NRINGSLIVET P STORD 1900 1960 DEL 2 LEIRVIK

NÆRINGSLIVET PÅ STORD 1900 -1960 DEL 2: LEIRVIK BLIR EIT SENTRUM

Leirvik 1919

Fabrikkar, butikkar, hotell og kafear er i ferd med å overta for gardsbruk og båtbygging i Leirvik.

Dampbåtar i rutetrafikk - HSD Til Leirvik kai kom dampbåtar frå Bergen og Stavanger. Her måtte reisande byta til lokalruter for å koma seg vidare til Hardanger eller ein av dei mange stoppestadane i Sunnhordland. Leirvik var blitt eit trafikk-knutepunkt.

Her er M/D Hardangerfjord på veg inn.

Folk samlast på kaia for å sjå når rutebåtane la til. Kven kom? Kven reiste? Både folk, varer og dyr blei frakta med desse båtane, og knytte Sunnhordland saman. Om bord på båtane arbeidde kaptein, styrmann og maskinist, samt messegutar og servitriser. På land trongs folk til lasting og lossing.

DAMPSKIPSEKSPEDISJON OG TRANSPORT Både Rommetveit, Mehammar og Sagvåg var også stoppestadar for dampskip i rutetrafikk. Handelsmennene der tok seg av ekspedisjonen. Ofte dreiv dei både post og telegraf i tillegg. Stord og Fitjar hadde eige rutebillag frå 1941.

Nær kaia kunne du få kjøpt petroleum, bensin og olje. Kring 1915 fekk båtane motor, og den fyrste bilen kom til Stord i 1917.

Christian Dahl hadde handelsbu på kaia, «Skibshandelen» , og selde m. a. fiskereiskap og skipsutrusting. Rikstelefon hadde han òg, så her kunne folk gå inn og ringe heim.

I kaikanten låg lagerbuer for kol og trelast. Bak guten ser de den kvite handelsbua «Naustnesbuo» . Her blei varer lossa på kaia, alltid var det båtar som kom og gjekk. Slikt var spennande for ungar å følgja med på.

Oppi bakken låg det staselege sveitserbygget «Grand hotell» . Opphavleg heitte det «Dahls hotell» . Gjester kunne vera turistar, eller folk som skulle til Furuly Helseheim, Sorenskrivargarden eller Stord hjelpefengsel. Ofte måtte folk overnatta på Leirvik for å ta dampbåten heim neste dag.

Det fans også fleire mindre hotell, som dette: RISANS HOTELL

HOTELL OG HOSPITS i 1952 • Folkvang hospits, 1933. Helena Vatne. (Der Irgens ligg i dag) • Grand Hotell. Grunnlagt i 1890 -åra. Seinare Dahls hotell. • Heimen Pensjonat på Leirvik. Jørgen Furdal, 1943. (Tidlegare eigar Knut Risan) • Leirvik Hospits.

I Prestlio, det me kallar Borggata, låg mange slags butikkar. Her ser me «Ingebrigtsens Skotøiforretning» og «Stord Kafé» .

KAFEAR i 1952 • Borgen kafè, Leirvik. 1919. • Kaikafeen, Erling Frugård. • Kattetvedts kafé, Leirvik. • Kafè Sjøtun, Sagvåg. Ånen Ottesen. • Tesalongen, Leirvik. 1933, Sigrid Hagerup.

Her ser me krambua til Isaievitz i 1912, med både stoff, skotøy, kaffi, drikkevarer og alt mogleg anna. Krambuene var møtestadar der folk fekk prata og høyra nytt.

MANUFAKTUR OG SKO I 1952 • Annemor. Anna Hoff, 1938. • Dahle & Co, 1936. Jenny Dahle. • Kaia Eide, 1935, Hystad. • L. Klingsheim, Leirvik 1935/ Leirvik Manufaktur 1947. • Ingeborg Ludvigsen, Skotøy og Manufaktur, Sagvåg. 1921. Leiker, metervarer, etc. • L. Vattendal, Leirvik, 1921. Manufaktur og skotøy, • Magnussen & CO. , Sagvåg. 1938. Steintøy, manufaktur og skotøy.

Gerda Sagenes står i krambua, klar med vekta for laussal av matvarer. Butikken Spar på Ådland heiter framleis «Sagenesen» .

