Nybegynnerkurs i birkt Dagens tema Dronningproduksjon Innfring av

Nybegynnerkurs i birøkt Dagens tema: • Dronningproduksjon • Innføring av dronning • Sverming og svermhindringsmetoder

Naturleg dronningavl Under naturlige omstendigheter blir det bare produsert dronninger under følgende omstendigheter: – Sverming: Naturlig formeringsprosess for bier. – Stille dronningskifte: Når gamledronninga ikke tilfredsstiller bienes krav, og det ikkje ligger til rett for sverming blir gamledronninga parallelt erstattet med ei ny dronning. Stille skifte fører ikkje til sverming. – Nødceller: Når gamledronninga har gått tapt blir det lagd nye dronninger av de nyeste egga i yngelleiet. Nødceller kan føre til sverming. 2

Omlarving • Omlarving: – Det er flere metoder å produsere dronningceller til dronningavl. Men det er stor enighet om at omlarving er den metode som er best egnet til yrkesretta dronningproduksjon. 3

Larve I løpet av 6 dagar aukar larven sin vekt med 500%. A andingshull, V vengeanlegg, F framtarm, M mellomtarm, Ã endetarm (framleis ikkje knytte til mellomtarmen), S spinnkjertel, N nyrekanalar. 4

Dronninga Äs eggstokkar, Äl eggleiarar, Sä sædblæra, Sl skjede, Ä endetarm, G brodd. 5

Drona T testiklar, Sl sædledarar, Sk slimkjertlar, Sp sprutkanal, P penis, A endetarm. Penis (p) klemt ut av drona. Sæd (s) og slim (m). Når fargen er lysoransje er drona kjønnsmoden. 6

Paring • Paring: – Paring finner stad når det er lite vind , >20 C, tidleg på ettermiddagen, når det er paringsdyktige droner (>12 -14 døgn gamle) og paringsklare dronningar (>6 -7 døgn gamle) i lufta. Møtet finner stad på ”Dronesamlingsplassar”, om lag 5 -20 m. over bakken. Dronninga flyg til vanleg ikkje lengre enn 2 km. frå kuba, droner flyg opp til 5 km. frå kuba. Dronene døyr straks etter paringa har funne stad. ”Det er fullbyrdet”. 7

Paring Dronningar som ikkje er para i løpet av dei første 4 veker etter dei har krype vil byrja å leggje u-befrukta egg. For å sikre nok sæd og genetisk variasjon i avkommet bør dronninga pare seg 10 -20 gonger med eit utval av droner i løpet av kortast mogleg tid. Sæden samlar seg i dronninga sin sædblære og skal vare livet ut (3 -5 år). Dronninga byrjar å leggje egg om lag 2 døgn etter paringa. 8

Norges Birøkterlags avlsmateriale • Avl på krainer og brune bier • Leverer gratis dronninger til bruk i fylkene (omlarving) • Bruk av NB’s avlsmateriale gir bier med godt gemytt, lav svermetrang og høyt honningutbytte

Dronninginnføring • Krav for å kunne innføre ny dronning: – Bifolket skal være absolutt uten ”gammel” dronning eller dronningceller (sjekk også skattekassene). Ved tvil kan en benytte: • Eggtavle-metoden. • Sile bifolket gjennom et dronninggitter. Vær obs. for 2 dronninger ved stille dronningskifte. – Det er en fordel med høytrykk og godt trekk.

Innføringsmetoder – Burmetoden (produksjonsfolk): • Fjern gamledronninga i produksjonsfolket og plasser sendeburet (utspisingsbur), helst med para dronning (uten følgebier), ved yngelleiet. Ved innføring av dronning i produksjonsfolk er denne metoden relativt usikker. – Parekasett • Fjern gamledronninga i produksjonsfolket, plasser en parekassett med åpen bunn og bier med ny dronning på et perforert avispapir over hullet i toppdekselet. I løpet av noen dager har dronninga som regel gått ned i produksjonsfolket. Om ikke må en sjekke nøye om det kan være igjen en annen dronning i produksjonsbifolket. Metoden kan være bra ved gode vær- og trekkforhold.

Innføringsmetoder – Forening (produksjonsfolk): • En slår sammen en yngelavlegger med ny dronning med et produksjonsfolk (avispapir/dobbel dronninggitter) og fjerner i etterkant den dronninga som skal byttes samt dronninggitteret (mye sikker metode). – Direktemetoden (yngelavlegger): • Å slippe nydronninga løs i en yngelavlegger med nyfora bier (dusje sukkerlake på tavlene) kan gi godt resultat. En vil likevel anbefale å nytte utspisingsbur som ved produksjonsfolk.

