Norsk klimapolitikk i komparativt perspektiv Elin Lerum Boasson
Norsk klimapolitikk i komparativt perspektiv Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap ved Ui. O og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning
Innhold • Nasjonal klimapolitikk • • • Hva er det? Hvorfor viktig? Påvirkningsfaktorer • Norsk klimapolitikk • • Hva kjennetegner den? Hvorfor spesiell? • Den internasjonal forskningsfronten • • • Hvorfor er slik forskning viktig? Hva er det? Status og veien videre
NASJONAL KLIMAPOLITIKK
Hva er klimapolitikk? • Politiske beslutninger, tiltak, virkemidler og reguleringer laget med sikte på å påvirke utslipp av klimagasser og/eller tilpasning til klimaendringer lokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. • Inkluderer ikke offentlig politikk som påvirker klimagassutslipp som bieffekt, som f. eks • • • Konsesjonssystemer i energinæringer, Skattesystemer Konkurranseregler
DE SOM LAGER KLIMAPOLITIKK
Mangel på sterkt globalt regime gjør nasjonal klimapolitikk viktigere Top-down Few measures Bottom-up BINDING INTERGOVERNMENTAL REGIME LINKED SCHEMES KYOTO PARIS Many measures DOMAIN SPECIFIC GLOBAL AGREEMENTS POLYCENTRIC GOVERNANCE Kilde: Boasson 2017
Faktorer som former nasjonal klimapolitikk • Internasjonale forhold • Klimapolitikk (UNFCCC og EU) • Grønne bølger • Tradisjoner, tenkemåter og maktfordeling i organisatoriske felter knyttet til • Energi, petroleum, bygg, energiintensiv industri, transport, landbruk, avfall mm. • Politisk styring • Fordeling av posisjoner mellom partier • Om saker preges av konkurranse eller ‘garbage can’ • Materielle-økonomiske faktorer
NORSK KLIMAPOLITIKK
Norsk klimapolitisk historie 1987 – 2000: Snakk = handling 2000 – 2010: Mer handling enn snakk 2010 – nå: EU kobling forvirrer
NORSK KLIMAPOLITIKK 2017 1) Overordnede tiltak Overordnet EU mål, kvotesystem og CO 2 avgift og klimalov 2) Sektorspesifikke tiltak 3) Internasjonale initiativer Petroleum, energiintensiv industri, transport, bygg, landbruk og forskning Finansiering av FNs klimaarbeid, REDD+, Pensjonsfond utland, internasjonalt kvotekjøp
Hva er spesielt med norsk klimapolitikk? Materielle-økonomiske forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten utslipp En svært rik stat Mange rike land har til felles (USA er ikke med her) Politisk-institusjonelle forhold
Hva er spesielt med norsk klimapolitikk? Materielle-økonomiske forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten utslipp En svært rik stat Mange rike land Har blitt rik på klimaforurensing har til felles (USA Utslippene fra transport øker er ikke med her) Politisk-institusjonelle forhold
Hva er spesielt med norsk klimapolitikk? Materielle-økonomiske forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten utslipp En svært rik stat Mange rike land Har blitt rik på klimaforurensing har til felles (USA Utslippene fra transport øker er ikke med her) Politisk-institusjonelle forhold Global kostnadseff. prinsipp Klima lenge på politisk agenda Tradisjon med nøytralitetsmål Har lenge hatt miljødepartement og energidepartement Egen internasjonal forpliktelse (I motsetning til EU-land) Sterk elbilpolitikk Politisk gasskraft/CCS-historie Ikke EU-medlem
Hva er spesielt med norsk klimapolitikk? Materielle-økonomiske forhold Spesielt for Norge Utslippene har ikke gått ned 99% fornybar elektrisitet Store utslipp olje- og gass Bygg nesten utslipp En svært rik stat Mange rike land Har blitt rik på klimaforurensing har til felles (USA Utslippene fra transport øker er ikke med) Politisk-institusjonelle forhold Global kostnadseff. prinsipp Klima lenge på politisk agenda Tradisjon med nøytralitetsmål Har lenge hatt miljødepartement og energidepartement Egen internasjonal forpliktelse (I motsetning til EU-land) Sterk elbilpolitikk Politisk gasskraft/CCS-historie Ikke EU-medlem Deltar i EU ETS Iverksetter EUs energipolitikk Påvirkes av globale stemningsbølger Har en sterk fossil næring som blokkerer tiltak i sin sektor
KOMPARATIV FORSKNINGSFRONT
Hva kan komparativ forskning på klimapolitikk gi verden? • Kartlegge universet av klimapolitiske tiltak • Kunnskap om hvilke klimapolitikk som er mulig å få vedtatt og gjennomført på ulike steder til ulike tider • Kunnskap om hvordan klimapolitiske tiltak fungerer enkeltvis og til sammen • Kunnskap om hvordan politiskeinstitusjonelle forhold kan fremme eller hemme effekten av klimatiltak
Hva kan og bør sammenlignes? • Land • Generelle virkemidler • Sektorspesifikke virkemidler • Eksperimenter • Byer og kommuner • Private initiativer • Beslutningsutfall (output) • Iverksetting av beslutningene (outcome) • Klimaeffektene av beslutningene (impact)
Forskningsfronten internasjonalt komparativ klimapolitikk • Mange enkeltcasestudier – mange tilnærminger • Få kvantitative studier • Ingen enighet om hvordan vi skal måle nasjonal klimapolitikk • Hverken overordnet eller på sektornivå • ‘Vanlige’ variabler i komparativ forskning synes å ha liten betydning • Ingen enighet om konseptualisering av påvirkningsfaktorer
Meteorologi er 2000 år gammel. Datasettene er enorme. Forskningen står sterkt ‘overalt’. Statsvitenskapelig klimaforskning er 25 år gammel. Datasett finnes knapt. Få forskningsmiljøer.
Komparative kvalitative casestudier kan • Utvikle begreper som fanger det som skal forklares og det som kan forklare det • Utforske viktige ting i detalj • Forstå gjensidig avhengighet • Utvikle kausalteorier Kvantitative sammen-ligninger kan • Analysere mange enheter • Si noe om relativ betydning av sentrale faktorer • Teste kausalteorier • Men hvordan klare å måle rett ting?
Hvordan få til mer og bedre komparativ klimaforskning? • Status i statsvitenskapelig forskning • Rekruttering av studenter • Anerkjennelse fra dominerende klimafag • Dramatisk økt forskningsfinansiering
Elin Lerum Boasson elin@cicero. oslo. no cicero_klima cicero. oslo. no cicerosenterforklimaforskning
- Slides: 22