LANDHANDLAR OG KRAMBUER i 1952 • A. Nilsen, Rommetveit. • Alfred K. Risan, kolonial. Leirvik. • B. Heggebø, Leirvik. • Bjellandhandel. 1938. Nils Bjelland. • Dorthea Vatna, 1914. Landhandel. • E. Helland, Leirvik. • G. Sagenes kolonial og fetevareforretning, Leirvik 1910. • Jakob A. Søreide, Rommetveit. Landhandel og dampskipsekspedisjon. • Johs. Førland, Rommetveit.

s. 2 • • Kåre Ottesen, Sagvåg. 1947. Landhandel samt skipsproviant og smøroljer. Ole Saue, landhandel, Sagvåg. Ole Vik, 1921. S. Jonassen, Sagvåg. 1927. HSD-ekspedisjon, utsal av kol, koks, ved, bensin og oljer. Fôr og høy. Hadde tre fraktefartøy langs kysten. S. Knudsen, 1887. Knut Knudsen. Assortert landhandel. Sigvald Leirvik. Lager og sal av kol, ved og olje. T. H. Mehammar, Mehammar. Starta i 1907. HSD-ekspedisjon, postopneri. Tveita Landhandel, 1933. Kristian Horneland.

SAGVÅG På skiltet står det «S. Jonassen. Assortert handel» . Ei krambu som hadde alt! Jonassenbutikken i Sagvåg tok imot fiskeskøytene og utstyrte dei med provianten dei trong på fiskefeltet. Fiskarane handla på kredit, og betalte når dei hadde fått oppgjeret etter fisket. Ikkje alltid fekk Jonassen betalt.

I Borggata/Prestlio fans der slaktarforretning, klesbutikk (Stord Tricotage), bank, skomakar, jernvareutsal, smie, verkstad, bakeri og mykje meir. Ca 1920.

«J. H. Langeland Jernvareforretning»

SPESIALFORRETNINGAR I 1952 • • • «Diversen» . Detaljforretning. Steintøy, gåver, lampar, etc. Ingeborg Eide. Arne Lorenzen, blikkenslager, Leirvik. Bjelland fiskematforretning, Normann Bekkenes. Bladet Sunnhordland, 1902. Jens Hystad. D. Swans Handelsskole, Leirvik Erik Underhaug, gullsmed. Georg Østhus, 1923. Ass. Jernvareforretning. H. Thuestad, agentur for symaskiner. Helge Feets eft. , skobutikk, Leirvik. 1931. J. H. Langeland jernvareforretning, fiskereiskap. Leirvik. 1908.

s. 2 • John Fadnes, tobakk, aviser, frukt og grønnsaker. • Johs Rongved, Leirvik, 1932. Spesialforretning for skotøy og skinnvarer, samt gutte- og herreklede. • Kristian. Ludvigsen, Sagvåg, 1903. Landhandel, sko- og salmakarverkstad. • Lauritz Hårde, 1930, skreddar. Sydde både herre- og dameklede. • Leirvik broderi- og garnforretning, O. H. Barstad. • Leirvik frukthandel, Oscar Fadnes. • Leirvik radioforretning, 1929. • Odd G. Pettersen, urmakar. 1943. Ur, rammer og rullegardiner. • Per Lønning, frilandsgartneri. • Sagvåg fiskematkjøkken • Sagvåg slakterforretning, Nils Myhre. 1921. • Sigvald Sagenes, kjøttforretning. Leirvik, 1947. • Stord Apotek, 1903.

s. 3 • • • Stord bok- og papirhandel, 1910. Helge Lillebø. Stord fiskehandel og fiskematkjøkken, Leirvik 1915. A. Eikeland. Stord radioservice, Bruland & CO. , Leirvik. 1950, Magne Bruland. Stord Samvirkelag, 1936. Stord slaktarforretning, 1913. Lars A. Grov. Stord Urmakerforretning, 1930. Sigv. Jensen. Sunnhordland mineralvannfabrikk Sunnhordlands privatbank A/S, . 1918. Helge Høyland. Svein Dahle, gartneri. Vaagens blomsterforretning

I 1902 starta avisa Sunnhordland opp. Avisa blei trykt hos Botnen trykkeri. Kvar einaste bokstav i teksten måtte settast inn i ei sette- ramme før trykking. Yrker: Journalist, settar, trykkar.

