NCS fargebeskrivelse og fargesystematikk Frode Inge Helland EN

NCS fargebeskrivelse og fargesystematikk Frode Inge Helland

EN VERDEN I FARGER MEN HVORDAN BESKRIVE DEM ?

EN UENDELIGHET AV FARGER Når vi ser rundt oss er der et tilsynelatende uendelig antall farger og nyanser. Mennesket kan skille rundt 10 000 – ti millioner farger. Betegnelser som azurblå, solgult, cirrusrødt, sandfarget osv. gir assosiative og svært upresise antydninger om hvilke farger vi henviser til HVORDAN SKILLE DEM ?

FARGESYSTEMATIKK Vi trenger en systematikk for å vurdere og beskrive fargenes utseende Vi behøver en systematikk som er visuell og et fargesystem som er perseptivt. ORDEN I KAOS

FARGEBESKRIVELSE Alle nyansene må forenkles til typiske eksempler som vi kan greie å holde fra hverandre. Forskere har fra 1700 -tallet arbeidet intenst for å forstå fargenes og lysets natur og sammenhengen mellom fargene og nyansene. FORENKLING

FARGER ER SUBJEKTIVE Vi oppfatter fargene nokså likt. De er subjektive – knyttet til virkemåten i vårt synsapparat. Mange dyrearter oppfatter bare et redusert fargespektrum (i midten). Andre har monokromatisk syn og oppfatter verden i svart hvitt. ULIKT FARGESYN

FARGER ER LYS Newton eksperimenterte med brytning av hvitt lys og offentliggjorde sine arbeider i 1710. Han viste at hvitt lys besto av en blanding av farget lys. Han ordnet dette fargespekteret i en sirkel. Newton betraktet fargene ut fra fysikkens lover. På den ene siden forsket man i fargenes natur, på den andre siden med å beskrive dem.

FLERE INNFALLSVINKLER Goethe utførte likedan utstrakte eksperimenter med lys og farger. Han viste at farger kan ha ulik natur. Han bygget sin fargesirkel av mot-farger, dem som fremkaller hverandre i øyets etterbilde. GOETHES FARGESIRKEL

FINNE ET SYSTEM De forskjellige fargesystemene forsøker å klargjøre forholdene mellom fargetonene og deres blandinger mot svart og hvitt. Det blir gjort med -fargesirkler -fargerekker -fargeregister -fargetonekart ULIKE ORDENSPRINSIPPER

ENDA EN FARGESIRKEL Her er Ewald Herings forsøk på å gi et anskuelig bilde av fargenes sammenheng. HERINGS FARGESIRKEL

EN UTVIDET SIRKEL Newton la de tonene med maksimal kulør ytterst i sirkelpereferien. De kulørsvake ble ordnet innover mot sentrum som var ukulørt. NEWTONS UTVIDEDE FARGESIRKEL

FARGEOVERGANGER Fargetonekart viser graderte fargeoverganger fra en farge til en annen – eller som her, mellom tre farger: RØD, BLÅ og GUL Vi møter denne tankegangen igjen senere med omdefinerte farger, en kulørt og to ukulørte. HEERINGS TRICHROMATISKE FARGETONEKART

KULEN Nesten alle tidens fargeteoretikere benyttet seg av geometriske modeller i arbeidet med å systematisere fargene. Runge arbeidet med å finne et tre-dimensjonalt system for å holde orden på fargene. RUNGES FARGESFÆRE

FARGEKROPPENS ANATOMI For å kunne beskrive både fargenes kuløregensaper og nyanseegenskaper i en helhetlig modell, må denne være utført i tre dimensjoner – en fargekropp. Fargekroppen bygges opp av nyansekart med de ukulørte fargene i sentrum, de lyseste øverst og de mørkeste nederst. MUNSELLS FARGEKROPP

FARGEKROPPEN Man kan tenke seg fargekroppen bygget opp av et antall fargesirkler. De lyseste er øverst og de mørkere nedover. De kulørsterke fargene ligger ytterst og de kulørsvakere innover mot vertikalaksen. Den midterste sirkelen har de mest kulørsterke fargene. Derfor er denne fargesirkelen den største i diameter. De mørkere og de lysere sirklene består av mer hvitt og/eller sort og er derfor mindre kulørsterke. De blir derfor mindre i diameter. FARGESIRKLENE IKKE LIKE STORE

FARGEKROPP En fargekropp kan ha en annen form enn kuleform. Denne er bygget opp av nyansetrekanter som står i en krets om vertikalaksen med hvitt øverst, sort nederst og maksimal kulør langs ekvator. DOBBELTKJEGLE

FRA KULØRT TIL UKULØRT Nyanseetrekanten har maksimalt chroma til høyre. Nyansene fordeler seg innover mot den loddrette, ukulørte aksen helt til venstre. Den består av en gråskala fra hvitt øverst og sort nederst. De øvrige nyansene fordeler seg jevnt mellom disse ytterpunktene. RUNGES IDE I NY DRAKT

FRA TO TIL TRE DIMENSJONER Her ser vi en enkelt nyansetrekant stilt på høykant i forhold til fargesirkelen - med den mest kulørsterke fargetonen på sirkelpereferien. Setter vi opp nyansetrekantene tilsvarende hver enkelt kulørtone i fargesirkelen, utgjør disse samlet en fargekropp FARGEKROPP

NYANSETREKANTEN Nyanseetrekanten behøver ikke være regelmessig – avhengig av kulørtonens egenskaper. Vi ser her at maksimal kulørthet ikke når helt ut i trekantspissen. Det betyr at denne fargen er mindre fargesterk enn for eksempel gult. Den mangler også en del av det delvis kulørte mot den ukulørte tonesøylen til venstre. ULIK KULØRSTYRKE En uregelmessig fargekropp vil derfor riktigere kunne fremstille forholdet mellom de ulike kulørtonene.

