttesystem for oss. • At jeg jobber mye mer enn jeg skal, og dermed overskygger det positive • Utrolig tidkrevende i første omgang, forhåpentligvis vil dette jevne seg ut etterhvert
Negative moment • Det kanskje føre til mindre oppmøte. • En mulig negativ konsekvens er at mengden ansikt til ansikt møter med studentene kan bli mindre. Et godt læringsmiljø forutsetter god direkte kontakt mellom studenter og lærere. • Studentene krever materiell knyttet til undervisning i stadig bedre tid. Dette legger større press både på koordinatorer, lærere og timelærere/gjesteforelesere.
Positive studentkommentarer • Informasjonen er tilgjengelig når som helst og hvor som helst • Et greit forum for å trekke med alle i et kull. Det er lavere terskel for å spørre om noe, og delta i en diskusjon. Også et greit forum å kunne spørre og sende beskjeder til lærere. • Flere ulike kilder kan brukes i oppgaveskriving siden vi aktivt kan lete etter artikler ol. på nettet • Systemet fungerer veldig bra, lett å finne frem, mer oversiktelig • Lettare for meg å ha oversikten over fagstoff og over plan for studieåret. • Opnar for god kommunikasjon.
Positive studentkommentarer • Muliggjør en litt mer fleksibel studiesituasjon, med større rom for å forberede seg til forelesninger, og dermed også å tilegne seg mer kunnskap i en klassesituasjon. • bra at forelesningsnotater legges ut før timer, kan møte mer forberedt til timen • Det gir større frihet i forhold til å delta aktivt i studiene. • kan alltid følge med hva som skjer selv hvis man ikke har mulighet til å stille på skolen noen dager. • jeg lærer mer om data generelt.
Negative studentkommentarer • De som behersker data greit har utbytte av det, men det er slett ikke alle som gjør det og de har det som en ekstra barriere. • Noen studenter vil alltid sluntre unna og benytter anledningen til å hente seg inn som gratispassasjerer, ved å høste av det andre har sådd. Krever forpliktende samarbeid for å fungere. • Gjør oss avhengige av teknisk utstyr som er sårbart. Eldre stud. , og en del andre, føler seg fremmedgjort.
Negative studentkommentarer • Noen opplever mange nederlag ved å ikke mestre bruk av data, ved å ha terskel på å bli kjent med bruken og derfor bli hengende etter. • Mer teoretisk innsikt, men mindre vektlegging av det praktiske • De forventer å ha materialet klart på forhånd, velger kanskje i noe større grad fravær fra enkeltundervisning.
Hvis introduksjonen av It's learning ved utdanningen har medført endring i din samlede tidsbruk med PC, har det medført mer tid foran dataskjermen? Lærersvar Studentsvar Ja, i høyeste grad 23, 1 (3) Ja, i høyeste grad 15, 5 Ja, en god del 38, 5 (5) Ja, en god del 67, 2 Nei, omtrent som før 23, 1 (3) Nei, omtrent som før 13, 8 Nei, litt mindre enn frø 0 Nei, betydelig mindre enn før 0 Vet ikke 15, 4 (2) Vet ikke 3, 4
Tidsbruk pr uke med PC Lærere Studenter 1 -5 t. pr uke 23, 1 (3) 1 -5 t. pr uke 84, 5 6 -10 t. pr uke 15, 4 (2) 6 -10 t. pr uke 13, 8 11 -15 t. pr uke 0 16 -20 t. pr uke 23, 1 (3) 16 -20 t. pr uke 1, 7 21 -25 t. pr uke 15, 4 (2) 21 -25 t. pr uke 0 Mer enn 26 t. pr uke 0 Vet ikke/ikke svart 0 Mer enn 26 t. pr uke Vet ikke/ikke svart 0 23, 1 (3)
Tror du at bruk av data i undervisningen kan ha påvirket arbeidsform i retning mer teoretisk arbeid, på bekostning av tiden man ellers ville benyttet til ferdighetstrening? Lærersvar Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad ja, til en viss grad Nei, heller litt i motsatt retning Nei, tvert imot Vet ikke Studentsvar 0 7, 7 (1) 30, 8 (4) 0 0 61, 5 (8) Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad 0 51, ja, til en viss grad 44, 8 Nei, heller litt i motsatt retning 17, 2 Nei, tvert imot Vet ikke 3, 4 29, 3
Dataferdigheter (lærere)
Dataferdigheter (lærere)
Dataferdigheter (studenter)
Veien videre • Omleggingsåret bærer preg av at teknologinen har lagt premissene for en informasjonsstyrt og instruktivistisk tilnærming til lærestoffet. • Satsning på pedagogisk utviklingsarbeid med fleksibel bruk av IKT i undervisning og læring vil være fornuftig. • Eller ønsker vi oss tilbake til kritt og tavle?
- Slides: 35