n 1 Innledning Del I CANNABISKULTUREN 2 Symboler

n 1. Innledning Del I CANNABISKULTUREN 2. Symboler, ritualer og fortellinger 3. En fleksibel og formbar kultur 4. Utbredt men annerledes Del II CANNABISØKONOMIEN 5. Smuglere og stordealere 6. Dealer og venn 7. Dyrking av marihuana Del III HELSE, MARGINALISERING OG POLITIKK 8. Medisinsk cannabis 9. Hvorfor cannabis er farlig 10. Veier videre

Life time ever cannabis use. Longitudinal population-based data, age span 15 -28

Er cannabis normalisert? n n n Stort innslag av forsvarstaler og legitimeringer indikerer et stigma Kommentarer som ”alle røyker nå”, ”det er helt normalt” ble ofte framsatt med en intensitet som tydet på stigma. De forsvant også etter hvert som vi kom mer i dybden på hasjrøykernes fortellinger. Det eksisterer fremdeles en markant cannabiskultur. Derfor er normalisering et dårlig begrep for å fange cannabis i dagens samfunn. Subkultur løsrevet fra ”grupper”: En subkultur er en samling ritualer, narrativer og symboler. De kretser rundt bestemte forestillinger om verden og er ofte knyttet til generelle kulturelle strømninger i samfunnet. Personer og grupper internaliserer og kroppsliggjør i større eller mindre grad deler av subkulturen. De utnytter den også, i kreative iscenesettelser av seg selv.

Symbol – Cannabis sativa

Ritualer n n n Det forventes at alle som har cannabis legger i potten og deler. Jointen eller pipa sendes rundt til alle som er til stede. Å røyke cannabis sammen innebærer en forpliktelse til videre sosial interaksjon.

Cannabiskulturens fortellinger n n n n Et avslappet syn på livet Stenger ute det trivielle Ikke-vold Sammenligninger med alkohol ”Organisk”, naturlig Åpner sinnet Overlegen kunnskap Avslører storsamfunnet

Slang n n n Slang kan vise til hvor stoffet kommer fra, slik som «afghan» , «marokk» og «nepal» . Andre ord viser til kvalitet eller utseende, slik som «sorting» , som er seig, oljete og svart, «tørrokk» som er dårlig hasj, eller bare «brunt» . Slanguttrykk kan også vise til tidspunkt på dagen cannabis blir brukt, som «nattings» eller «mornings» eller til effekter bruken hadde: «Matis» var når hasjrøykere fikk «matkick» , og «pratis» når de ikke klarte å slutte å snakke. Reflekterte også subkulturell tilknytning: som «weed» og «spliff» og «puffe» for de som var opptatt av hip-hop. Begreper som «shit» , «rev» , «tjall» , «bønne» , «fjern» , «skev» , «stein» og «høy» dominerte likeve fremdeles. Illustrerende for en mer generell tendens.

1960 -70 tallets kulturelle strømninger

1960 -70 tallets kulturelle strømninger n ”Å røyke hasj er en måte å være frik på. En måte å være på utsiden av samfunnet. Jeg tror veldig mange som røyker har et forhold til at man er på utsiden. Jeg føler det er litt nihilisme og eskapisme inne i bildet der selvsagt. Men også det at man ikke har lyst til å ta del av mainstreamkulturen i kapitalismen. Leste en plass at de aller fleste stonere er autentiske og antikapitalister som nekter å bli kjøpt av systemet. Jeg tror dette er en veldig viktig del av selvbildet blant stonere”. (Knut) n Cannabiskulturen er tett på fortellingene i 60 -70 tallets sosiale bevegelser – ikke-vold, ”naturlig”, opprør, samhold osv. n Hasjrøykernes dilemma er at store deler av økonomien styres etter helt andre prinsipper.

Todelt produksjon: smuglet hasj og hjemmedyrket marihuana

Vertikal og horisontal organisering av hasjøkonomien n n n Produsenter Eksportører Smuglere Importører Stordealere Dealere Hjelpere

Ole: Jeg bare spurte en kompis om han kunne skaffe noe til meg også. Så kjøpte han noe ekstra når han var og handla. Når du kjøper mer og de blir lei av å gå for deg, da får du telefonnummeret og spør selv. De setter deg i kontakt. Intervjuer: Tok de penger for å kjøpe for deg? Ole: De la ut og så fikk de penger av meg. Jeg bodde jo med dem i kollektivet, så det var ikke så vanskelig å avtale, gi fra seg Penger og sånt. Intervjuer: De tok ikke noe ekstra for det? Ole: Nei. Dette var kamerater som jeg hang med hver dag. Alt annet ville blitt dumt.

Spenning mellom kultur og økonomi Det ble veldig businessrelatert. Jeg hater alle pengene som forsvinner. Jeg vet ikke hvor de havner, sannsynligvis i lommene på en eller annen slimål en eller annen plass – som ikke er stoner, bare er businessmann. Det handlet også om at jeg ikke følte meg som en businessmann. Det går ikke å være businessmann når du er antikapitalist

Spenning mellom kultur og økonomi n n I store deler av cannabisøkonomien er det nærmest profittabu, ingen vold og bare ”venner” som ”hjelper” hverandre. Cannabisens symbolske mening er båret fram av svært ressurssterke grupper. Import og distribusjonen er det derimot mer marginaliserte og kriminelle nettverk som står for.

Sosial avhengighet av cannabis n Nære venner er hasjrøykere Utvidete nettverk (‘weak ties’) består av hasjrøykere Cannabis er en sterk markør av gruppetilhørighet n Dette risikerer hasjrøykere å miste når de slutter n n

Kulturell avhengighet av cannabis n Investert mye av identiteten i ideologien Henger tett sammen med andre deler av verdenssynet (homologi) Subkulturell kapital (Thornton) Fellskap, samhold, fascinerende annerledeshet n Alt dette forsvinner når de slutter å røyke n Problematisk kultur: Delvis passifiserende, dyrker det ‘avslappede’, kritisk til ‘a-4 -livet’ inkludert jobb, utdanning etc. Sammen med effektene av stoffet en dårlig kombinasjon n

Økonomisk avhengighet av cannabis n Trenger penger Kan ‘røyke gratis’ Dette spillet/jobben de kan Status og posisjon som kommer med salg n Alt dette forsvinner når de slutter å selge n Den største faren ved bruk av cannabis er å veves inn i den illegale økonomien. Høyt sammenfall mellom røyking og straff, øker igjen sannsynlighet for annen marginalisering. Ond sirkel. Blir involvert i en svart økonomi drevet av tunge kriminelle nettverk. n n

Konklusjon n n Viktig å forstå hvorfor folk bruker cannabis Viktig å ta deres eget perspektiv på alvor, samt utfordre sitt eget En delvis passifiserende kultur og en stor svart økonomi er et av de største problemene med cannabis Dette er kulturelle og politiske skapte problem og ikke knyttet til en egenskap ved stoffet
- Slides: 18