NORSK SPRKHISTORIE Sprkets utvikling gjennom tida De eldste

NORSK SPRÅKHISTORIE

Språkets utvikling gjennom tida

De eldste skriftene vi vet om RUNER: Har blitt funnet og datert til ca. 300 -tallet, skrevet på URNORDISK – en nordisk variant av indoeuropeisk. � Fra ca. 800 -tallet snakker vi om en ny periode i språkhistorien: NORRØNT. � Spredte seg i Skandinavia sammen med vikingene (handel, slaveri osv. )

Vikingene var fryktet i hele Europa… - Sloss og herjet Drepte og stjal Satte fyr på eiendommer Tok med slaver hjem - Begynte med bytting og handel av varer - Språklige innslag fra andre land

� Ca. 1000 -tallet = innføringen av latinske alfabetet – det vi skriver med i dag. � På 1100 -1200 påvirket av tyske ord. � Svartedauden (ca 1347 -1350) avfolket Norge kraftig. � Ikke lenger en elite som kunne opprettholde den norske staten. � Havnet i union med Danmark i 1380.

�I 1814 ble Norge frigjort fra Danmark og vi fikk vår egen grunnlov. � Grunnloven styrket den nasjonale følelsen, og det norske folk ville også ha et eget norsk skriftspråk (ikke dansk og ikke svensk).

Tre muligheter: � Dansk som skriftspråk - embetsmenn (de med makta, også Welhaven) skrev dansk, og snakket norsk med veldig stor dansk påvirkning. � Et fornorsket dansk - ta utgangspunkt i dansk, men gjøre det mer norsk ved å ta inn norske ord i stedet for danske. (Wergeland, Knudsen, Asbjørnsen og Moe) � Et nytt norsk skriftspråk - noen mente vi ikke kunne bli en egen selvstendig nasjon før vi også hadde et eget norsk språk. Dette måtte lages helt på nytt, gjerne med utgangspunkt i de norske dialektene. Ivar Aasen og landsmålet.

Dansk som skriftspråk � Embetsmenn som skrev dansk hadde også et muntlig språk som var veldig preget av dansk. De mente det var mest naturlig å fortsette med dette. � Dikteren Johan Sebastian Welhaven støttet dette synet, men han var i et mindretall. Dette ble det ikke noe av!

Derfor ble det bare to retninger igjen: � Et fornorsket dansk: Riksmål � Et nytt norsk skriftspråk: Landsmål

KNUDSEN (1812 -1895) Et fornorsket dansk. - Ta utgangspunkt i det danske vi hadde, men gradvis ta inn norske ord. - Henrik Wergeland - Knudsen. - Asbjørnsen og Moe - RIKSMÅL= dagens bokmål - Skriftspråket skal baseres på talemålet (enig med Aasen) - Bygge på overklassens dannede tale i byene - Mente vi skulle unngå fremmedord - Erstatte særdanske ord med norske - «Fornorske» stavingen - Bløte konsonanter erstattes med harde: gade = gate, kage = kake, gabe = gape

IVAR AASEN (1813 -1896) Et nytt, norsk skriftspråk - Selvstendig nasjon = et eget norsk språk. - Ivar Aasen reiste rundt i bygdene i mange år. Gikk 400 mil på fire år! - LANDSMÅL= dagens nynorsk. - Språkforsker og dikter Selvlært Stipend: 600 kr i året (god økonomi) Bodde enkelt, stadig mer berømt Bosatte seg i Kristiania i 1851 Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) Ordbog over det norske folkesprog (1850)

Hvordan finne en felles norm? Aasen bygde språket på bygdedialektene. Nordmenn skrive så nært talemålet som mulig. � Valgte den mest utbredte formen av ordet. � Lagde NYTT ord dersom det var for stort sprik i dialektene. � Oppdaget at norske dialekter hadde fellestrekk med norrønt – ordet skulle vise sitt opphav. � Valgte ord med nordisk opphav i stedet for fremmedord. � �

Aasen i Trysil, juli 1859 � � � � 13. Gaaet fra Sigstad til "Bekkjevoll" (1 1/8). Aften hos Koppang. 14. Kjørt fra Bækkevold til Skulstad (3/4) og Østenheden el. "Østenheien" (3 M. , mest ny Vei). 15. Med Hest til Nyberg ved Klarelven (2 1/2); derfra med Baad til Sørhus, el. Trysil (1/2). Godt Reiseveir. 16. Standset hos Landgraf. Længe inde hos Hr. Nyhuus. [Mange Oplysninger. ] 17. (Søndag). I Kirken: Balchen, en gild Mand. 18. I Præstegaarden (Præsten bortreist). Atter hos Nyhuus. 19. Reist tilbage fra Sørhuus med Baad til Nyberg, siden gaaet til Østenheden. Minder: Grøndalen, Varahollen, Tørberg og Malmværket. Paa Østenheden fundet P. Trønnæs, Skriver Hansteen, Væringsaasen og fl. 20. Gaaet fra Østenheden til Skulstad. Godt Veir, men noget varmt. Minder: Ørbekkdalen, Berge, Hernesbygd.

Medbragte Sager [1842] � � � � Kiste 1 Pult 1 Støvler 1 p. Sko 1 p. Strømper 5 p. Buxer 3 Underbuxe 1 Skjorter 4 Veste 5 Trøier 3 Frakke 1 Kavaie 1 Tørklæder, gode 6 � � � Tørklæder, slidte 3 Kraver, store 6 Kraver, smaa [? ] Hat 1 Hue 1 Desuden: 1 Sæk, 2 p. Vanter, 2 Piber, 1 Regnhat. Sager som let kunne glemmes: � Hat, Regnhat, Kavaie, Sko, Sæk, Piber, Vanter, Fyrtøi. �

Siste halvdel av 1800 -tallet � Dansk skriftspråk, men endringer. � Skolen snakket norsk, dialekter ellers i samfunnet. Leste dansk. � 1885: Jamstillingsvedtaket.

Språkhistoria på 11 minutt � https: //www. youtube. com/watch? v=i. RLq De 7 u. WTY

Hvilket skriftspråk har du? � Riksmål = fornorsket dansk = Bokmål � Landsmål = norske dialekter = Nynorsk � Har nå? ditt syn på nynorsk endret seg litt