Nasjonal transportplan 2022 2033 i vente p Stortingets

Nasjonal transportplan 2022 -2033 - i vente på Stortingets behandling Arve Høiberg Hovedutvalgsleder 27. mai 2021 Ny fylkeskommune, Nye muligheter

Uttalelse til Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2022 -2033: • • Inter. City – Vestfoldbanen må prioriteres Vintersikker E-134 må på plass Fylkesveinettet er avgjørende for å styrke distriktene Byområdene må styrkes

Fylkeskommunen har i tillegg følgende innspill til øvrige tiltak: • • • Det er behov for trafikksikkerhetstiltak og tilrettelegging for tømmertransport/modulvogntog på rv. 41 Tiltak som sikrer god avvikling på trafikk til/fra Sandefjord lufthavn Torp og Larvik havn må gis prioritet. Sandefjord lufthavn Torp er en viktig regional lufthavn Utbygging av E 18 gjennom fylket må fullføres uten forsinkelser Infrastruktur på jernbane i transportkorridor 3 Oslo-Stavanger, med forbindelse til utenlandskorridoren (U 3) over Jylland, må utbedres. Sørlandsbanen er en svært viktig jernbanestrekning. Banen må utvikles for å sikre god regularitet, og for å kunne betjene lengre togsett. Oppstart av sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (Grenlandsbanen) må skje slik som angitt i gjeldende NTP (2018 -2029). Det må etableres ny tømmerterminal ved Nordagutu i Telemark. Det må sikres jernbanetilknytning til havnene i Larvik og Grenland. Staten må sørge for gode og forutsigbare økonomiske rammevilkår for Torp og Notodden Kopstad godsterminal må få krysstilknytning til E 18. Fortsatt er det områder uten tilstrekkelig kapasitet på bredbånd og med dårlig mobildekning. Det må tas stilling til framtidige planer for Tinnosbanen i NTP.

NTP –Store tall 1200 mrd –Hvorav 1076 mrd i statlige midler og 123 mrd i bompenger 510 mrd til riksveier 52 mrd til fylkesveier 393 til jernbane 33 mrd til kystforvaltning 80 mrd tiltak i byområdene, hvorav 10 mrd til de 5 minste av 9 utvalgte 5 mrd til lufthavner 3 mrd til satsing på vers av transportsektorene Men husk: over 12 år

Porteføljestyring «Regjeringen vil innføre porteføljestyring slik at virksomhetene underveis i planperioden kan foreslå rekkefølge og omfang på prosjekter og tiltak som gjennomføres innenfor rammen av Nasjonal transportplan 2022– 2033. Dynamikken med optimalisering og porteføljestyring gir transportvirksomhetene klare føringer om å oppnå mer for pengene. » Hva betyr dette for oss? Og hvordan kan vi sikre at transportetatene tar valg på tvers av våre ønsker?

Er vi tjent med «billige» veier og jernbane? Hvor kommer vi inn i prosessen?

Optimalisering Kilde: Varden Kilde: NRK For hvem? For de som suser forbi eller vi som skal leve med konsekvensene?

Hva med bompenger? � � � sikre lokal forankring til bompenger, et enhetlig takstsystem og begrense fordyrende særordninger legge til rette for at bompengetakster i større grad gjenspeiler samfunnsøkonomiske kostnader ved transport ta hensyn til teknologisk utvikling, endrede behov og internasjonale drivkrefter i utviklingen av et framtidsrettet innkrevings- og takstsystem vurdere om det er aktuelt å gå mer i retning av veiprising ha økt vekt på bompengers påvirkning på lønnsomheten i prosjekter samt innføre en samfunnsøkonomisk finansieringstest.

10. 5. 2 Fastsettelse av bompenger i nye veiprosjekter Ved planlegging av nye veiprosjekter i andre seksårsperiode ses den totale bompengebelastningen i et område under ett, spesielt for strekninger inn mot og i byområder. Dette er viktig for å ivareta legitimiteten til bompengeinnkrevingen.

