Nasjonal handlingsplan for friluftsomrder Hva planen skal inneholde

Nasjonal handlingsplan for friluftsområder Hva planen skal inneholde og forventninger til fylkeskommunene Erlend Smedshaug, seniorrådgiver Værnes, 6. september 2011 Foto: Marianne Gjørv

Innhold • Bakgrunnen for planen • DN og fylkeskommunenes rolle i utarbeidelse av planen • Innhold i planen ü Statusdelen ü Utviklingsdelen • Tidsramme 2 Foto: Marianne Gjørv

Bakgrunnen for planen Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for sikring og tilrettelegging av friluftsområder, med tilhørende ferdselsårer. 3 Foto: Samfoto

Handlingsplanen skal synliggjøre og dokumentere dagens status for de statlig sikrede friluftsområdene, og utrede og vurdere behov og strategi for videre satsing med å sikre og tilrettelegge områder for friluftsliv. 4

• Statlig sikrede friluftsområder er områder som er varig sikret for allment friluftsliv ved erverv eller servituttavtale, med statlig medvirkning. • Videre omfattes områder som er avtalesikret for en periode på minst 40 år med statlig medvirkning (i hovedsak turveier). • Statlig eide områder som har fått ny bruk som friluftsområder (for eksempel tidligere forsvarseiendom og areal eid av Kystverket). 5

Det er nå mer enn 2300 områder som faller inn under begrepet statlig sikrede friluftsområder. 6

DN og fylkeskommunenes rolle i utarbeidelse av planen • Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvaret for å utarbeide handlingsplanen, i nært samarbeid med fylkeskommunene. Berørte direktorater og friluftslivsorganisasjoner skal også involveres. • Fylkeskommunene har en viktig og sentral rolle i arbeidet, i kraft av den rollen fylkeskommunene har for de statlig sikrede friluftsområdene. – Hver fylkeskommune gir beskrivelser og vurderinger om status og behov innen sitt fylke 7

DN og fylkeskommunenes rolle i utarbeidelse av planen • Fylkeskommunene forutsettes å samarbeide med friluftsrådene, kommunene og frivillige organisasjoner i sitt arbeid med planen. • DN vil være faglig rådgiver for fylkeskommunene. • Miljøverndepartementet (MD) har det overordnede ansvaret for planen, i samarbeid med berørte departementer. MD og DN vil ha en jevnlig dialog i arbeidet med planen. 8

Innhold i planen Planen skal inneholde en statusdel og en utviklingsdel. 9 Foto: Marianne Gjørv

Statusdelen • Statusdelen skal beskrive dagens situasjon i de enkelte fylker når det gjelder statlig sikrede friluftsområder. • For hvert fylke må det oppgis hvilke statlig sikrede friluftsområder som er i fylket. • Hver fylkeskommune må også gi en samlet beskrivelse av friluftsområdene i fylket. 10

Viktige punkter i en slik beskrivelse vil være: • nærhet til befolkningskonsentrasjonene • grad av bruk • hvilke typer friluftsområder som er sikret • hvilke brukergrupper områdene har • hvor i fylket områdene ligger • om områdene har viktige naturtyper eller rødlistede arter, jf. rødlisten for naturtyper i Norge eller rødlisten for arter 11

Statusdelen: ferdselsårer • Hovedfokus vil være atkomst/ferdselsårer til friluftsområdene, og eventuelt ferdselsårer mellom der det er naturlig og hensiktsmessig. • Bakgrunnen for dette er først og fremst å kartlegge om tilgangen til de statlig sikrede friluftsområdene er tilfredsstillende. • DN vil sammenfatte og systematisere fylkeskommunenes beskrivelser og vurderinger. 13

I statusdelen vil DN også omtale annet areal som er viktig for allment friluftsliv, og som er gitt spesiell beskyttelse, for eksempel gjennom plan– og bygningsloven eller som verneområde etter naturmangfoldsloven 14 Foto: Øivind Dannevig

Utviklingsdelen • På bakgrunn av statusdelen skal direktoratet utarbeide en utviklingsdel. • I utviklingsdelen skal det foreslås strategier, prioriteringer og tiltak for det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av statlig sikrede friluftsområder. • En viktig del av arbeidet er å kartlegge behov når et gjelder sikring av nye friluftsområder, og hvilke prioriteringer som bør gjøres. 15

Utviklingsdelen • Da de statlig sikrede friluftsområdene er meget forskjellige både i forhold til størrelse, beliggenhet, type bruk, grad av bruk og hvilke friluftslivsverdier de har, vil behovet for tilrettelegging variere sterkt. • Noen områder har sin verdi nettopp fordi de har liten eller ingen tilrettelegging, mens andre områder, for eksempel mange rekreasjonsområder i strandsonen, vil kunne øke sin bruksfrekvens og verdi som friluftsområder med ytterligere tilrettelegging. 16

• Fylkeskommunenes vurderinger i statusdelen skal knyttes opp mot prioriteringer innenfor friluftsliv på nasjonalt nivå. • Dette gjelder særlig i forhold til hvilke type friluftsområder som skal ha høy prioritet og hvilke befolkningsgrupper som skal ha særlig fokus i forhold tilrettelegging for friluftsliv, herunder hvilke preferanser disse gruppene har. 17

• DN vil ha hovedansvaret for å skrive utviklingsdelen, men også utforming av denne delen av planen vil skje i nært samarbeid og dialog med fylkeskommunene. • Friluftslivsorganisasjoner, relevante direktorater med flere vil også bli involvert i arbeidet med utviklingsdelen. 18

DN skal i arbeidet med utviklingsdelen også vurdere andre virkemidler enn statlig sikring av friluftsområder, -for eksempel bruk av naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, og eget vern av særlig viktige friluftsområder, jf. bestemmelsen om slikt vern i markaloven for Oslomarka 19 Foto: Heidi Sørensen

Tidsramme Ø Direktoratet sender utkast til handlingsplanens statusdel til departementet i januar 2012. Ø Utkast til komplett handlingsplan sendes departementet i desember 2012. Ø Siktemålet er regjeringsbehandling av handlingsplanen våren 2013. 20 Foto: Samfoto

Lykke til med arbeidet! 21