Yngelavlegger • Å lage en yngelavlegger: – Vent helst til en finværsperiode og gode trekkforhold. – Plasser en 3 -deler eller vanlig kube med små flyhullsåpning i nærheten av den kube/de kuber du skal hente tavlene i fra. – Plasser 1 -6 tavler fra 1 eller flere bifolk med lukket yngel og påsittende bier i avleggerkuben. – Rist ekstra ungbier i avleggeren. Trekkbiene flyr tilbake til morfolket (vær sikker på at dronninga ikke følger med). De gjenværende bier i avleggeren må kunne varme yngeltavlene i avleggeren. Avleggeren må få fôr i form av en fôrtavle eller innskuddsfôrer. – Tilsett nydronninga i form av krypeferdig dronningcelle, ved hjelp av utspisingsbur eller direktemetoden. En kan og tilsette en krypeferdig dronningcelle. – Yngelavleggeren er ferdig.

Avispapirmetoden • Avispapirmetoden: – Enkelt og mest vanlig. – Gjennomføres helst om kvelden. – Ta toppbrettet vekk frå nederste kube, legg et perforert avispapir i mellom, og plasser kube nr. to uten bunnbrett oppe på nederste kube. – Når det er dronning i begge kuber, eller når det er usikkerhet om dette, bør en legge avispapiret mellom to dronninggitter. – Etter få timer er avispapiret gnaget bort og bifolkene går over i hverandre. – For å unngå at biene flyr tilbake ditt de kom fra kan det være en fordel å nytte pleksiglasmetoden eller flytte biene noen km. vekk til de har orientert seg på ny.

Sammenristingsmetoden • Samenristingsmetoden: – Kan anvendes når en har 2 kuber som står nær hverandre (helst ikke over 0, 5 -1 m. frå hverandre). – En plasserer 1 tom bikube mellom kubene og tar en og en tavle fra hver kube og rister dem ned i kuben. Tavlene kan plasseres inn i det nye folket. (en må følge med på ev. aggresjon i starten). – Forsikre deg om at bare en dronning kommer i det nye sammenslåtte bifolket. – Metoden kan med fordel nyttes mens mange bier er ute og flyr.

Fôring i sommertiden – Pollen: • Ved ensidig f. eks. lyngtrekk kan det være en fordel å fôre med pollenerstatning om våren og utover sommeren. – Sukker el. honning: • Bifolk må til enhver tid ha noen kg med fôr tilgjengelig (derfor skal en heller aldri høste et bifolk helt tomt for honning). • Når et bifolk p. g. a. ensidig trekk (sommertrekk el. lyngtrekk), eller trekkpause, mangler fôr kan en fôre med ”skraphonning” (bare fra egen bigård) i fôringskaret eller tørr farin (masksukker) i innskuddstavle. • En kan i krisetilfeller hente fôrtavler fra andre bifolk med nok fôr. • En skal for en hver pris unngå at fôring med sukkerlake, noe som fører til honningforfalskning.

Svermeutfordringen Svermingen er en av hovedutfordringer for birøkteren: • Sverming og svermingsmekanismene er kompliserte, og vanskelig å kontrollere • Sverming skaper mye merarbeid • Sverming reduserer honningutbyttet sterkt (vi kan tape halve avlinga) • Svermlysten øker for hver generasjon hvis vi avler videre på svermedronninger • Svermer er ofte til irritasjon for naboene

Det biologiske grunnlaget • • • Sverming er naturlig: Måten biene sprer sine gener på Sverming er arvelig: Det er stor genetisk variasjon Påvirkes av trekkforholdene Påvirkes av bifolket styrke Påvirkes sterkt av bifolkets utviklingsstadie (forholdet mellom antall ammebier og yngel. Når egglegginga avtar, og trekket er dårlig vil det økende antallet av ”arbeidsledige” ammebier skape ”stress” i bifolket) • Styres av dronningas ferromonproduksjon (skiller ut et hormon som bl. a. hindrer bifolket å gå inn i en generativ fase, et svermemodus) Teori: Sverming blir utløst av at dronninga produserer for lite feromonter (feromonteorien), og stress i bifolket som følger av opphopning av arbeidsledige ungbier i bifolket (stressteorien) Hvor godt forklarer teoriene det vi opplever i praktisk birøkt?

Praktisk erfaring viser at • • Svermelysten er arvelig Plassmangel utløser sverming Gamle og dårlige dronninger utløser svermelyst Et lengre trekkavbrudd (3 – 5 dager) i hovedtrekket kan utløse sverming • Svermeimpulsen øker kraftig nå bifolket har kommet i naturlig svermemodus, nærmer seg max styrke • Det er glidende overgang mellom stille dronningskifte og sverming

Metode 1. Utvidelse av plassen i kuben 2. Enkel yngeloppflytting 3. Dronninga i nytt yngelrom 4. ”Snellgrove” 5. Oppdeling av bifolket Virkemåte Hindrer opplevelse av overbefolkning – stress Gir dronninga mer plass (ikke honning i yngelrommet Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra det yngelrommet dronninga går i Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra yngelrommet Reduserer kuben styrke i den ”farligste tida” Reduserer bistyrken Svekker sterke bifolks styrke i den svermefarlige 6. Yngelutjevning perioden Gir dronninga plass til egglegging

28

Sverming • • Reduserer honningutbyttet Merarbeid Irriterer omgivelsene Arvelig

Sverming • Den normale delingsprosessen av bisamfunn: – De 2 fasene i forbindelse med naturlig sverming: • Forsverm (gammeldronninga reiser ut med ca. halve det opprinnelige bisamfunnet) • Ettersverm (nykrøpne dronninger rømmer kuba med svermar som perler på ei snor) • Innfanging av svermer:

