Myelomatose Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus
Myelomatose Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Bristol 6/10 -2015
Oversikt § Grunnleggende om blod og benmarg § Fakta om myelomatose
Blodceller • De fleste blodcellene produseres i den røde benmargen inne i knoklene våre
Benmargsundersøkelse
Normalt benmargsutstryk
RØDE BLODCELLER § § § Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen. Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2, 4 millioner celler per sekund for å erstatte de som dør. Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin, som produseres i nyrene.
NØYTROFILE GRANULOCYTTER § § 40 -75 % av de hvite blodcellene levetid på 2 -3 dager Frigis fra benmargen > 1 million per sekund Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og spiser bakterier
LYMFOCYTTER § § B-lymfocytter og T-lymfocytter. Reagere på mikroorganismer De strukturene lymfocyttene reagerer på kalles antigen § Et antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks. bakterie) har mange forskjellige antigen B- og T-lymfocyttene har reseptorer i cellemembranen som kan gjenkjenne antigen, disse kalles hhv B- og T-cellereseptor
Plasmaceller § § § Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserende B-lymfocytter. De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter.
Immunglobuliner (antistoffer) § Normale plasmaceller produserer immunglobuliner (antistoffer) som vi behøver for å bekjempe infeksjoner § Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å forme et helt immunglobulin. § Immunglobulinene formes av en av fem ulike typer tunge kjeder (Ig. G, Ig. A, Ig. M, Ig. D og Ig. E) og en av to typer lettekjeder, nemlig kappa eller lambda.
Myelomatose § § en klon med plasmaceller som er blitt syke Mulige risikofaktorer § § § Toksiske kjemikalier Stråling Forskjellige virussykdommer Liten økt familiær risiko Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer
Mitose
Cytogenetikk § § Man finner som regel cytogenetiske forandringer i de syke plasmacellene Vanlige forandringer § § § t(4; 14) del 13 del 17 t(11; 14) t(6; 14)
M-komponent § § Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose. M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene. Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør. Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall
Serum Proteinelektroforese I blodet finnes det et utall med forskjellige proteiner Disse blir ved elektroforesen delt inn i flere fraksjoner. De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra hverandre i struktur og elektrisk ladning. Derfor vil de forme en større symmetrisk sone M-komponenten er produsert av en klon med plasmaceller, derfor er alle molekylene identiske og har samme elektriske ladning, de vil derfor synes som en ”spike” i gammasonen
Bensykdom Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion, whereas dickkopf 1 (DKK 1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.
Mulige symptomer § Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt § Smerter fra skjelett – patologiske frakturer § Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet § Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i urinen
Kriterier for diagnose og behandling ≥ 10% plasmaceller i vev i eller utenfor benmarg samt et kriterium nevnt nedenfor som kan relateres til dette – C Hypercalcemi. – R Nyresvikt. – A Anemi. – B Skjelettsykdom. En eller flere osteolytiske lesjoner påvist ved lavdose CT eller røntgen. Markører som hver for seg indikerer at 80% utvikler organskade innen 2 år. – 60 % plasmaceller i beinmargen – ratio serum kappa/lambda eller lambda/kappa ≥ 100 – >1 fokal lesjon på MR (MR begrenses til columna)
Epidemiologi • Rundt 300 nye pasienter i Norge per år ~100 pas < 65 år ~200 pas > 65 år • Median alder 72 år
- Slides: 21