Norsk IKT strategi off sektor 10252021 Offentlig IKT

  • Slides: 31
Download presentation
Norsk IKT strategi (off. sektor) 10/25/2021 Offentlig IKT 1

Norsk IKT strategi (off. sektor) 10/25/2021 Offentlig IKT 1

Mål n n Nasjonal IKT-infrastruktur for statlig og kommunal sektor Understøtting av lokale løsninger

Mål n n Nasjonal IKT-infrastruktur for statlig og kommunal sektor Understøtting av lokale løsninger Brukerretting, effektivisering og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet Gevinst for hele forvaltningen og for brukerne 10/25/2021 Offentlig IKT 2

Utgangspunkt n Kartlegging av Statskonsult (2002) som viser: n n n Brukeretting av informasjon

Utgangspunkt n Kartlegging av Statskonsult (2002) som viser: n n n Brukeretting av informasjon og elektronisk tjenestetilbud er for svak utviklet/koordinert Datautveksling på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem Sikkerhet må bedres Lite fokus på nytte/kost vurderinger IKT utnyttes ikke til erfaringsutveksling, kompetansebygging og idéutvikling Strategisk lederkompetanse på IKT bør bli bedre 10/25/2021 Offentlig IKT 3

Tiltaksområder n n n n n Rapportering, gjenbruk av data Infrastruktur for digitale signaturer

Tiltaksområder n n n n n Rapportering, gjenbruk av data Infrastruktur for digitale signaturer (PKI) Bredbånd e. Tjenester Markedsforhold Demokratisk deltagelse og åpenhet e. Handel Kunnskapsforvaltning Benchmarking 10/25/2021 Offentlig IKT 4

Rapportering n Elektroniske rapporteringsrutiner n n Gjenbruk: n n n Samordne Eliminere (der data

Rapportering n Elektroniske rapporteringsrutiner n n Gjenbruk: n n n Samordne Eliminere (der data kan hentes) Tilrettelegge statlige mottak for elektronisk rapportering Begreper, arbeidsrutiner og IKT-løsninger Etablere et råd for å få synspunkter på standardiseringen Etablere kriterier for datakvalitet, rutiner for vedlikehold, tilgjengelighet av informasjon Tilgjengelighet til data gjennom standardisering Sekretariat for IKT standardisering 10/25/2021 Offentlig IKT 5

Mye data skal inn n Næringsliv til stat n n n Skatt Toll Rikstrygdeverket

Mye data skal inn n Næringsliv til stat n n n Skatt Toll Rikstrygdeverket Næringsliv til kommune og fylkeskommune Kommune til stat EU 10/25/2021 Offentlig IKT 6

Problemer n n Stort arbeid Samme data flere ganger Høy detaljeringsgrad Et sentral oppgaveregister

Problemer n n Stort arbeid Samme data flere ganger Høy detaljeringsgrad Et sentral oppgaveregister (1997): n n n Oversikt over rapporteringsplikt Samordning av data Entydig identifikator for hver opplysning 10/25/2021 Offentlig IKT 7

Løsninger n Elektronisk innrapportering n n n Alt. Inn (samordning av innrapportering til Skattedirektoratet,

Løsninger n Elektronisk innrapportering n n n Alt. Inn (samordning av innrapportering til Skattedirektoratet, Brønnøysundreg. , og Statistisk Sentralbyrå) KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) Gjenbruk n n Folkeregisteret (personer) Enhetsregisteret (organisasjoner) GAB (eiendommer) Min side 10/25/2021 Offentlig IKT 8

Alt. Inn 10/25/2021 Offentlig IKT 9

Alt. Inn 10/25/2021 Offentlig IKT 9

f o r n æ r i n g s l i v Altinn

f o r n æ r i n g s l i v Altinn for næringsliv » Selvangivelse for selskaper og næringsdrivende » Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk » Momskompensasjonsoppgaven » Egenrapportering av utslippstall » Rapportering fra utstederforetak ved Oslo Børs » Sykefraværsstatistikk » Alminnelig omsetningsoppgave (MVA-oppgaven) » Månedsrapport for biomasse og lakselus » Melding om mistenkelig transaksjon » Verdipapirstatistikk » Valutahandelsstatistikk » Årsregnskap 10/25/2021 Offentlig IKT 10