Bompenger er et sentralt virkemiddel i bypolitikken • Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål. • Både sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å finne et nivå som opprettholder legitimitet for å kreve inn bompenger. • I bypakker er det åpnet for et mer fleksibelt takstsystem ved at takster kan varieres etter tid på døgnet og differensieres etter miljøegenskaper ved kjøretøyet. Det gir mulighet for å styre trafikken slik at kapasiteten i eksisterende anlegg utnyttes bedre.

Regjeringen fortsetter satsingen på byvekstavtaler • Byvekstavtalene er langsiktige og omfatter både vei-, kollektivtransport-, sykkel- og gange- og arealtiltak. • De bompengefinansierte bypakkene inngår i byvekstavtalene. • Samlet er det forutsatt om lag 80, 1 mrd til byvekstavtalene i de 9 byområdene • 10 mrd kr til 5 nye byvekstavtaler – inklusiv Grenland

Samarbeid om areal- og transportutviklingen • Arealutviklingen er et viktig premiss for å skape gode byer og må virke sammen med transportpolitikken. • Regjeringen har forventninger til den kommunale og regionale planleggingen, og at det planlegges for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. • Behov for bredt sammensatte og langsiktige tiltakspakker som er tilpasset det enkelte byområdet. Nytt fylkeshus på rett plass – i sentrum, ved knutepunkt! • Regjeringen vil bygge videre på etablerte samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og staten om areal- og transportutviklingen.

Men husk alltid Nasjonal transportplan er kun en stortingsmelding, ikke en proposisjon Og Allerede nå starter arbeidet med ny melding, som Stortinget skal behandle om 4 år ……

Hva handler i hovedsak NTP om for Grenlandsrådet? Fylkesveier på bedringens vei? Bedre farled i Kragerø og til Herøya? Byvekstavtale som peker fremover eller på stedet hvil? Togstopp i Skien, Grenlandsbanen og avklaring av Porsgrunn stasjon? Eller Ferdigstillelse og høyt tempo på bygging av E 18 gjennom Porsgrunn, Bamble og Kragerø? Og Ny Rv. 36 gjennom Porsgrunn og Skien?

Prioritering av Rv 36 fra Skjelsvik til Skyggestein i NTP • Kostnadsramme: 5, 3 mrd. kroner • Regjeringen forutsetter om lag 50% finansiering fra bompenger. • Kun oppstart i første periode, hovedfinansiering fra 2028 -2033. • Planarbeidet er i gang - vil ta tid å avklare løsning • Sentralt prosjekt i ny bypakke/byvekstavtale

Rv. 36 – Prosess og dilemmaer Hva kan vi allerede nå se av dilemmaer i forhold til ny rv. 36 gjennom Grenland? Og Er det problemstillinger, som andre byområder har fått ved et slikt stort statlig infrastrukturtiltak?

Hvordan finne den riktige løsningen for rv. 36 i en helhetlig tiltakspakke? Utforming, plassering og pris… Hvordan ivareta nullvekstmål? Balanse mellom økt vegkapasitet og restriktive virkemidler. Hvordan flytte trafikk fra fv. 32 og dagens rv. 36 til ny veg? Kryssløsning med E 18 viktig. Må tenke framkommelighet i byområdet på en ny måte.

Hovedmål Bystrategi Grenland og belønningsavtale 2021 -2024: Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløsninger I Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft

Helhetlig virkemiddelbruk må til for å nå målene Men løsningen for rv. 36 som enkelttiltak er svært avgjørende for måloppnåelse.

Videre prosess for ny bypakke og byvekstavtale Bypakke fase 1 Videreføring Forberedelser lokalt vedtak oppstart rammer lokalt vedtak strategi og grunnlag St. prp. Avklaring av byvekstavtale? 2021 2022 KS 2 2023 lokalt vedtak ATP Grenland Stortingsvedtak ny St. prp. 2024?

Så…. . Hvordan jobber vi mot Storting, departement og ikke minst, -mot transportetatene for å nå våre mål