UTEN GEOMETRI Nyansekartet til Munsell som her er vist, har forkastet geometrien som ordnende system. I stedet har han latt nyansenes innbyrdes egenskaper bestemme plasseringen. Her de mørkeste nyansene nederst og de lyseste øverst. De mest kulørsterke nyansene ytterst. Munsell fargekropp vil derfor være uregelmessig og direkte gjenspeile egenskapen og sammenhengen mellom kulørtonene og deres nyanser. UREGELMESSIG FORM

DET ORDNENDE GRUNLAG Fargesirkelen er det grunnleggende ordnende prisipp for alle systemer. De mest kulørsterke tonene danner sirkelpereferien. DET FELLES UTGANGSPUNKT

MANGE SYSTEMER GOETHES FARGESIRKEL ITTENS FARGESIRKEL NCS KULØTONEKRETS

HVILKEN ER RIKTIG? Ittens primærblå inneholder for mye rødt til å ligge på sirkelens venstre side. Hans primærrød inneholder for mye gult til å ligge under midten på sirkelens høyre side. Fordelingen er foretatt i forhold til subtraktiv standard cyan, magenta og gult. KROMATISK FARGEFORDELING 1

HVILKEN ER RIKTIG? Ostwalds farger vil også bli forskjøvet i forhold til subtraktive standard primærfarger. Munsells plassering får bare mindre justerimger. NCS’ kulørtonekrets har en tilnærmet perfekt kromatisk fordeling på fargesirkelen – eller rettere kulørtonekrets. KROMATISK FARGEFORDELING 2

ELEMENTÆRFARGENE NCS bruker en firedelt fargesirkel basert på elementærfargene gult rødt blått grønt og sekundærfargene rødlig gult blålig rødt grønnlig blått gullig grønt NCS KULØRTONEKRETS

KULØRTONEEGENSKAPER Kulørtonekretsen ble gitt intervaller på 10% - 40 kulørtoner. Kretsen er delt opp i fire kvadranter: Gulaktige farger Rødaktige farger Blåaktige farger Grønnaktige farger EN VERDEN AV FARGER

ANALYSE AV FARGE Her er kulørtonene gruppert etter sine mest karakteristiske trekk – eller hovedegenskaper: Hvitheten dominerer. Gulheten dominerer. Rødheten dominerer. Sortheten dominerer. Blåheten dominerer. Grønnheten dominerer. I tillegg til disse seks hovedegenskapene kan vi regne en gruppe kulørtoner som ikke hører hjemme i noen av disse gruppene: HOVEDEGENSKAPER Ingen karakteristisk hovedegenskap.

ANALYSE AV FARGE Her er nyansene gruppert etter sine mest karakteristiske trekk – eller hovedegenskaper: Kulørtheten dominerer. Hvitheten dominerer. Sortheten dominerer. NYANSEEGENSKAPER

NYANSEOMRÅDENE ( loddrett ) 1. Lysegrå, tonede områder. 2. Bleke farger. 3. Klare, sterkt kulørte farger. 4. Dype, sterkt kulørte farger. 5. Dunkle farger. 6. Mørkegrå, tonede farger. 7. Mellomgrå, svakt kulørte farger. VESENSFORSKJELLIGE NYANSEOMRÅDER

KULØRTONEOMRÅDENE 1. Grønnaktige gulfarger. 2. Rødaktige gulfarger. 3. Gulaktige rødfarger. 4. Blåaktige rødfarger. 5. Rødaktige blåfarger. 6. Grønnaktige blåfarger. 7. Blåaktige grønnfarger. 8. Gulaktige grønnfarger.

FRA NYANSE OG TALL På samme måten kan vi beskrive hver enkelt nyanse i en nyansetrekanten Sort-hvitt aksen SW deles inn i intervaller på 10%. På samme måte inndeles aksene SC og WC i intervaller på 10% Vi kan derfor si det slik om den avmerkede nyansen: Nyansen er 20% sort ULIK KULØRSTYRKE 30% kulørt

FRA KULØRTONER TIL BOKSTAVER OG TALL På kulørtonekretsen er der avmerket en rødfarge. Den består av en pigmentblanding på 10% Gult og 90% rødt. Betegnelsen blir da: Y 90 R (vi vet at gult + rødt skal bli 100%, så vi behøver ikke å skrive v 10%. Det er derfor nok med Y 90 R) FRA FARGER TIL BOKSTAVER OG TALL