Altinn for privatpersoner » Mine heftelser » Søknad om bostøtte » Årsoppgave og kontoinformasjon

Altinn for privatpersoner » Mine heftelser » Søknad om bostøtte » Årsoppgave og kontoinformasjon fra Husbanken » Årsoppgave for 2005 fra Lånekassen » Signering av gjeldsbrev til Lånekassen » Melding til folkeregisteret om innenlands flytting » Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister 10/25/2021 Offentlig IKT 11

Miniøving: Er Altinn den ultimate løsning? n n Ideen med Altinn er at alle

Miniøving: Er Altinn den ultimate løsning? n n Ideen med Altinn er at alle skjema skal fås og sendes til en felles portal Myndighetene skal utnytte data de allerede har fått Det skal bli færre skjema som skal sendes inn Kan det tenkes bedre alternativer, spesielt for næringslivet 10/25/2021 Offentlig IKT 12

Felles infrastruktur for PKI (Public Key Infrastructure) n n n n Konsekvensanalyser Kategorisere IKT

Felles infrastruktur for PKI (Public Key Infrastructure) n n n n Konsekvensanalyser Kategorisere IKT løsninger ut fra behov for PKI Felles retningslinjer og krav Samarbeidsfora Arena for dialog med produsentene Felles kravspesifikasjoner Utviklingsprosjekter 10/25/2021 Offentlig IKT 13

PKI n Ønsker å sikre at: n n n n avsenderen er den hun

PKI n Ønsker å sikre at: n n n n avsenderen er den hun utgir seg for å være meddelelsen ikke er endret under overføring uvedkommende ikke har fått innsyn avsenderen ikke kan nekte å ha sendt meldingen den riktige mottaker får meldingen mottaker ikke kan nekte å ha mottatt denne tilgjengeligheten er høy 10/25/2021 Offentlig IKT 14

Løsninger n Teknologi n n n Kryptering PIN-koder/passord Public/Private Key Regelverk (sertifikater m. m.

Løsninger n Teknologi n n n Kryptering PIN-koder/passord Public/Private Key Regelverk (sertifikater m. m. ) Samordning 10/25/2021 Offentlig IKT 15

Bredbånd n n n Teleinfrastruktur med ”høy” båndbredde (i dag 1 -2 Mbits, lavere

Bredbånd n n n Teleinfrastruktur med ”høy” båndbredde (i dag 1 -2 Mbits, lavere for privatmarkedet) Norge etter mange EU-land Kommer egen Stortingsmelding om dette 10/25/2021 Offentlig IKT 16

e. Tjenester Trinn 4: Tjenester som krever samarbeid mellom flere etater 10/25/2021 Offentlig IKT

e. Tjenester Trinn 4: Tjenester som krever samarbeid mellom flere etater 10/25/2021 Offentlig IKT 17

Status i dag n n Alle tilbyr informasjon Ca. halvparten tilbyr enkel interaksjon (nedlastning

Status i dag n n Alle tilbyr informasjon Ca. halvparten tilbyr enkel interaksjon (nedlastning av skjemaer m. m. ) Noen få tilbyr tjenester knyttet til interne systemer (utfylling av skjema) Lite antall på nivå 4 (selvangivelse på nett, samordnet opptak) 10/25/2021 Offentlig IKT 18

Fordeler n n n Effektivisering (billigere og hurtigere saksbehandling) Færre feil Automatisering 10/25/2021 Offentlig

Fordeler n n n Effektivisering (billigere og hurtigere saksbehandling) Færre feil Automatisering 10/25/2021 Offentlig IKT 19

Demokratisk deltagelse/åpenhet n n Levende demokrati Offentlige postjournaler Elektroniske høringer? Internett valg? 10/25/2021 Offentlig

