Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMBs rolle

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern • • • BMB’s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter brann

Hva er BMB Opprettet i 1981 med formål: Spre informasjon om mur- og betongproduktenes fortrinn innen bygningsmessig brannvern. Bak BMB står: Norcem, Optiroc (Norsk Leca), FABEKO Norsk fabrikkbetongforening, Mur- Sentret og Betongelementforeningen. Adresse: Bygdøy allé 19, 0262 Oslo tlf 22 55 39 88 / fax 23 27 12 01 BMB ledes på deltid av Bjørn Vik. BMB aktiviteter de siste årene: • • Brannspredning i rekkehus Frekke mediaoppslag BMB nyhetsbrev Prosjekteringsanvisning Mur og betong i bygningsmessig brannvern BMB hjemmeside på Internett: www. brannmurbetong. no Være synlig i media og i BA-bransjen SINTEF-prosjekt ”Beregning av brannsikkerhet i bygninger” Foredragsvirksomhet

Mur og betong brenner ikke!

Bygningsbranner 1994 -2000

ANTALL BOLIGBRANNER År Enebolig Rekkehus Blokk 1995 1164 209 430 1996 1248 202 522 1997 1142 174 485 1998 1015 165 452 1999 1130 184 450 2000 1054 164 422

Brannskadeerstatning fra norske forsikringsselskaper 1994 -2000

Bygningsbranner, brannårsaker i % • Påsatte branner og ukjente brannårsaker er i vekst

Ubrennbart Mur og betong brenner ikke! - Lar seg ikke tenne på - Bidrar ikke til brannbelastningen Høy varmekapasitet - Varmeinntrengning skjer langsomt - Absorberer varme, redusert brannutviklingshastighet Enkle, lite sammensatte konstruksjoner - Enkle detaljer gir få feil Stor bæreevne og mekanisk motstandsevne - Stor bestandighet i bruk, som varer over tid - Bibeholder sin bæreevne svært lenge under brann - Tåler ”juling” under brann Kan ofte rehabiliteres etter brann - Mye av tverrsnittet ubeskadiget, høy restkapasitet

Brannmotstand av betongvegger, bærende (R) og bærende brannskillende (REI) Minste dimensjoner av veggtykkelse t (mm) og armeringsdybde a (mm). Iht. NS 3473. Slankhet lk/t 25 Brannmotstand i minutter Utnyttelsesgrad mfi = 0, 35 Eksponert på en Eksponert på to side (REI) sider (R) Utnyttelsesgrad mfi = 0, 70 Eksponert på en side (REI) Eksponert på to sider (R) 30 100 / 10* 120 / 10* 60 110 / 10* 120 / 10* 130 / 10* 140 / 10* 90 120 / 20* 140 / 10* 140 / 25 170 / 25 120 150/ 25 160 / 35 220 / 35 180 / 45 200 / 45 210 / 55 300 / 55 240 230 / 60 250 / 60 270 / 70 360 / 70 * Armeringsoverdekning kan styres av andre krav

Brannmotstand av betongplater (REI) d Minste dekketykkelse (d) og armeringsdybde (a) iht. NS 3473. Fritt opplagte plater Brannmotstand i minutter 30 60 90 120 180 240 Platetykkelse d (mm) 60 80 100 120 150 175 Enveisplater armeringsdybde a (mm) 10 20 30 40 55 65 Toveisplater ly/lx 1, 5 armeringsdybde a (mm) 10 10 15 20 30 40 1, 5 ly/lx 2, 0 armeringsdybde a (mm) 10 15 20 25 40 50 Kontinuerlige plater Brannmotstand i minutter 30 60 90 120 180 240 Platetykkelse d (mm) 60 80 100 120 150 175 Enveisplater, armeringsdybde a (mm) 10 10 15 20 30 40

Eksempel på bruk av mur og betong i bygningsmessig brannvern Skillevegg mellom rekkehusleiligheter

Bruk av mur og betong gir enkle bestandige løsninger Detalj ved tak Brannseksjonerende vegg ført gjennom og over brennbart tak er enkelt og gir størst trygghet Avslutning i takplan krever større aktsomhet, men er fortsatt relativt enkelt. Fra Byggdetaljblad 524. 302

Detalj ved yttervegg Avslutning mot yttervegg krever aktsomhet mhp. flammespredning via kledning Fra Byggdetaljblad 524. 302 Brannseksjonerende vegg ført gjennom brennbar yttervegg er enkelt og gir størst trygghet

Betongelementbygg har gode branntekniske Gode anvisninger i: egenskaper Spesiell fokus på: Tynne tverrsnittsdimensjoner Armeringsmengde og overdekning Oppleggsdetaljer Fuger og sammenføyningsdetaljer

Betongelementer kan lett tilpasses alle brannkrav. Alt som må endres er betongtykkelser og overdekning. Eksempel på brannklasser:

Feil ved brannskiller, sjekkliste • • for store brannceller smittefare i innvendige hjørner fare for vertikal spredning ventilasjon fra korridor til andre brannceller- åpninger oppfôrede tretak kabelgjennomføringer branndører - innsetting - vedlikehold plast avløpsrør

Anslag på avvik avdekket ved kontroller av FG-godkjente sprinkleranlegg (Mostue 2000) Størrelse på avvik i forhold til krav Stor (dvs stor sannsynlighet for at alt går galt ved brann) Andel anlegg med avvik 10 -20 % Middels (dvs avvik som vil medføre godt merkbare konsekvenser ved brann) 40% Små 90% Må ikke glemme dette når man vurderer pålitelighetsestimatene på 92 -97 % !!

Brannskader på mur og betongkonstruksjoner, rehabilitering etter brann Hva skjer med mur, betong og armering ved brann? Viktige valg og vurderinger ved rehabilitering etter brann

Tommelfingerregel for beregning av temperatur i betongtverrsnittet under brann: Temperaturen synker 50°C for hver 5 mm innover i tverrsnittet

Monolittiske konstruksjoner gir mulighet for spenningsomlagring Upåvirket overkantarmering overtar lastbæring ved spenningsomlagring Armering varmes opp og bærrevnen avtar. Nedbøyning gir økt brannsikkerhet og motstandstid !

REHABILITERING AV BETONGKONSTRUKSJONER ETTER BRANN Følgende observasjoner bør være registrert ved skadevurderingen: – – – – – Brannforløp, branntid. Spredningsforløp, avdekking av svake punkter i brannskiller. Omfang av slokkeinnsats (vann, andre slokkingsmidler). Skader på innredning og materialer i bygningen, som kan gi indikasjoner på oppstått maksimaltemperatur under brannen. Bygningens geometri, åpninger og konstruksjonsmaterialer. Konstruksjonsskader forårsaket av varmepåvirkning. Konstruksjonsskader forårsaket av temperaturbevegelser. Røykskader. Sekundære skader. Skader på omgivelsene.

Rengjøring: Fjerne syre og belegg og løs betong. Høytrykkspyling, sandblåsing, hugging. Tilleggsarmering: Basert på prøvning og statiske beregninger.