Hovedårsaker • • Naturlig formering Arvelig (raser og stammer) Plassmangel Lav feromonproduksjon (gamle dronninger, dårlige dronninger) • Lengre trekkavbrudd (stopp i egglegging – lav feromonproduksjon, ”arbeidsledige”arbeidere) • Maksimal bistyrke – naturlig svermetidspunkt

Forebygging • Yngelutjevning • Første skattekasse når yngelrom fylles – ny skattekasse ca hver 8 dag • Yngeloppflytt • Nytt yngelrom • Dronningcellesjekk

Utvidelse av Plassen 1 2 1 Dr. eller 2 Dr. Skattekasse nr 2 kan en sette på toppen. Men har det alt blitt mye honning, og det er godt trekk, er det betre å sette den i mellom.

Utbygging av byggevoks 1 1 2 2 Fôringskar Dr. Nokre yngeltavler + nokre tavler byggevoks Dr. Utvidet yngelrom Nederste skattekasse = Byggevoks Fôringskar Yngelavlegger Innvintring

Kontroll av morfolk • Dei 3 typer naturlige dronningceller: Svermeceller I alt ca 5 -20 dronningceller langs sidene og nedst på tavlene. Svermeceller er en følge av den normale delingsprosessen i bisamfunnet. . Nødceller Når ein finner ombygde arbeiderceller i direkte tilknyting til yngelleiet, skyldes det et brått tap av dronninga (blokkering / knust dronning m. m. ) Stille dronningskifte Ca 1 -5 dronning-celler, høyt plassert på tavlene. Stille dronningskifte oppstår når biene velger å skifte dronning uten å sverme. Gamledronninga kan lenge gå side om side med nydronninga.

Biens udvikling • Dronning Arbejder Drone • Egg 3 3 3 • Larve 6 6 7 • Forseglet 7 12 14 • 16 21 24 Totalt

Forsverm – Svermetrang oppstår pga arv (plassmangel for bier/yngel/dronningens egglegging, overrepresentasjon av bygge- og mamebier, og eller miljø [gammel dronning, dårlig trekk – viktig faktor], plassmangel, ventilasjon/ overoppheta kube) – Bisamfunnet forbereder seg på å deles opp, og 5 -20 dronningceller bygges ytterst langs sidene og nedre del av tavla. Biene blir passive, og samler seg nede i kuba. – Når første dronningcella er forsegla, og det er pent vær, reiser gamledronninga ut med forsvermen og etablerer seg på nytt.

Tiltak mot forsverm – Forebyggende tiltak: • • • Bruk unge dronningar med lav svermetrang Sikre stort nok plass i kubane Fôre i trekksvake perioder Lage avleggere når du har for sterke bifolk Plasser kubene i halvskygge – Strakstiltak: • Fjerne svermeceller (1. omgang), utvide plass, flytte yngel over dronninggitteret, fôring om det er svak trekk i svermetida, lag avlegger / mellomavlegger og ev. legge dronninggitter nede i kuba 39

Ettersverm – Bisamfunnet har over kort tid lagd 5 -20 dronningceller. Når første dronninga har krøpet (piping) og høyrer at det er flere på gang(kvekking), og det er pent ver. Så er sjansen stor for at hun stikker av med en sverm. De der påfølgende dronningene kan følge henne som perler på ei snor. Om været ikke egner til sverming blir det kamp inne i kuba, og ei vil bli igjen. Ettersvermer har upara dronning. • Tiltak mot ettersvermer: – Fjern alle dronningceller og innfør ny dronning, eller sett att den største dronningcella til kryping. – Reduser morfolket for trekkbier.

Blokkeringssverm – Oppstår når det er godt trekk og for lite lagerkapasitet for honningen – Tomme celler i yngelleia blir fylt med honning, og dronninga får ikke lagt flere egg – Dronninga rømmer brått med en sverm, og morfolket må bygge nødceller for å skaffe seg ny dronning – Tapet av dronninga og sverm er en realitet

Tiltak mot blokkeringssverme – Unngå at det blir blokkering ved å følge godt med når det er godt trekk. Når det er optimale forhold under f. eks. bringebærtrekket kommer det inn ekstremt store mengder fersk honning, og en må sikre bifolket store nok tavleareal for lagring/ tørking av honningen. – En kan og høste ferdigfylte tavler (minst 2/3 del forsegla), utvide yngelrommet og/ eller flytte fulle yngeltavler opp i skattekassa, eller flytte de over til avleggare/ svake bifolk, og fylle etter med nye utbygde tavler (det er ikke tid til utbygging)

Svermekontroll – en skal ha kontroll – Ukontrollert sverming medfører svake bifolk, reduserer honningproduksjonen og gir meirarbeid – Bare i første omgang når en finner svermeceller kan en forsøke å fjerne dronningceller (lite effektivt) – En kan lage en avleggjer/ mellomavlegger, ev. fjerne alle dronningcellene unnatt den største