Demokratisk deltagelse/åpenhet n n Levende demokrati Offentlige postjournaler Elektroniske høringer? Internett valg? 10/25/2021 Offentlig IKT 20

e. Handel n n I dag, går under 1% av offentlige innkjøp elektronisk Pilotprosjekt,

e. Handel n n I dag, går under 1% av offentlige innkjøp elektronisk Pilotprosjekt, markedsplassen ehandel. no integreres med regnskapssystemer og innkjøpssystemer endrede rutiner nødvendig (elektroniske bilag) 10/25/2021 Offentlig IKT 21

Kunnskapsforvaltning n Identifisering, utvikling og spredning av virksomhetskritisk kunnskap 10/25/2021 Offentlig IKT 22

Kunnskapsforvaltning n Identifisering, utvikling og spredning av virksomhetskritisk kunnskap 10/25/2021 Offentlig IKT 22

Benchmarking n n n Sammenligning av status på IKT mellom virksomheter og mellom land

Benchmarking n n n Sammenligning av status på IKT mellom virksomheter og mellom land e. Europe Ønsker: n n n Kartlegge IKT infrastruktur Integrering av elektroniske løsninger innad i organisasjonen Avanserte elektroniske tjenester 10/25/2021 Offentlig IKT 23

Konklusjon n n Nevner sentrale IKT muligheter Liten vekt på hva som må gjøres

Konklusjon n n Nevner sentrale IKT muligheter Liten vekt på hva som må gjøres for å få full effekt: n n n Er det vilje til å endre på lover/regler/rutiner Styring intern i organisasjoner, mellom organisasjoner Motivasjonsfaktorer 10/25/2021 Offentlig IKT 24

Hva skjer? n Computer World (2005): n n Meyer tvinger fram digitale tjenester Statsråd

Hva skjer? n Computer World (2005): n n Meyer tvinger fram digitale tjenester Statsråd Morten Andreas Meyer gjør det ingen andre ministre har våget før ham. Han gir det offentlige Norge it-direktiv. Fra november 2005 blir alle statlige etater og organisasjoner pålagt å benytte statsråd Meyers nye sikkerhetsportal. Portalen blir en felles tjeneste som skal benyttes for alle offentlige digitale tjenester. Nye regjering ikke like interessert 10/25/2021 Offentlig IKT 25

IT i forvaltning– rangering n n Norge opp en plass i e. Europa Norge

IT i forvaltning– rangering n n Norge opp en plass i e. Europa Norge har som mål å bli best i verden på elektronisk forvaltning. Det går i krabbefart fremover. På oppdrag fra EU-kommisjonen har Capgemini utarbeidet den femte rapporten om elektronisk forvaltning i Europa. Norge har som mål å bli best i verden på å tilrettelegge for at privatpersoner og næringsliv kan bruke internett til å kommunisere med offentlig forvaltning. På den siste listen rykker Norge opp én plassering fra i fjor til en 6. plass. Sverige har kommet lengst i dette arbeidet og er nå best i Europa. 10/25/2021 Offentlig IKT 26

Best i verden? n Norge stuper på IT-rangering n n Norge har falt fra

Best i verden? n Norge stuper på IT-rangering n n Norge har falt fra 4. til 9. plass på analyseselskapet IDCs rangering av de beste IT-nasjonene i verden. GUNHILD M. HAUGNES I 2002 var Norge helt oppe på 2. plass på den årlige Information Society Index, som måler 53 lands evne til å delta i informasjonsrevolusjonen og evnen til å nyttiggjøre seg IT, melder dn. no. Det er det internasjonale analyseselskapet IDC som gjør målingene, som viser at Norge har dalt de siste to årene. Våre to skandinaviske naboer Danmark og Sverige troner på toppen, men har byttet plass det siste året. I tillegg ligger Norge bak USA, Sveits, Canada, Nederland, Finland og Korea. Norge er nummer tre på Internett, men helt nede på 19. plass innen tele. - Dette er ingen overraskelse. Det har skjedd mye i as Norge i det siste, og vi tror nok vi er bedre enn vi egentlig er. Dette er bare trist og tyder på at vi har sovet i timen, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge til dn. no. Han frykter at Norge som teknologinasjon kan havne enda lenger ned på slike rankinger, i takt med rask utvikling i andre land. 10/25/2021 Offentlig IKT 27