Frå arbeidet på Leirvik Dampbakeri, 1920 -talet. Arbeidsplassen trong mange som kunne assistera bakarane, både gutar og jenter, for å få varene ut til hotell og butikkar. Men bakarmeisteren var ein mann.

BAKERI I 1952 • Anton Clausen, Leirvik. • J. Frugård Bakeri, Leirvik • Hystad Bakeri & Conditori, Hystad. • L. Knudsen, Leirvik. Frederikke Knudsen. • Leirvik Dampbakeri, 1923. Ingvald Bore. • Martin Olsen.

Stord meieri Systemet med lokale meieri kom på slutten av 1800 -talet. Arbeidet var eit typisk kvinneyrke, og leiaren av meieriet, meierska, måtte ha utdanning. Ho hadde ansvar for separering av melka, ysting av ostar, og produksjon av alle andre meireiprodukt. Hygiena var svært viktig på meieria.

Elva frå Ådlandsvatnet gav kraft til oppgangssag, stampe og mølle. Frå 1907 produserte dei også elektrisk straum her. Møllar Olsen, som budde i Møllebuo, var el-sjef.

Eit fagfelt for (ugifte) kvinner var fotograf-yrket. Amalie Knutsen og Villy Brækhus dreiv eit fotoatelier på Leirvik i 12 år. FOTOGRAFAR i 1952: - Egil Halvorsen. - Trygve Kannelønning.

FRISØRAR OG BARBERARAR i 1952 • • • Borghild Ytredal, Stord. 1920. Central Barbersalon, 1933. Paul Skjønberg. E. Hauan, Dame og herrefrisør, Leirvik. Kirsten Dahle. May Frisørsalong, Leirvik. Muren Damefrisørsalong. 1949, Tonny Fagertun og Olga Olsen.

Nybygg i Leirvik sentrum, sett frå Torget. Tettstaden får stadig meir by-preg, og telefonstolpane er komne opp.

Nybygg i teglstein var moderne på 1920 -talet. Her er murar Meyer Mortensen i sving med murarskreia. Slike fagfolka trong alltid assistentar og hjelparar. Det var bruk for alle.

Nye rør blir køyrde til det nye elektrisitetsverket I Vatnadalen med hest og kjerre av Torger Tvedten. Nybygging og mange tilflyttarar gjorde at Leirvik måtte utvida og modernisera. Tvedten var vegoppsynsmann og skysskar med mange hestar og vogner. I 1917 vart han den fyrste som fekk bil på Stord.

OFFENTLEGE INSTITUSJONAR Fengselet på Leirvik skulle avlasta Bergen fengsel. Det gav arbeidsplassar både for dei som skulle laga mat og gjera reint, halda vakt og føre protrokollar.

Sorenskrivagarden kom i 1913. Her trongs skrivarar og lovkunnige, som også trong sekretærar.

Tyse Prestegard blei bygd i 1912. Det gav arbeid til mange bygningsmenn. Mange fekk i tillegg arbeid som forpaktarar (dei som i praksis dreiv garden), eller som tenestefolk. Slik brøfødde prestegarden mange familiar.

FURULY HELSEHEIM Fotograf Ole Olvik kom til Leirvik i 1907, og bygde opp ein helseheim tufta på naturmedisin. Hit kom pasientar frå heile Noreg for å få kalde og varme bad, helsekost og lysterapi.

Ole Olvik fekk som ung revmatikar hjelp av naturlege Sebastian Keipp i Tyskland. Han utdanna seg sjølv til naturlege, og dreiv helseheimen. Men Furuly helseheim måtte tilsetta ein skulemedisinar (autorisert lege) for å kunne behandla sjukdommar som tuberkulose.

Pasientane fekk bu i hotell like ved helseheimen. Hotellet brann ned, og pasientane blei innlosjerte hos bygdefolket, som hos Malene Tvedten på Døso.

Pleiarar og sjukesøstre ved Furuly Helseheim, ca 1920.

LÆRARSKULEN • Alt i 1836 starta presten Daae opp lærarutdanning i prestegarden på Tyse, men i 1866 flytta undervisinga til Rommetveit. Skulen fekk namet «Stord Offentlige Lærerskole» I 1900. • Lærarskulen gav arbeidsplassar til lektorar, gartnarar, bønder, tilsette innan drift og kantinepersonell. Skulen hadde også hybelhus med vertinne.