Rangering n n n Norge på bunnen i to nye rangeringer. De nordiske landene

Rangering n n n Norge på bunnen i to nye rangeringer. De nordiske landene utmerker seg i to internasjonale ITrangeringer. Men Norge er svakest i Norden. SIRI GEDDE-DAHL GUNHILD M. HAUGNES Moderniseringsminister Andreas A. Meyer har som mål at Norge skal tilbake på IT-toppen. Han har fortsatt et stykke igjen. I en ny EU-måling av offentlige IT-tjenester er Norge ned fra 6. til 7. plass. På IT-indeksen som World Economic Forum legger frem i dag er Norge nummer 13. Samlet sett er Norge dårligst i Norden. World Economic Forum gir førsteplassen til Singapore, fulgt av henholdsvis Island, Finland, Danmark, USA og Sverige. I alt 104 land er vurdert, og da er 13. plass «respektabelt» , mener World Economic Forum. 10/25/2021 Offentlig IKT 28

”Min side” n n n Meyer lover superprosjekt til mini-pris Statens ambisiøse borgerportal får

”Min side” n n n Meyer lover superprosjekt til mini-pris Statens ambisiøse borgerportal får bare åtte millioner kroner. Morten A. Meyer forklarer hvordan han likevel skal få lansert 1. juli. I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 har regjeringen med moderniseringsminister Morten Andreas Meyer satt av penger til å bygge den høyt profilerte borgerportalen. Planen ble lansert av Meyer etter modellen fra lignende portaler i blant annet England og Canada. Meningen er at hver innbygger skal få en nettside som samler og viser de offentlige tjenestetilbud som er relevant for akkurat han eller henne. Meyer har lovet at portalen som altså får over fire millioner brukere skulle være på luften allerede til neste sommer. 10/25/2021 Offentlig IKT 29

Golf n n Mission Impossible? Når staten skal innføre store, nye it-systemer går det

Golf n n Mission Impossible? Når staten skal innføre store, nye it-systemer går det som regel galt. Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds dilemma er at det ikke er noen vei tilbake. Forsvarsledelsens planer om å gå i gang med det største teknologiske omstillingsprosjektet i offentlig sektor noensinne tok fart på slutten av 1990 -tallet. Hverken Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret ville egentlig forandre på regnskapssystemene de hadde. Men noe måtte gjøres for å tilfredstille kravene i statens økonomireglement. I 2000 bestemte forsvarssjef Sigurd Frisvold å gå for den mest kompliserte og mest risikofylte løsningen: å innføre et felles integrert, forvaltningssystem. Programmet fikk navnet Golf. Målet var å erstatte 80 ulike regnskapssystemer med en moderne felles løsning. 10/25/2021 Offentlig IKT 30

Mer golf n IT i Forsvaret opp i Stortinget n n Riksrevisjonen kom for

Mer golf n IT i Forsvaret opp i Stortinget n n Riksrevisjonen kom for et års tid siden med knusende kritikk av Forsvarets ITprosjekt Golf. Innen utgangen av 2004 vil det ha gått med 1, 4 milliarder kroner, og endelig ferdigstillelse er utsatt til 2007. I dag bankes rapporten igjennom i Stortinget - med en rekke kritiske merknader. GUNHILD M. HAUGNES Gigantisk. Forsvarets gigantiske IT/omstillingsprosjekt Golf og forløperen til dette får meget krass kritikk i Riksrevisjonens ett år gamle rapport. Dette er noen av ankepunktene: n n n n Manglende forankring i organisasjon og ledelsen Uklare ansvarsforhold og uenighet om organisering Manglende koordinering av IT-aktiviteter Manglende realisme i fremdriftsplaner Usikker risikohåndtering Usikkerhet rundt kostnader og nytte Manglende kompetanse i Forsvaret Det stilles også spørsmål ved om Golf vil kunne bidra med den forventede gevinstrealisering i forbindelse med omstillingen av Forsvaret i perioden 2002 -2005. 10/25/2021 Offentlig IKT 31